Gerd Høyen Thorbergsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 16. mai 2019 kl. 10:19 av Event (samtale | bidrag) (Ny side: Gerd Høyen Thorbergsen (født 29. desember 1920 i Harstad), jobbet hele sitt voksne liv i Televerket, nå Telenor. Hun var aktiv innenfor idrett. ==Oppvekst== Gerd var den eldste av fi…)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Gerd Høyen Thorbergsen (født 29. desember 1920 i Harstad), jobbet hele sitt voksne liv i Televerket, nå Telenor. Hun var aktiv innenfor idrett.

Oppvekst

Gerd var den eldste av fire søsken. De andre er/var Terje Høyen (død i 2017), Karen Johanne Skofteland og Vårinn Hauan. Hun hadde også en eldre søster Klara som døde ca. to år gammel. De 10 første årene var hun enebarn. Familien bodde i Botnveien 10. Det var trange forhold for en stadig økende familie. Dette ble mye bedre i 1946 da Gerd flyttet ut og huset ble hevet slik at det ble full kjeller. Der ble det innredet ned feltkjøkken.

Utdanning og jobb

Gerd startet på 7-årig folkeskole i 1926. Så fulgte 3 år på middelskolen der hun var ferdig sommeren 1939. Hennes første jobb var hos kolonialhandler Wistnes i sentrum av Harstad. Der jobbet hun til hun startet på Telegrafskolen rett før andre verdenskrig. Hun fikk jobb på Telegrafen, som virksomheten het den gangen, med første arbeidsplass Bø i Vesterålen. Senere skiftet hun arbeidsplass til sitt hjemsted Harstad. Der jobbet hun helt til hun ble pensjonist i slutten av 1988.

Gerd ble kjent med Evald Thorbergsen i starten av krigen. Han bodde da på sitt skiverksted i Harstadgården. De giftet seg i 1946. Bryllupsfesten ble arrangert i nybygd, eget hus med adresse Gen. Fleischers gate 19. Huset, som er av mur, ble bygd av Evald selv merd assistanse bl.a. fra hans gode venn Arthur Johansen.

I august 1942 tok hun med sin mor Olianne til Syvde der hun kom fra. Slik ble hun godt kjent med sin mors familie som hun pleide omgang med siden.

Gerd trente mye på ski sammen med Evald de første årene de var sammen, inntil sønnen Even kom til i mai 1951. Dette preget hele familien i Harstadbotn med mange og lange skiturer til Middagsfjellet og Blåhatten. Gerd deltok i Hinnøyløpet gjenom mange år. Den viktigste aktiviteten var likevel håndball, som hun satset mye på de første årene etter krigen. Senere deltok hun i mange år med å ta idrettsmerket og fikk også statuetten etter 10 år.

Sommeren 1950 var Gerd på Østlandet i ferien sin, både Oslo og Sanderstølen der hennes tante Margrethe hadde en hytte. Dette gjorde at hun fikk et nært forhold til sin neste yngste tante.

Gerd og Evald fikk en sønn, Even Thorbergsen, i 1951. På 50 og 60-tallet hadde Gerd, foruten ansvaret for sin sønn, også ansvaret for sin aldrende far som bodde alene, samt søster Vårinn med barn som bodde i sokkelleiligheten i perioden 1955-59.

Gerd tok førerkort som 57-åring i 1977. Samme år kjørte hun bilen med Evald som passasjer til Trondheim der Even bodde. Reisen fortsatte med Even som sjåfør tur/retur Paris og tilbake. På tilbaketuren fra Trondheim til Harstad kom hun ut for en trafikkulykke i Mosjøen, med kun materielle skader. I 1976 gikk hun et halvårlig saksbehandlerkurs i Bergen. Noen år senere var det et halvt års påbygning i Oslo.

Etter at Gerd ble pensjonist reiste hun ofte til syden. Hun var blant annet en tur til Kenya.

Skrevet av Even Thorbergsen, basert på egen kunnskap samt intervjuer med Vårinn Hauan og Peggy Anthonsen.