Gater og veger på Gjøvik
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Mal:Thumb høyre Gater og veger på Gjøvik er en oversikt over alle veger og gater i Gjøvik tettsted. I 2010-åra regnes bydelene Sørbyen, Nordbyen og Gjøvik sentrum, i tillegg til Hunndalen, som deler av dette sammenhengende tettstedet.
Gjøvik ble kjøpstad i 1861, og flere av ferdselsårene i byen fikk raskt navn, som i hvert fall ble brukt i muntlige sammenhenger. Noen av dem figurerer også i skriftlige kilder, som folketellingene. Ved 1875-tellinga brukes navna Strandgaden, Trondhjemsveien og Chausseen. Det var allikevel først i 1901 at Gjøvik bystyre vedtok navn på de 50 gatene og de seks plassene som da lå innafor bygrensene. Ved byutvidelsene i 1921 og 1955 samt kommunesammenslåinga i 1964 ble de nåværende bydelene Nordbyen, Sørbyen og Hunndalen overført til Gjøvik fra Vardal, og de vegene som Vardal ikke alt hadde vedtatt navn på, ble «døpt».
I navna i Gjøvik kommune, som i resten av mjøsområdet, brukes skriftformene gata og vegen, og ikke gaten og veien. Alt i 1901 fikk den politisk radikale Alf Mjøen, som representerte Arbeiderdemokratene, med seg bystyret på at gatenavna på Gjøvik skulle skrives med t, gate/gaten, altså ikke det tradisjonelle gade/gaden.
Mjøen var også mannen som fikk gjennomslag for nasjonalt klingende navn som Svolders gate, Stiklestadgata og Olavs gate. Under Arbeiderpartiets storhetstid på Gjøvik kom det inn en del navn som ærer Arbeiderbevegelsens store menn, som Marcus Thranes gate og Kyrre Grepps gate. Seinere har også lokale kjentfolk fått navn etter seg, som den mangeårige ordføreren Niels Ødegaard.
| Gate/veg | Bydel | Strøk | Navn etter | Vedtatt | Merknader |
|---|---|---|---|---|---|
| Bjørnsons gate | Gjøvik sentrum (nord) | Forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson | 1901 |
Kilder og litteratur
- Samhold, 9. og 19. november 1901.