Gammelbrygga (Harstad)

Bilde 3. Gammelbrygga 1927, pakkhus for agent Harald Uhre. På denne tida var brygga eid av A/S Havnelageret, der Harald Uhre var styreformann.

Foto: Nord-Norges Fiskerier, Handel, Sjøfart og Industri i tekst og billeder. Bind III, Harstad, Oslo 1927.

«Gammelbrygga» er et kjent landemerke sentralt i havnemiljøet i Harstad. Men bryggas historie har det vært rettet liten oppmerksomhet mot fra historieskrivere. Således er den ikke omtalt, men bare nevnt som et mat- og vinhus i Harstads store historiebok Ved egne krefter (2003). De nyeste generasjoner vil sannsynligvis forbinde Gammelbrygga med akkurat det. For tidligere generasjoner gikk den under navnet «Mikkelsen-brygga» etter agent Johan K. Mikkelsen (1865-1923) og deretter sønnene Hans Agnar (1894-1948) og Ellif Mikkelsen (1901-1967). Brygga har hatt mange bruksfunksjoner.
Den har vært spesielt mye omtalt etter 2010 fordi det har pågått en aksjon for å bevare den fra riving. Tidligere lå den i et samlet bryggemiljø, mens utviklingen etter hvert førte til at de andre bryggene ble revet og at den seinere kom under press for videreutbygging av boligområdet. Kommunen eide brygga, men solgte den til et eiendomsselskap som planla å rive eller flytte den for å benytte tomta til en boligblokk.
I 2010 ble det opprettet en støttegruppe, Gammelbryggas venner, med formål å bevare brygga mot riving. Gruppen tok utgangspunkt i en udokumentert teori om at bryggas opprinnelse var fra 1870-åra og at den opprinnelig ble flyttet fra Gibostad på Senja til Harstad. I 2017 var det ennå ikke kommet noen avklaring på spørsmålet fra kommunens side, og brygga har ikke blitt vedlikeholdt i mellomtiden.

Harstad Tidende gransket saken

Harstad Tidende ved journalist Odd Leif Andreassen kunne 4. mars 2017 dokumentere helt nye opplysninger om bryggas opprinnelse. Den var slett ikke fra 1870-åra, men var bygd i 1918/1919 av agent Johan K. Mikkelsen, ble det fastslått. Her fremgår det at tegningene av brygga ble laget i Trondheim, signert av M. Mikkelsen (Johan Mikkelsens sønn Peder Modolf, som ble utlært ingeniør ved Trondhjem Tekniske Læreanstalt i 1913). Dette står i strid med Gammelbryggas venners teori om at dagens brygge er en forlengelse og påbygg av en eldre brygge som skal ha stått omtrent på samme sted. Avisen kunne legge frem både tegninger og fotografier som viser at dette ikke stemmer og at slike teorier må være basert på «vandrehistorier». Disse teoriene har vært brukt overfor Riksantikvaren og Troms fylke som faktisk historie, hevdet avisen. Avisen sier seg sikker på at opprinnelsen til Gammelbrygga ikke finnes utenfor Harstad.

Mange ombygginger og bruksområder

Et av argumentene for å bevaringstanken har vært at brygga hadde relasjon til byens storhetstid som fiskerisenter. Avisen mener å ha funnet at brygga og «Mikkelsen-kaia» aldri har hatt noe med fiskeri å gjøre og at den ikke har vært av vesentlig betydning for byens utvikling, slik det har blitt hevdet. Avisen påviser også at brygga aldri har ligget i strandlinja, men på en fylling. Videre skriver avisen at konservator Olav Austli i Troms fylke i brev etter befaring 2008 at brygga har vært gjennom flere ombygninger og at lite er synlig av opprinnelig konstruksjon, men at brygga likevel har et historiefortellende element. Den siste ombyggingen skjedde i 1985. Da fikk bygget ny kledning, nytt tak og hele innredningen ble omgjort til diskotek.

Brygga har ellers vært brukt som agenturvirksomhet, trelastlager, bilverksted, stall, kontor, danselokale og restaurant.

Uenighet om bevaringsverdien

I forbindelse med Harstad Tidendes artikkel uttalte fylkeskonservator Anne-Karin Sandmo at ikke bare brygga burde vernes, men alle hus som var bygd før andre verdenskrig. Arkitekt Erling A. Johansen i Midt-Troms Arkitektkontor karakteriserte i 1980 brygga som ikke av antikvarisk verdi. Heller ikke Harstad kommune vurderte Gammelbrygga som verneverdig da sentrumsplanen ble rullert i 1980, 1995 og 2015. I 1995 konkluderte kulturetaten i Troms fylke med en liste over bygninger i Harstad som burde vernes. Gammelbrygga var ikke blant dem. I 2015 nevnte den samme etaten at brygga var blitt viktigere og måtte vernes. Ifølge den samme artikkelen i Harstad Tidende mener Næringsforeningen i Harstad at Gammelbrygga bør rives eller flyttes slik at eieren kan få gjennomført sine planer om boligbygg.

Som man ser av et skilt på et av bildene (fra før 1927) har brygga også vært brukt til lager for agentfirmaet Harald Uhre A/S, som i 1948 kjøpte Strandgata 11 og hadde kontor der.

Feilaktig informasjon

Gammelbryggas venner laget en publikasjon med 18 bilder som ble brukt som informasjon overfor myndighetene om at Gammelbrygga var 150 år gammel. Dette mente Harstad Tidende å motbevise gjennom karter, fotografier og offentlige dokumenter. Konklusjonen var at teorien ikke kunne være basert på faktaopplysninger.

Gammelbrygga år for år

• 1916: Hos arkitekt M. Mikkelsen i Trondheim ble det laget et fullstendig situasjonsplan for Johan Mikkelsens tomt, den var datert 11. april. Den viser hvor den nye brygga skulle plasseres, hvor det skulle fylles ut og hvor Havnegata 23 A (Henriksen-bygget) skulle stå. Brygga skulle være 12,5 m bred og 20 m lang.
• 1917: Johan K. Mikkelsen fikk dispensasjon for å bygge brygga i tre (Murtvang i byen kom i 1904).
• 1918-1919: Byggingen var i gang.
• 1923: Johan K. Mikkelsen døde og sønnene Hans Agnar og Ellif Mikkelsen overtok.
• 1928: Alt tyder på at brødrene Mikkelsens firma gikk konkurs.
• 1929: Gammelbrygga var nå eid av A/S Havnelageret med agent Harald Uhre som styreformann, og Havnegata 23 A (huset ovenfor brygga), som hadde vært i Mikkelsens eie, ble solgt til Jul. B. Johnsen.
• 1946: Brygga skiftet på ny eiere og ble et aksjeselskap med doktor Sigurd Kulseng-Hansen som styreformann. Han var en bemidlet mann og Ellif Mikkelsens svigerfar. Det nye navnet ble A/S Varelageret.
• 1948: Hans Agnar Mikklsen døde og firmaet gikk videre i Ellif Mikkelsens navn. Han hadde agentur for kjente firmanavn som J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik og A/S Margarincentralen.
• 1960: A/S HÅKO hold til i brygga på 1950-tallet og flyttet til Seljestad i 1960.
• 1964: 24. september ble det registrert branntilløp i Sigurd Johan Mikkelsens (Ellifs sønn) bilverksted i brygga.
• 1965: Sigurd S. Mikkelsen søkte om å innrede verkstedet i brygga for 15.000 kroner.
• 1984: Det ble søkt om innredning til butikk for fiskematforretningen Jo-Jo Fisk. På denne tiden var ytterkledningen i grønn eternitt, og et bilde i den nevnte avisartikkelen viser at etternitten er i ferd med å fjernes.
• 1985: Troll Catering mat- og Vinhus søkte om oppføring av tilbygg i første etasje. Det øvrige bygget skulle rehabiliseres og innredes til tre etasjes vin- og mathus. Hele bygget skulle totalrenoveres innvendig.
• 1991: Tredje etasje ble ombygd og serveringslokalet utvidet.
• 1998: Utestedet bygde en uteplass. Noe som fikk sameiet Havnepromenaden til å protestere med begrunnelse i fare for uro på kvelds- og nattetid.
• 2000: Det ble ført opp et tilbygg.
• 2001: En ny ombygging fant sted for å lage en uteplass i andre etasje.
• 2003: Det ble etablert restaurant i andre etasje. Denne flyttet ut i 2004.
• 2008: Eiendomsgruppen Nord-Norge kjøpte bygget for å rive det eller flytte det for å gjøre plass til en boligblokk. Sprinkelanlegget frøs i stykker om vinteren og vannlekasje påførte bygget skader. Vann og strøm ble da koplet fra.
• 2010: Det ble opprettet en støttegruppe, Gammelbryggas venner, med formål å bevare brygga mot riving. Gruppen tok utgangspunkt i en udokumentert teori om at bryggas opprinnelse var fra 1870-åra og at den opprtinnelig ble flyttet fra Gibostad på Senja til Harstad.
• 2015: Kommunens forslag om ny sentrumsplan åpnet for riving av brygga, men etter valget det året har flertallet i kommunestyret ønsket å bevare brygga.
• 2016. Om våren leverte et rådmannsoppnevnt utvalg en rapport til kommunestyret. Rapporten konkluderte med at dersom tomten ble gitt gratis til en privat investorgruppe, kunne det muligens være regningssvarende å renovere bygget for utleie. I september vedtok kommunestyret å gå i dialog med eieren for å erverve bygget og tomta med tanke på å gjennomføre forretningskonseptet. I desember vedtok kommunestyret å avvise eierens planer om en boligblokk og vedtok en midlertidig båndlegging av eiendommen i fire år.

2017: Det foreligger en takst på tomta på 20 mill kroner.

Kilder

• Karlsen, Malvin: «Brygga som ble for gammel for Harstad», i Harstad Tidende 9. januar 2010.
• Andreassen, Odd Leif: «Brygga har vært en gåte» i Harstad Tidende 4. mars 2017, side 3-8.
• Harstadleksikonet.
• Simensen, Sigurd: Harstad gjennom femti år: 1903-1953. Oslo 1953.