Geistlighet: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Fra [[middelalderen]] av fikk geistligheten en særstilling i samfunnet, på mange måter sidestilt med [[Leksikon:Adel]]. Biskopene ble automatisk medlemmer av [[riksrådet]], og prestene hadde priviligerte stillinger i sine lokalsamfunn. Dette henger utvilsomt ikke bare sammen med deres kirkelige rolle, men også det at de som gruppe representerte noen av de høyest utdannede i samfunnet. I et [[stendersamfunn]] utgjør de en egen stand ved siden av adel og borgere/bønder. | Fra [[middelalderen]] av fikk geistligheten en særstilling i samfunnet, på mange måter sidestilt med [[Leksikon:Adel]]. Biskopene ble automatisk medlemmer av [[riksrådet]], og prestene hadde priviligerte stillinger i sine lokalsamfunn. Dette henger utvilsomt ikke bare sammen med deres kirkelige rolle, men også det at de som gruppe representerte noen av de høyest utdannede i samfunnet. I et [[stendersamfunn]] utgjør de en egen stand ved siden av adel og borgere/bønder. | ||
[[Kategori:Geistlighet| ]] | |||
[[kategori:Kristendom]] | [[kategori:Kristendom]] | ||
Sideversjonen fra 1. aug. 2016 kl. 13:15
Geistlighet (også kleresi) er en fellesbetegnelse på presteviede personer i et kirkesamfunn. Det omfatter alle særtyper av presteembetet, som sokneprester, feltprester, sykehusprester, kapellaner osv., og også biskoper. Diakoner er ikke presteviet, men regnes til tider som en del av geistligheten. I forlengelse av dette begrepet kan man omtale det som hører kirken til som geistlig, for eksempel den geistlige forvaltning og den geistlige inndeling.
Fra middelalderen av fikk geistligheten en særstilling i samfunnet, på mange måter sidestilt med Leksikon:Adel. Biskopene ble automatisk medlemmer av riksrådet, og prestene hadde priviligerte stillinger i sine lokalsamfunn. Dette henger utvilsomt ikke bare sammen med deres kirkelige rolle, men også det at de som gruppe representerte noen av de høyest utdannede i samfunnet. I et stendersamfunn utgjør de en egen stand ved siden av adel og borgere/bønder.