Gerda Ring (1891–1999)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre

Gerda Ring Christensen (født 11. mai 1891 i Kristiansand. død 21. januar 1999 i Oslo) var skuespiller og instruktør ved Nationaltheatret gjennom store deler av 1900-tallet. Tross en rekke roller var det særlig som instruktør fra 1930-tallet og framover at hun gjorde seg mest bemerket innen norsk teater. Under krigen var hun dessuten en av de ledende skikkelsene under skuespillerstreiken.

Familie

Gerda Ring Christensen, best kjent som bare Gerda Ring også etter ekteskapsinngåelsen, var datter av grosserer Thorvald August Kirsebom (1856–1911) og forfatter Barbra Ring (1870–1955). Foreldrene ble skilt i 1902. Hun ble gift med skuespiller, instruktør og teatersjef Halfdan Christensen (1873-1950) i 1922. De var foreldre til skuespillerne Pelle (Per) Christensen (1923-1995) og Bab (Barbra Karine) Christensen (f. 1928), som var gift med skuespilleren Lasse Kolstad (1922-2012).

Liv og virke

Gerda Ring debuterte i 1911 i København som Lersol i eventyrkomedien Kongens hjerte, som var skrevet av hennes mor. I 1912 ble hun engasjert ved Nationaltheatret, hvor hun de første årene blant annet gjorde seg bemerket i roller som Charlotte i Gunnar Heibergs Gerts have og som Helene i Tante Ulrikke. I 1918 og 1919 spilte hun Hedvig i Ibsens Vildanden og Eleonora i Strindbergs Påske. På 1920-tallet hadde hun blant annet en rekke roller i moderne lystspill. I 1933 fikk hun sin største klassiske rolle, som Damen i Strindbergs Til Damaskus.

Gerda Rings største betydning i norsk teater var likevel ikke som skuespiller, men som instruktør. Sin første iscenesettelse kom i 1930 med Gunnar Heibergs Gerts have. Det var særlig innen ny dramatikk at hun fikk sine regioppgaver, som Maxwell Andersons Mot vår, Jean Cocteaus Umulige foreldre, Karusell av Alex Brinchmann og Andersens av Johan Borgen. Hennes viktigste og mest aktive periode som instruktør var på 1950-tallet. I 1961 gikk hun av med pensjon.

Gerda Ring hadde også flere regioppgaver for Radioteatret, og hun var gjesteinstruktør ved blant annet Den Nationale Scene, Riksteatret, Rogaland Teater og Oslo Nye Teater.

Under andre verdenskrig var Gerda Ring en av de ledende under skuespillerstreiken i 1941, og hun og ektemannen måtte flykte til Sverige.

Gerda Ring virket som lærer ved Statens Teaterskole 1953-1973, og hadde en rekke verv. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1956.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en nekrolog i Aftenposten 21. januar 1999 av teatersjef Ellen Horn ble Gerda Ring Christensen beskrevet slik (utdrag):

Ring rakk å tolke rundt 80 roller før hun på midten av 1930-tallet startet som instruktør. Etterhvert skulle hun bli en av Nationaltheatrets bærende regikrefter. Gerda Ring giftet seg med teatersjef Halfdan Christensen i 1922 med Gunnar Heiberg som forlover. Sammen med disse introduserte hun den nye, moderne verdensdramatikken, og den nyskapende psykologiske realismen ble hennes kjennemerke som instruktør.

Gerda Ring Christensen og ektemannen Halfdan er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet er prydet med et kunstrelieff. Kun navnet Gerda Ring er benyttet.

Kilder

Eksterne lenker


Tree.ring.arp.jpg På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.