Gamlebyen (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: <onlyinclude>'''Gamlebyen''' er et område i den østlige delen av Oslo sentrum. Det grenser mot Ekebergåsen, Grønland (Oslo), Galgeberg (Oslo) og Bjørvika, og er d...)
 
m (Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»)
(45 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''Gamlebyen''' er et område i den østlige delen av [[Oslo]] sentrum. Det grenser mot [[Ekebergåsen]], [[Grønland (Oslo)|Grønland]], [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] og [[Bjørvika]], og er det opprinnelige sentrum i byen.  
<onlyinclude>{{thumb|Gamlebyen Oslo 1860.jpg|I 1860 var det fortsatt bare spredt bebyggelse i Gamlebyen.}}
'''[[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]''' er et område i [[Bydel Gamle Oslo]] i den østlige delen av [[Oslo]] sentrum. Det grenser mot [[Ekebergskrenten]], [[Grønland (Oslo)|Grønland]], [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] og [[Bjørvika]], og er det opprinnelige sentrum i byen. Levninger av [[Middelalderens Oslo]] er flere steder synlige, og kjemper om oppmerksomhet med kulturminner fra senere perioder. </onlyinclude>


Oslo feiret sitt tusenårsjubileum i [[2000]], men [[arkeologi]]ske undersøkelser tyder på at byen er enda noen år eldre. Bybebygggelsen oppstod antagelig i andre halvdel av [[900-tallet]].
==Middelalderen==


I [[1299]] ble Oslo landets hovedstad. [[Håkon V Magnusson]] hadde vært [[hertug]] i området og hadde sitt sete i Oslo, og da han fikk kongsmakt valgte han å fortsette å bo der. Man finner ruiner fra denne tiden i Gamlebyen. Både kongsgården med [[Mariakirken (Gamlebyen)|Mariakirken]] og [[Clemenskirken (Oslo)]], og [[bispeborgen (Oslo)|bispeborgen]] og [[Hallvardskatedralen]] har satt spor etter seg. Det er også rester av noen av de gamle gateløpene.
{{utdypende artikkel|Middelalderens Oslo}}


I [[1624]] ble Oslo rammet av en omfattende [[bybrannen i Oslo 1624|bybrann]]. Kongen bestemte at byen skulle gjenreises på den andre siden av Bjørvika, med sentrum i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Den fikk da navnet Christiania etter etter [[Christian IV]]. Det gamle sentrum var fortsatt kjent som Oslo, men mye tider på at man allerede kort tid etter flyttingen av byen begynte å bruke betegnelsen Gamlebyen. Da Oslo fikk tilbake sitt gamle navn i [[1925]] ble Gamlebyen det offisielle navnet på bydelen.</onlyinclude>  
<onlyinclude>Oslo feiret sitt tusenårsjubileum i [[2000]]. Det er usikkert når byen egentlig ble grunnlagt, men [[arkeologi]]ske undersøkelser tyder på at bosetningen i området er enda noen år eldre enn bydannelsen. Den oppstod antagelig i andre halvdel av [[900-tallet]], og ble etterhvert mer bymessig. Omkring midten av [[1000-tallet]] ser [[Oslo kongsgård]] ut til å ha blitt grunnlagt, og på denne tid virker det tydelig at Oslo hadde blitt en by.
'
 
Det finnes noe bevart bebyggelse fra [[1700-tallet]], med [[Oslo Ladegård]] og [[Saxegården (Oslo)|Saxegården]] som de mest kjente bygningene. Førstnevnte står på ruinene av bispeborgen. Det meste av dagens bebyggelse er fra slutten av [[1800-tallet]] da det var omfattende byggeaktivitet i området. På [[1900-tallet]] ble deler av utgravningsområdene med ruiner fra middelalderen lagt ut som parker.  
I [[1314]] ble Oslo landets hovedstad. [[Håkon V Magnusson]] hadde vært [[hertug]] i området og hadde sitt hertugsete i Oslo. Da han fikk kongsmakt i 1299 ble Oslo landets kongssete. Men først i 1314, da han gav han kansleren i [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] rikets segl til evig tid, overtok Oslo som rikshovedstad etter [[Bergen]].
 
Man finner steinruiner som skriver seg helt fra 1100-tallet i Gamlebyen. Både kongsgården med Mariakirken og [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]], og [[bispeborgen (Oslo)|bispeborgen]] og [[Hallvardskatedralen]] har satt spor etter seg. Det er også rester av noen av de gamle gateløpene.</onlyinclude>
 
==Etter brannen i 1624==
{{thumb|City of Christiania (JW Edy plate 49).jpg|Gamlebyen malt omkr. 1800. På venstre side Oslo hospital med kirken, på høyre side Oslo ladegård. I bakgrunnen ligger Akershus festning og Christiania.|maler=John William Edy}}
{{thumb|Oslo ladegaard.jpg|Ladegården ble sentral i det gamle Oslo etter bybrannen. Dagens bygning ble oppført på 1700-tallet etter at den eldre ladegården brant.}}
I [[1624]] ble Oslo rammet av en tredagers [[bybrannen i Oslo 1624|bybrann]]. Kongen bestemte at byen skulle gjenreises på den andre siden av Bjørvika, med sentrum i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Den fikk da navnet Christiania etter etter [[Christian IV]]. Det gamle sentrum var fortsatt kjent som Oslo. Omkring 1627 ble det gamle byområdet også kalt Gamlebyen. Da Oslo fikk tilbake sitt gamle navn i [[1925]] ble Gamlebyen det offisielle navnet på bydelen.</onlyinclude>  
 
Mens det i strøk som ligger tettere på Christiania ( [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]) tidlig utviklet seg forstadsbebyggelse, var Gamlebyen lagt ut som [[ladegård]]. Området var derfor lenge preget av landbruk, med bare noen spredte bygninger som sto igjen. Først fra midten [[1800-tallet]] skjøt utviklingen av Gamlebyen fart. Da begynte utbyggingen av jernbanen gjennom området, og i løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble de fleste av dagens gater anlagt. Gamlebyen ble først og fremst et boligstrøk med leiegårder. Mange av disse er bevart og har blitt renovert.
 
Det finnes noe bevart bebyggelse fra [[1700-tallet]], med [[Oslo Ladegård]], [[Saxegården]] og [[Oslo Hospital]] som de mest kjente bygningene. Førstnevnte står på ruinene av bispeborgen. Det meste av dagens bebyggelse er fra slutten av [[1800-tallet]] da det var omfattende byggeaktivitet i området. Området preges også av jernbaneanleggene som ble påbegynt på 1800-tallet og som fortsatt er under utvikling. På [[1900-tallet]] ble deler av utgravningsområdene med ruiner fra [[middelalderen]] lagt ut som parker.
 
==Nyere tid==
{{thumb|Gamlebyen map 1900.jpg|I 1900 hadde det kommet langt flere bygninger i området.}}
Det har i senere år vært stor utvikling i Gamlebyen. Mange områder har blitt åpnet opp, slik at mer av middelalderens Oslo kommer til syne igjen. Samtidig har det blitt reist mange nye bygg, mange med svært moderne uttrykk, som står i kontrast til områdets historie. Spesielt gjelder dette i området langs [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] innover mot sentrum.
 
Befolkningen i Gamlebyen har fått en betydelig andel med innvandrerbakgrunn, selv om dette ikke er like synlig i gatebildet som i nabostrøket [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. Trafikkbelastninga i området har ført til at mange ikke har følt at Gamlebyen er et attraktivt sted å bo, men med store endringer i trafikksystemet i 1990-åra og på 2000-tallet har det igjen vært en del boligbygging, blant annet med [[Baglerbyen]]. I de gamle leiegårdene er det mange yngre beboere, som er villige til å akseptere betydelig trafikkstøy mot å bo så sentralt. I 2000- og 2010-åra var det blant annet mange av de såkalte [[partysvenske]]ne som bosatte seg i Gamlebyen.
 
[[Minneparken (Oslo)|Minneparken]] med ruinene av [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] og [[Hallvardskatedralen]] hadde lenge en nokså kummerlig tilværelse. Da [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] ble forlenga i 1930-åra ble det lagt lokk over deler av katedralruinene. Parkens folkelige navn, Ruinparken, ble erstattet av det enda mer folkelige Urinparken ettersom det ofte var flere av byens løse fugler enn av kulturhistorisk interesserte der. Parken har i senere tid blitt opprusta, og er nå populær blant turister og lokalbefolkning. Diskusjonen rundt omlegging av Bispegata pågår fortsatt. Med åpninga av [[Middelalderparken]] på [[Sørenga (Oslo)|Sørenga]] i 2000 oppsto et større område, [[Middelalderparkområdet]], som inkluderer Minneparken, Middelalderparken og Ladegården med hage. Med rivinga av [[Bispegata 12 (Oslo)|Bispegata 12]] i 2013 ble siktlinja mellom det gamle sentrum og [[Akershus slott og festning]] gjenoppretta, og man kom et skritt nærmere et sammenhengende middelalderområde i det som har vært omtalt som «Nordens Pompeii».


==Kulturminner==
==Kulturminner==


*[[Oslo Ladegård]], bygning fra 1700-tallet
Det er et stort antall registrerte kulturminner i Gamlebyen. Det følgende er noen av de viktigste:
*[[Bisp Nikolaus' kapell]], rom fra [[Oslo Bispeborg|bispeborgen]]; gjenreist på 1900-tallet.
 
*[[Ruinparken]] (Minneparken) med ruinene av St. [[Hallvardskatedralen]]. Ved siden av [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]]; delvis ruiner; delvis underetasje i [[Oslo bispegård]].
*[[Oslo Ladegård]], bygning fra 1700-tallet med rester av [[Oslo bispeborg|bispeborgen]] som underetasje.
*[[Middelalderparken]] med ruinene av [[Mariakirken (Gamlebyen)|Mariakirken]] (kongelig kapell) og [[Kongsgården (Gamlebyen)|Kongsgården]]. De senere årene har parken vært åsted for [[Øyafestivalen]] og [[Oslo Middelalderfestival]].
*[[Bisp Nikolaus' kapell]], rom fra [[Oslo Bispeborg|bispeborgen]]; gjenreist på 1900-tallet. Står ved siden av Ladegården.
*[[Oslo Hospital]]. Etablert 1538 i det tidligere fransiskanerklosteret (etablert ca. 1290). Eldste nåværende bygning: Gamlebyen kirke, opprinnelig fra 1200-tallet.
*[[Minneparken (Oslo)|Minneparken]] (Ruinparken) med ruinene av St. [[Hallvardskatedralen]]. Ved siden av [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] med [[Olavskirken (Oslo)|Olavskirken]]; delvis ruiner; delvis underetasje i [[Oslo bispegård]]. Også ruiner av [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]].
*[[Saxegården (Oslo)|Saxegården]].
*[[Middelalderparken]] med ruinene av [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] (kongelig kapell) og [[Kongsgården (Gamlebyen)|Kongsgården]]. De senere årene har parken vært åsted for [[Øyafestivalen]] og [[Oslo Middelalderfestival]].
*[[Gamlebyen kirke]], tidligere Oslo Hospitals kirke, er bygget på tomten etter [[Fransiskaner]]klosteret fra [[1290]]. Den gamle klosterkirken ble opprinnelig bygget i 1290-årene og har brent og gjennomgått endringer mange ganger. Imidlertid er veggene i dagens kirke middelalderske. Kirken fikk sin nåverende form i [[1796]] etter en brann. Restaurert under ledelse av [[arkitekt]] [[Wilhelm K. Essendrop]] i tiden [[1934]]–[[1939]]. Kirkeklokkene har årstallet [[1705]].
*[[Oslo Hospital]]. Etablert 1538 i det tidligere fransiskanerklosteret (etablert ca. 1290).  
*[[Gamlebyen gravlund]]. Blant de gravlagte er Eidsvollsmannen [[Christian Magnus Falsen]] og maleren [[Adolph Tidemand]], i tillegg til mange av de første jernbaneansatte i Norge. Kirkegården har også en muslimsk gravlund.
*[[Saxegården]], dagens bygning fra ca. [[1800]].
*[[Gamlebyen kirke]] (Oslo Hospitals kirke), er bygget på tomten etter [[Fransiskaner]]klosteret fra [[1290]]. Den gamle klosterkirken ble opprinnelig bygget i 1290-årene og har brent og gjennomgått endringer mange ganger. Imidlertid er veggene i dagens kirke middelalderske. Kirken fikk sin nåverende form i [[1796]] etter en brann. Restaurert under ledelse av arkitekt [[Wilhelm K. Essendrop]] i tiden [[1934]]–[[1939]]. Kirkeklokkene har årstallet [[1705]].
*[[Gamlebyen gravlund (Oslo)|Gamlebyen gravlund]]. Blant de gravlagte er Eidsvollsmannen [[Christian Magnus Falsen]] og maleren [[Adolph Tidemand]], i tillegg til mange av de første jernbaneansatte i Norge. Kirkegården har også en muslimsk gravlund.
 
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Bisp Nikolaus' kapell 2013.JPG|[[Bisp Nikolaus' kapell]]. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Gamlebyen gravlund Oslo 2012.jpg|[[Gamlebyen gravlund (Oslo)|Gamlebyen gravlund]]. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil:Gamlebyen kirke (Oslo).jpg|[[Gamlebyen kirke]]. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Saxegården.JPG|[[Saxegården]] i 2009. {{byline|Ulla Heli}}
Fil:Middelalderparken.JPG|[[Middelalderparken]]. {{byline|Ida Tolgensbakk}}
Fil:Hallvardskirkens ruin Oslo.jpg|Ruinene av [[Hallvardskatedralen]]. {{byline|Dag Bertelsen}}
Fil:Oslo bispegård.JPG|[[Oslo bispegård]]. {{byline|Vidar Iversen (2013)}}
</gallery>
 
==Kilder==
 
* {{Krogstad og Schia 1993}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* Schia, Erik: ''Oslo innerst i Viken'', Aschehoug, Oslo 1991
 
==Eksterne lenker==
* [http://statsbygg.no/FilSystem/files/prosjekter/khm/2-DelrapportKulturminnerApril07.pdf ''Statsbyggs Konsekvensutredning nytt Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Delutredning kulturminner og kulturmiljø'', 2007 besøkt 8.10.2013.]
* [http://www.gamlebyen-historielag-oslo.no/default.aspx Gamlebyen historielag]
* {{Kartverket|73694}}


[[Kategori:Steder i Oslo kommune]]
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)|  ]]
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
{{Q1}}
{{artikkelkoord|59.90234|N|10.77221|Ø}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 1. aug. 2018 kl. 12:24

I 1860 var det fortsatt bare spredt bebyggelse i Gamlebyen.

Gamlebyen er et område i Bydel Gamle Oslo i den østlige delen av Oslo sentrum. Det grenser mot Ekebergskrenten, Grønland, Galgeberg og Bjørvika, og er det opprinnelige sentrum i byen. Levninger av Middelalderens Oslo er flere steder synlige, og kjemper om oppmerksomhet med kulturminner fra senere perioder.

Middelalderen

Utdypende artikkel: Middelalderens Oslo

Oslo feiret sitt tusenårsjubileum i 2000. Det er usikkert når byen egentlig ble grunnlagt, men arkeologiske undersøkelser tyder på at bosetningen i området er enda noen år eldre enn bydannelsen. Den oppstod antagelig i andre halvdel av 900-tallet, og ble etterhvert mer bymessig. Omkring midten av 1000-tallet ser Oslo kongsgård ut til å ha blitt grunnlagt, og på denne tid virker det tydelig at Oslo hadde blitt en by.

I 1314 ble Oslo landets hovedstad. Håkon V Magnusson hadde vært hertug i området og hadde sitt hertugsete i Oslo. Da han fikk kongsmakt i 1299 ble Oslo landets kongssete. Men først i 1314, da han gav han kansleren i Mariakirken rikets segl til evig tid, overtok Oslo som rikshovedstad etter Bergen.

Man finner steinruiner som skriver seg helt fra 1100-tallet i Gamlebyen. Både kongsgården med Mariakirken og Clemenskirken, og bispeborgen og Hallvardskatedralen har satt spor etter seg. Det er også rester av noen av de gamle gateløpene.

Etter brannen i 1624

Gamlebyen malt omkr. 1800. På venstre side Oslo hospital med kirken, på høyre side Oslo ladegård. I bakgrunnen ligger Akershus festning og Christiania.
Ladegården ble sentral i det gamle Oslo etter bybrannen. Dagens bygning ble oppført på 1700-tallet etter at den eldre ladegården brant.

I 1624 ble Oslo rammet av en tredagers bybrann. Kongen bestemte at byen skulle gjenreises på den andre siden av Bjørvika, med sentrum i Kvadraturen. Den fikk da navnet Christiania etter etter Christian IV. Det gamle sentrum var fortsatt kjent som Oslo. Omkring 1627 ble det gamle byområdet også kalt Gamlebyen. Da Oslo fikk tilbake sitt gamle navn i 1925 ble Gamlebyen det offisielle navnet på bydelen.

Mens det i strøk som ligger tettere på Christiania ( Kvadraturen) tidlig utviklet seg forstadsbebyggelse, var Gamlebyen lagt ut som ladegård. Området var derfor lenge preget av landbruk, med bare noen spredte bygninger som sto igjen. Først fra midten 1800-tallet skjøt utviklingen av Gamlebyen fart. Da begynte utbyggingen av jernbanen gjennom området, og i løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble de fleste av dagens gater anlagt. Gamlebyen ble først og fremst et boligstrøk med leiegårder. Mange av disse er bevart og har blitt renovert.

Det finnes noe bevart bebyggelse fra 1700-tallet, med Oslo Ladegård, Saxegården og Oslo Hospital som de mest kjente bygningene. Førstnevnte står på ruinene av bispeborgen. Det meste av dagens bebyggelse er fra slutten av 1800-tallet da det var omfattende byggeaktivitet i området. Området preges også av jernbaneanleggene som ble påbegynt på 1800-tallet og som fortsatt er under utvikling. På 1900-tallet ble deler av utgravningsområdene med ruiner fra middelalderen lagt ut som parker.

Nyere tid

I 1900 hadde det kommet langt flere bygninger i området.

Det har i senere år vært stor utvikling i Gamlebyen. Mange områder har blitt åpnet opp, slik at mer av middelalderens Oslo kommer til syne igjen. Samtidig har det blitt reist mange nye bygg, mange med svært moderne uttrykk, som står i kontrast til områdets historie. Spesielt gjelder dette i området langs Schweigaards gate innover mot sentrum.

Befolkningen i Gamlebyen har fått en betydelig andel med innvandrerbakgrunn, selv om dette ikke er like synlig i gatebildet som i nabostrøket Grønland. Trafikkbelastninga i området har ført til at mange ikke har følt at Gamlebyen er et attraktivt sted å bo, men med store endringer i trafikksystemet i 1990-åra og på 2000-tallet har det igjen vært en del boligbygging, blant annet med Baglerbyen. I de gamle leiegårdene er det mange yngre beboere, som er villige til å akseptere betydelig trafikkstøy mot å bo så sentralt. I 2000- og 2010-åra var det blant annet mange av de såkalte partysvenskene som bosatte seg i Gamlebyen.

Minneparken med ruinene av Olavsklosteret og Hallvardskatedralen hadde lenge en nokså kummerlig tilværelse. Da Bispegata ble forlenga i 1930-åra ble det lagt lokk over deler av katedralruinene. Parkens folkelige navn, Ruinparken, ble erstattet av det enda mer folkelige Urinparken ettersom det ofte var flere av byens løse fugler enn av kulturhistorisk interesserte der. Parken har i senere tid blitt opprusta, og er nå populær blant turister og lokalbefolkning. Diskusjonen rundt omlegging av Bispegata pågår fortsatt. Med åpninga av MiddelalderparkenSørenga i 2000 oppsto et større område, Middelalderparkområdet, som inkluderer Minneparken, Middelalderparken og Ladegården med hage. Med rivinga av Bispegata 12 i 2013 ble siktlinja mellom det gamle sentrum og Akershus slott og festning gjenoppretta, og man kom et skritt nærmere et sammenhengende middelalderområde i det som har vært omtalt som «Nordens Pompeii».

Kulturminner

Det er et stort antall registrerte kulturminner i Gamlebyen. Det følgende er noen av de viktigste:

Galleri

Kilder

  • Krogstad, Morten og Schia, Erik: Vandring i Gamlebyen, Riksantikvaren, Oslo 1993
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Schia, Erik: Oslo innerst i Viken, Aschehoug, Oslo 1991

Eksterne lenker

Koordinater: 59.90234° N 10.77221° Ø