Gerd Høst

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gerd Høst Heyerdahl er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Gerd Høst Heyerdahl (født 28. mars 1915 i Kristiania, død 1. mars 2007 i Oslo) var professor i germansk filologi, forfatter og skuespiller.

Hun var datter av overlege Herman Fleischer Høst (1883–1980) og Gudrun f. Rasmussen (1888–1976). Broren Herman Høst (f. 1926) ble en av våre fremste kreftforskere og var under krigen aktiv i Milorg.

I 1933 avla hun examen artiumStabekk kommunale høyere almenskole. Hun begynte på språkstudier, men disse ble avbrutt da Hans Jacob Nilsen hørte henne lese Bergljot og overbeviste hennes far om at hun måtte bli skuespiller. Hun lot seg overtale av faren, og fikk svært god kritikk for sine roller ved Den Nationale Scene i Bergen, der Nilsen var teatersjef. Hun spilte også andre steder; i 1937 hadde hun rolle som Solveig i Peer GyntNationaltheatret i Oslo. En tysk regissør fikk med seg forestillingen, og rekrutterte henne til å synkronisere en film basert på Knut Hamsuns Pan. Gerd Høst tilbrakte de neste tre årene i Berlin, hvor hun også fikk filmroller og gjorde suksess ved Deutsches Theater. I Berlin bodde hun i et jødisk miljø; det å leie ut værelser var på dette tidspunkt en av de få måtene jøder i Tyskland kunne tjene til livets opphold på. Hun fikk oppleve trakassering av jøder og den frykt de levde i på nært hold. Først i 1998 satte hun ned sine tanker omkring dette på papiret, i boka Det var i Berlin. Som ung, blond og norsk hadde hun rom for å ta noen sjanser i det nazistiske Tyskland, og hun smugla blant annet penger over grensa til Sveits for jøder som ville flykte. I erindringsboka Cupido og det gamle apotek forteller hun at hun en kveld opplevde å bli invitert til Adolf Hitlers bord. Etter å ha forholdt seg taus gjennom måltidet, grep hun sjansen da Hitler var i ferd med å bryte opp og sa «Herr Hitler, vi utlendinger kan vanskelig forstå hvordan jødene blir behandlet i Tyskland». Hitler hadde ikke sagt noe gjennom måltid, og forholdt seg taus også etter dette utsagnet. Hun forteller at han nesten søvngjengeraktig tok farvel, uten å kommentere det hun hadde sagt.

I 1940 kom hun tilbake til Norge, der hun begynte å jobbe på Centralteatret. Hun var med i en dansk kabaret i 1942 og 1943, og dette ble slutten på hennes skuespillerkarriere. Livet på scenen hadde begynt å arte seg meningsløst for henne. Hun begynte å undervise på en privatskole og tok opp studiene igjen. I 1943 gifta hun seg med direktør Thorvald Emil Heyerdahl (1881–1957), som var nesten 34 år eldre enn henne.

Da hun begynte på Universitetet i Oslo igjen ble det ikke litteraturstudier slik man nesten kunne venta etter en karriere i teatret. Hun var glad i grammatikk, og begynte å studere germansk filologi under Carl Marstrander. I 1949 tok hun magistergraden, og ble så stipendiat ved Universitetet i Oslo. I 1960 ble hun dosent ved Norges Lærerhøgskole i Trondheim. Hun leda også tyskundervisninga i NRK fra 1959 til 1969. Det viste seg, i strid med det hun hadde frykta, at mange var interessert i å lære tysk i etterkrigstida. I 1969 kom hun tilbake til Universitetet i Oslo, der hun var professor i germansk filologi fram til hun gikk av for aldersgrensa i 1985. I årene 1971 til 1973 hadde hun også en ekstrapost som bestyrer for Institutt for teatervitenskap ved Universitetet i Oslo.

Gerd Høst skrev omkring 40 vitenskapelige arbeider samt flere diktsamlinger og erindringsbøker. Hennes faglige hovedverk er Runer. Våre eldste norske runeinnskrifter (1976).

Sammen med Max Tau virka hun for å bygge broer mellom Norge og Tyskland. De jobba blant annet for å gjøre Elie Wiesels bøker mer kjent i Norge, og jobba for at han skulle få Nobels fredspris. De gjorde med andre ord ikke arbeidet til forsoning til et forsøk på feie noe under teppet, men i stedet til et oppgjør med fortiden og et forsøk på å skape et nytt vennskap mellom landene.

I 1954 mottok hun Kongens gullmedalje for sitt vitenskapelige arbeid med det germanske språket krimgotisk. Hun ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1976, og senere også av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Hun ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og mottok stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.

Kilder