Gjørsli (Vang gnr. 37)

Gjørsli
Gjørsli 1960. Widerøes Flyveselskap A/S
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	37
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Gjørsli. ©norgeskart.no, 2025. Klikk for større kart.

Gjørsli er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, Hamar kommune fra 1992. I 1967 kjøpte eier av Gjørsli naboeiendommen Lier. I dag er eiendommene delt opp blant annet til skianlegget Liertoppen og slik at gardstunet er fradelt og solgt (bruksnr. 7).

Lier t. v. og Gjørsli. Widerøes Flyveselskap A/S. Anno Domkirkeodden 0414-00451

Eiendommens beliggenhet og grenser

Gjørsli ligger i Veståsen og grenser mot Busterud, Lier, Holstad (i Furnes), Huse, Østre Skjeset, Berg og Aas og Vang Almenning. Fylkesveg 1794 Brennsætervegen går gjennom tunet (fradelt i 2023, nå privat boligeiendom). Høyden varierer fra 275 til 580 meter over havet. Husene (tunet) ligger 375 meter over havet.

Garden lå i Valumbfjerdingen. Da de faste skolekretsene kom, ble garden liggende i Vestås skolekrets, som i 1965 ble overført til Ingeberg skolekrets.

Gnr. 37 bnr 1 Gjørsli er fra gammelt to separate arealer beliggende som markert med gul farge på på kartet ved siden av. 37/2 Gjørslibakken er utskilt, avhendet og brukes som fritidseiendom. Tunet på Gjørsli, med hovedbygning og driftsbygning (låve) på sørsiden av Brennsætervegen samt arealet med stenfjøset på nordsiden av vegen er fradelt og solgt til privat eier – registrert som gnr. 37 bnr. 7.

37/5, 37/6 og 38/15 er overtatt av Vang Skiløperforening.
En smal kile av 38/1 Lier skiller de to Gjørsli-arealene, men Lier ble kjøpt av Gjørslis eier i 1989 og brukes uten eiendomsskille med Gjørsli.
38/3 (Bingen) og 38/5 (Bekkevold) er også tillagt Gjørsli, men ikke sammenføyd. Lierhagen (38/4 og 38/14) er selvstendige eiendommer.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Gjørsli:

37. Gjørsli. Udt. jø:´łslí. ― Giordzlid 1616. Giørslie 1669. 1723.1/4. Sandsynlig Gyrðslíð, af Mandsnavnet Gyrðr, der nu lyder Jur eller Jul, hvor det endnu bruges.

Sevald Skaare skriver:
Dette er en vikingtidsgard og den eldste navneformen antas å ha vært Gyrdslid, av mannsnavnet Gyrder, altså Gyrders gard.

Kilde: Andreas Holmsen: Norges historie: Fra de eldste tider til 1660. Univ. forl., 4. utgave1977, s. 101. Klikk for større bilde.

Gardshistorie 

Mange av gardene i Veståsen, blant dem Gjørsli, Skjeset, Aas og Berg, ble ryddet i vikingtida, altså omkring år 800–1050 e. Kr. Vikingtidsgardene i Vang vises på Andreas Holmsens kart i hans Norges historie fra de eldste tider til 1660.

Det er ikke registrert kulturminner på Gjørsli, men kullgroper er det funnet rester av på jordstykket Bingen (38/3), som grenser til Gjørsli. I flere notater er det nevnt at Gjørsli og Lier (38) i tidligere tider har vært en gard.
Anders Skiset skriver i sin bok Vang, Hedemarken. En bygdebeskrivelse at Gjørsli og Lier har visst en gang været en Gaard.
Det er verdt å merke seg at Andreas Holmsens kart (til høyre) viser at de er to garder i vikingtida.

Etter Svartedauen i 1349 antar en at alle garder som lå høyere enn 270 m over havet ble lagt øde, se Steinar Sætervadet: Historia om Vangsbygda. Både Lier og Gjørsli dukker tidlig opp igjen i skriftlige kilder som to separate garder da det ble bosetting her igjen.

Gardens historiske matrikkelnummer:

• 1723 nr. 35 (Giørslie, under Ødegårder)
  
• 1838 nytt matrikkelnr. 167 løpenr. 198.
  
• 1886 nytt gardsnr. 37

Matrikkelskyld
Begrepet matrikkelskyld oppsto i Lov om skylddeling fra 1818 og var utgangspunktet for beregning av eiendomsskatt. Opprinnelse til matrikkelskylden har man fra starten av 1500-tallet og ble opprettet for å kunne kreve inn skatt fra de enkelte eiendommer.

Nærmere regler om fordeling av skyld ved oppdeling av eiendommer fantes i skylddelingsloven av 20. august 1909, som ble opphevet 1. januar 1980. Den ble erstattet av Delingsloven. Med delingsloven forsvant matrikkelskylden stort sett som verdiobjekt for fast eiendom. Ett unntak er deling av sameie mellom bruk (realsameie) hvis delingsforholdet ikke kan avgjøres på annen måte.

1647	skyldte Gjørsli ½ hud
1723	ble skylden foreslått forhøyet med 1 skinn. Se Fogdens Matrikkel Protocol
1802	var jordavgiftstaksten satt til 300 riksdaler.
1838	var skylden 3 riksdaler 1 ort 1 skilling
1884	Etter at Bakken (Gjørslibakken) bnr. 2 var skilt ut i 1884, ble skylden i 1886 satt til 6 mark 95 øre. (Gjørslibakken ble senere kjøpt av daværende premierløytnant Alfred Sæhlie og lagt under Skjeset).
1943	satt til 7,55 skyldmark*)
1950	satt til 6,95 skyldmark
Matrikkel 1838	Gjørslid – gammel skyld: 5 Tunge*), ny skyld: 3 riksdaler 1 ort 1 skilling *) Tunge: kornvarer (mest mel og malt, men også korn) etter vekt (skippund, lispund)	(Lars Pedersen)
Matrikkel 1886	Løpenr. 198a    Gjørsli   3 riksdaler 6 skilling,        Revidert 6 mark 95 øre Løpenr. 198b    Bakken              19 skilling         Revidert 36 øre	(Lars Andersen) (Gustav Johansen)
Matrikkel 1903	1. Giørsli                         6 mark 95 øre 2. Bakken                        36 øre	(Lars Gjørsli) (Syver Jensen)
Matrikkelutkastet 1950	1. Gjørsli                       6,95 skyldmark 2. Gjørslibakken         0,36 skyldmark	(Hans Skaalsveen) (A. Sæhlie)
1977	Gjørsli                6,95 skyldmark	(Ingeborg og Henrik Bleken Rud)

*) Skyld 7,55 er brukt i Norske gardsbruk i 1943. Dette må være summen av Gjørsli, skyld 6,95skm, og Bekkevoll 38/5, skyld 0,61 skm. Summen blir 7,56 skyldmark.

1500-tallet
Tidligste skriftlige kilde for de eldre gardene i Vang er ofte skattemanntallet for Gjengjerden i 1528. Her finner en ikke Gjørsli. Et annet forhold som er litt spesielt for Gjørsli (og Lier) er at de ikke var en del av Storhamargodset, som en meget stor del av gardene i Vang og Furnes var.

Vi bruker Digitalarkivets kilder for å finne eiere og leilendinger på 1600-tallet og videre utover. Men når det gjelder Gjørsli så er det et problem at garden skiftet både eiere og oppsittere/leilendinger uten at kildene alltid klargjør hvem som var eier og hvem som var leilending (leilendingen var den som dyrket jorda for eieren og som betalte visse skatter som f.eks. tienden). Vi forsøker etter beste evne å finne de riktige løsningene og oppgir som regel hvilke kilder som er benyttet.

1612–1634/1636
Hans
Vi finner garden første gang nevnt i skriftlige kilder i 1612. Skrivemåten var da Giørslied. Hans er oppgitt som skattebetaler, og garden ble beskrevet som ødegård i forbindelse med betaling av krigsskatt til Akershus len. Ødegård betyr i denne sammenheng laveste skatteklasse dvs. ¼ skatt.

Hans Gjørslied var oppsitter i perioden 1612–34. Det er også nevnt i 1616 at det er bonden som råder for bygselen – altså var han selveier. Han var forarmet i 1628–29, hadde altså dårlig økonomi. Leding og wisøre er oppgitt å tilfalle Kronen i 1615.

Fogdens jordebok 1625
Lenken under fører til en avskrift av jordeboka for alle gardene i Vangs og Ringsakers sogn. Vi finner Hanns Giöerslliedtt under Ødegårder i «Wanng Sogenn», hvor følgende opplyses: Disse effterschreffnne Ødegaarde giffuer jnndtedt andet till Croenenn end huer tredie Aar 7 alb. Wisöer eller Ledinngh.
Se: Jordebok over foring, vissøre og leding av Hedmarken og Østerdalens fogderi 1625

Wisøer/Vissøre
Leding/Ledung/leidang
Alb.: Myntenhet, forkortelse for «album» som betyr hvit.

1634/1636–1644
Peder
I skattelistene for Akershus Len Baadsmannsskatt for denne perioden er Peder oppgitt som odelsmann. Det betyr at han var eier av garden. Som skatteklasse oppgis ødegård. I 1641–1643 betalte Peder også offiserskatt. I 1645 bodde han med sin kone på en øde rydningsplass, mens det var kommet en ny bruker på Gjørsli. Det kan ha vært Johannes Povelsøn. Men han var leilending, ikke eier av garden.

1645–1688
Johannes Povelsøn [Polsøn] Giørslin – leilending
Johannes var født omkring 1612 og døde i 1689. Han var gift med Guro Johannesdatter Vollum.
Vi finner Johannes som leilending på Gjørsli over en lang periode. Han betalte koppskatt i 1645, og han er innført i fogderegnskapene helt fram til 1688. Han døde i 1689.
Det er nevnt at det på Gjørsli var husfolck med wærelse i Øde- eller Rødningsplass (Kilde gardsmappe).

1646–1673
Erich Olsen Eigne – bygselrådig/eier
Erich Eigne var bygselrådig på Gjørsli fra omkring 1646 til 1673. Som bygselrådig var han eier av Gjørsli, men det var leilendingen som hadde ansvaret for gardsdriften. Johannes Povelsøn bodde på Gjørsli og drev garden, mens Erich sannsynligvis drev heimgarden Eigner (Ener) og bodde der.

I skattematrikkelen 1647 er garden Gjørsli registrert som «Bundegotz med Bøxell» med skyld ½ hud, Johanis Giørslin hadde som leilending en skatteplikt på 1½ daler:

Johanis Giørslinn – ½ hud	1 ½ dr.
Bundesgotz med bøxell

Johannes Giørslis farsnavn (patronymikon) var Povelsøn, også skrevet Pouelsøn. Faren het altså Povel eller Pouel. Farens navn ble sjelden brukt i de tidligste tiders kilder, noe som ofte skaper usikkerhet om hvem brukeren var. Et annet savn i kildene er personenes fødselsår og/eller alder.
Johannes er nevnt som leilending på Gjørsli fra 1647 til 1688 – en uvanlig lang tid.

Leilending: En leilending leide skyldsatt jord, et gårdsbruk, av jordeieren. Landsloven (1270-årene) regner leilending som normalbonde, og inntil ca. 1700 var et flertall av bøndene leilendinger (se nedenfor). Leievilkårene, både leietiden og leilendingers plikter og rettigheter ellers, var fastsatt ved en lovgivning som ga rimelig godt rettsvern for leilendinger, og som etter reformasjonen utviklet seg i utpreget leilendingsvennlig retning. I senere tid ble bestemmelsene stående uendret, men de viste seg ofte uhensiktsmessige, og ble hyppig fraveket i praksis. Leilendingsskatt: I praksis måtte som regel også selveiere betale leilendingsskatt av den jorda de brukte selv (fast regel etter 1647): Oppsitter Oppsitter er særlig i rettsspråket brukt om den som driver en landbrukseiendom uten å eie gården selv. Dette kan for eksempel være en forpakter eller en fester. Opprinnelig omfattet uttrykket bare visse jordleiere (bygselmenn, leilendinger).

1655–1656 Tingboka forteller at Johannes ble dømt til å bøte 3 merker og 9 øre sølv etter å ha vært på Arnkvern og hugget ned en laftet kverndam. (Kilde gardsmappa)

Skiftekort etter Guro Johannesdatter, død 1667. Hedemarken skifteprotokoll

Johannes og Guro Johannesdatter Vollum (Valum) hadde barna: Povel (født omkring 1645). I 1667 var han i kongens tjeneste i Danmark, Anne og Kjersti. Anne og Kjersti var umyndige ved skiftet etter mora.

Etter Guro var det skifte 16.11.1667. I skifteprotokollen omtales Guro med farsnavnet Johansdaatter, mens på skiftekortet, se bildet til høyre, heter hun Johannesdatter.

Johannes fortsatte som leilending til 1688 og døde i 1689.

1657 Kvegskatten
Kong Fredrik III ønsket herredømme over Østersjø-området og gikk derfor til krig mot Sverige. I den anledning ble det ved kongebrev av 21. juli 1657 vedtatt at det skulle innkreves en «kvegskatt». Denne ble beregnet til 8 skilling av hver hest og ku, 2 skilling av geit og 1 skilling av sau og svin. Skatten skulle tas til inntekt i regnskapsåret 1.5.1657–1.5.1658.

Vallums Fierdingen:

	Type gård	Hest	Schuud*	Oxse	Koe	Kvie	Sviin	Boch	Geed	Soeff
Johannis Gioersly	Ø		2		5	2	2	2	3	6

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk
Kilde: Artikkel av Inger Johanne Kristoffersen i historielagets årbok Minner ifrå Vang 2018.

1661 Johannes Gjørsli kreves for 1 rdr i leilendingsskatt.

1664
I fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664–1666, er Gjørsli ført opp under Ødegarder i Valumbsfjerdingen (side 77). Gardens skyld er oppgitt til ½ hud, og leilending er Johanis Pouelsen. Han er angitt som 36 år (skal antakelig være 46 år) og har sønnen Pouel på 20 år. I samme manntall finner vi Erich Olsen, 52 år, som oppsitter på Eigne (Ener). Fem sønner og en husmann Suend Guldbrandsen nevnes også, se manntallet for Eigne side 70.

Til forskjell fra de fleste andre eiendommer i området er ikke Gjørsli Hamargods, dvs garden er ikke eid av Storhamar gard.

I tingbok 3 folio 48b 17.9.1667 ser vi at Johannes Gjørsli måtte bøte 2 lodd sølv +8 skilling fordi han ikke ville gjøre skyssferd med fogdens tjener. Han sier han ikke var rettslig tilsagt. Fogdens tjener måtte leie egen hest.

1668–1669
I 1668 er Erich Olsen Eigne fortsatt oppgitt som eier av Gjørsli (samme bygsler som i 1646).
I fogdens matrikkel fra 1668–1669 har vi følgende opplysninger om Gjørsli:

Giørsli
Bygselrådig	Bøggis aff Erich Olsen Eigner
Oppsitter:	Johannes
Skyld	½ hud, ½ skippund 1¼ lispund
Skatter	2 daler 22 skilling
Tiender	1 tønne
Leding	7 alb             Hammer følger
Foring	1 ort                Hammer følger
Wissøre	2 skilling         Hammer følger
Utsæd	3 tønner 4 skippund
Besetning	Storfe 6 Hester 2
Hammerspenge*	1 ort
1 Bechequern [Bekkekvern]	12 skilling
Engen er goed, haffuer [har] Sambeierschoug [sameieskog]til Braadeland Nyesetter [Nyseter] berettiget. Har Hommelhauge [humlehage].

*Hammerspenge

I Rentekammerets jordebok 1651 for Hannibal Sehesteds Hammergods finner vi på folio 111b ei liste over Vangs 19 ødegarder. Brukerne er pliktige til å betale 7 album leding (leidangsskatt) hvert tredje år. Gjørsli er nr. 11 på lista.

I Vang Almennings jubileumsberetning (1949) ser vi at Gjørsli hadde sæter på Nysætra i 1669. Det opplyses at Niels Giørslie kunne avle 1 lass høy årlig. Vi har ingen opplysninger om hvem denne Niels var –  kanskje han var i tjeneste på Gjørsli sammen med Johannes Pouelsen?

Det var åtte andre vangsbønder som sætret på Nysætra på den tida, blant dem Jacob Schieset, Lars Dalseng, Knud Huuse og Johannes Huuse. Gardene Skjeset, Dalseng og Gjørsli sætret der også i 1918.

Kart 1820 over Vallum, Finsal m.m. Statens kartverk. Klikk for større kart

1673–1684
Syfuer [Sifuer/Sifer/Syver] Alfsen Vallum  f. ca. 1615, d. 1685)
I Manntallet 1664–1666 for Hedemarken u/ Valumbs Fiærdings Fuldgaarder, avskrevet av Hedmark Slektshistorielag, var Syffuer Alfsen bruker på heimgarden Vallum på denne tiden:

Syfuer Alffsen o (oppsitter) 50, Tharal Andersen t (tjener) 15, Lars Olsen h (husmann) 36.

Manntallet viser at Syfuer var 50 år omkring 1665 – han var altså født ca. 1615. Han var «oppsitter» i likhet med alle brukere som er innført i dette manntallet. Betegnelsen «oppsitter» kan bety både leilending og eier. Men Syfuer var ikke eier – Vallum var hammersgods.

Syfuer Alfsen kjøpte Gjørsli ved skjøte 3.7.1673 fra Erich Olsen Eigne og Povel Larsen Vestre Berg i

Furnes og ble eier fram til 1684. Erich var fra Ener i Vang, og Povel (ca.1615–1684), var fra Søndre Jessnes i Furnes, senere Vestre Berg. Toralv Bleken-Nilssen skrev i Furnes bygdebok 1941 at Povel antakelig hadde fått sin part i Gjørsli med kona si, som antakelig var datter til Johannes Gjørsli.

I tingboka 10.7.1673 står det under datoen 10.07.1673, tingbok for Hedemarken 1673-1674, fol. 22a:

«Publicerit Erich Eigne och poffuel bergs Schiøde til Sifer Valloug paa giørslj schylder 1/2 hud dat d: 3 Julj 73» Avskrift: Inger-Karin Martinsen, Statsarkivet i Hamar

I mer normalisert språk og tilleggsopplysninger kan en si at ved skjøte av 3.7. tinglyst 10.7.1673 solgte Erich Olsen Eine og Poffuel [Povel/Pål] Larsen Berg 5 skinn i garden til Sifer Alfsen Vallum. Sifers kvinne eide det 6. skinn.

Garden Vallum, opprinnelig Vardheim eller Vardum, lå mellom Tronhus og Lerhus. Garden Eigner (se 1683 nedenfor) lå nord for Finsal. Den er i senere tider omtalt som Eine, Einer og Ener. Begge gardene vises på kartet til høyre. Det er ikke lenger synlig bebyggelse etter disse gardene.

Det oppsto ofte uenigheter og hendelser som endte i retten i gamle dager. På side 14 i tingboka for 1674 finner vi denne saken mot Johannes Gjørsli:

Johannes Gjørsli – stevning for en sagstokk. Hans Nord av Kristiania stevner Johannes Gjørsli for en sagstokk han skal ha fratatt og opphugget til farved *) ved elva og lagt på sitt kvernhus. Johannes tilstår at han tok en stokk i en bratte ved elva. Det var en gammel stokk som hadde ligget der i to år eller mer. Lars Larsen og Halvor Simensen kan vitne at de så en tømmerstokk ved Johannes’ kvernsted som var sønderhoggen og kløvd til farved 3 parter. Og den fjerde part lå igjen. Det var en fersk furu. Bøter 3 skilling i sikt.(?)

*) Farved: Halvkløyvinger brukt enten som tro (det vil si takfjøler, se takkonstruksjon) eller oftest i stedet for torv, jord, spon og så videre for å holde takneveren tett inntil takflaten. Dette måtte særlig gjelde hus som ikke hadde behov for isolasjon. Farved lå på tvers av åsene og nådde fra mønet til takskjegget.

1678–83 Fogderegnskapene
Gjørsli er fremdeles registrert som ødegard i fogderegnskapene. Garden er blant ganske få garder i Vang og Furnes som ikke ble underlagt Storhamars såkalte «Hammergods». Derfor ble garden eiet av ulike selveiere til ulike tider. Disse overlot gjerne garden til leilendinger som tok seg av gardsarbeidet og betalte gardens skatter.

Johannes Gjørsli kreves for tiende av rug- og byggavlingene i fogdregnskapet 1678-79.
Gardens skyld er uendret – ½ hud.

Gjørsli i Fogderegnskapet for Hedmark, 1683. Sifuer Vallum Eigne var besidder (eier).

1683
Sifuer Alfsen Vallum har vært «besidder» av Gjørsli fra 1673. «Besidder» er et dansk ord for «eier». I fogderegnskapet for 1683 er Sifuer oppført som skattepliktig av hammerspenge (1 ort) og andel i bekkekvern (½ ort).  

Sifuer er også registrert som bruker på Vallum (Vardum) i 1684. Vallum var Hammersgods fra 1650. Det er trolig at Vallum var Sifuers faste bosted.

1684–1697
Alf Sifuersen [Syversen]  (f. 1656 på Vallum – d. 1719 på Oug)
Sifuer Vallum overdro Gjørsli til sønnen Alf ved skjøte 1.5.1684.
I fogderegnskapet for 1684 er Simen Giørsli ført inn som eier av Gjørsli. Da blir det problemer: Vi har ikke støtt på Simen tidligere og er ganske sikre på at navnet Simen er en feilskriving av «Sifuer»  Se Fogdregnskapet 1884 (høyre side, nederst).

Sifuer Vallum døde året etter, ble begravet 16. mars 1685. Men en ny Sifuer ble født samme år, han ble døpt 20. september. Det var sønnen til Alf Sifuersen f. 1656 og avdøde Sifuer Vallums barnebarn.
I den videre teksten omtaler vi den nye Syfuer som Syver Alfsen og faren Alf som Alf Syversen.

Alf Syversen var eier av Gjørsli i to perioder – først fra 1684 til 1697. Senere 1715-1716.

Opplysninger om Alf Syversen i Vangsboka 1, s. 219:

Alf var født på Vardum i 1656 og døde på Oug i 1719 (ble begravet 24/2). Han ble gift 1. gang med Kersti Johannesdatter f. ca. 1657, d. 1697. Hun var sannsynligvis datter av leilendingen Johannes Povelsøn på Gjørsli. Barn: 1) Syver, døpt 20.9.1685 Gjørsli. Syver (den yngre) ble altså født samme år som bestefaren Sifuer Vallum døde (begravet 16. mars 1685). Syver overtok Gjørsli i 1716, 2) usikkert navn f. 1687 d. Gjørsli 1689, 3) Povel f. Oug 1689, ble bruker på Gile og Gjørsli. (Povel døde på Gjørsli i 1737, begravet 14.4. Ble 47 år, var gift). Alf ble gift 2. gang 1700 med  Mari Jensd. f. ca. 1685-70, d. 1744, bosted Oug. De fikk seks barn: Jens 1701, Niels 1703, Kirsten 1705, Anne 1706, Gunnor 1709 og Marte 1711.

Alf Syversen Gjørsli er notert i fogdens protokoll 1687,s. 222, som gjelder soldaters lægsrulle. Alf Sifuersen u/ nr. 69/166.

Alf Syversen ble altså kjent odelsberettiget til Gjørsli gjennom sitt giftemål med Kersti Johannesdatter og må ha vært besidder/eier av Gjørsli helt fram til 1697 siden han det året pantsatte garden i forbindelse med et lån på 40 riksdaler fra Lars Paulsen Berg.

1685 Sifuer Valumb dør og en ny Sifuer blir født
Vi så i manntallet 1664-66 at Sifuer var 50 år omkring 1665, altså var han født ca. 1615. I kirkeboka, på venstre side, høyre kolonne, finner vi Sifuers begravelse16. mars 1685. 

Men fogdens folk har ikke registrert dødsfallet og har gjort en ny feil da de la inn Sifuer i fogderegnskapet også for 1686, men da som bruker av heimgarden Valumb (Hammersgods), se fogderegnskapet 1686, (høyre side).

Det ble født en ny Sifuer i 1685: Det var sønnen til Alf Syversen Gjørslie. Den nye Sifer ble døpt 20.9.1685. I kirkeboka er han notert som Alf Giørslies Barn. Han ble 71 år gammel og levde til 1756. Vi omtaler ham videre som Syver.

Gjørsli ble skattlagt slik i 1685: leilendingsskatt 1 daler 1 ort, hammerspenge 1 ort, proviantskatt 12 skilling, kjolpenge 16 skilling, rostjeneste 5 skilling, bekkekvern 12 skilling.

1685–1688 Tiendeskatt
Hedemarken Fogderi ga i de fleste årene mellom 1685 og 1706 ut «Kierchers Tiende Mandtall» hvor gardenes korntiende til kirka gjøres kjent. I Tiendemanntallet for Vangs Præstegield 1685 er Johannes Giørsli og tiendeskattene å finne på bilde 36, høyre side.

I tiende-manntallene mellom 1690 og 1706 oppgis ikke hvert år personnavn, men vi finner at Johannes Gjørsli ble krevet for tiendeskatt i 1688, året før han døde. Johannis Giørslj nr. 6, se Tiende-manntallet 1688:
Johannes tiendeskatt 1688: rug ½ skp, bygg 14 skp, blandkorn 9 skp.

Gjørsli i Fogderegnskapet 1688. Simmen Gjørsli påstås å være besidder (eier.)

1688
Fogdens skriver har igjen ført inn Simmen Gjørsli som «Besidder» på Gjørsli. Denne gang i skatteprotokollen for 1688. Men siden Alf Syversen var besitter på Gjørsli fra 1684 til 1697, må dette være en ny feil fra fogdens skriver. Hensikten var antakelig å skrive inn Sifuer, (Sifuer Valumb), men skriveren var antakelig uvitende om at Sifuer  døde tre år tidligere. Hvorfor han skrev inn navnet «Simmen» forstås ikke.

Faksimilen forteller at Gjørslis oppsitter kreves for leilendingsskatt (1 rd 1 ort), hammerspenge (1 ort), skatt av bekkekvern (12 skilling), proviantskatt (12 skilling) og rostjeneste (5 skilling).

Det var svært vanlig for en arving eller en kjøper av eiendommen å låne penger av privatpersoner til å betale kjøpesummen. Panthaveren fikk bruksrett til eiendommen (brukspant). Denne retten var gjeldende til lånet ble innfridd. Store Norske Leksikon forklarer:
Brukspant er en panterett i fast eiendom hvor panthaveren har besittelsen av og bruksretten til eiendommen inntil han får tilbakebetalt det beløp som pantet hefter for.

1689
Alf Syversen Gjørslien er en av fire gardeiere som er notert i fogdens protokoll for 1689 u/ Legdsrulle på folio 114 (gardsgruppe 69).
Gjørsli er en 1/4 gard med skyld ½ hud.

Den 5.11.1689 satte Alf Syversen godset bort som pant til Jens Olsen Gaalaas. Jens Olsen Gaalaas blir nevnt i 1696 da han sammen med Peder Lier stevnet Erik Berg og Ole Aas for å ha hugget ned et gjerde for dem. Som følge av pantelånet til Alf Syversen fikk Jens Olsen Gaalaas bruksrett til Gjørsli  inntil lånet ble innfridd (brukspant).

På et tidspunkt før 1697 har Alf Syversen innfridd lånet fra Jens Olsen Gaalaas og fått tilbake styringsretten over garden. I 1697 pantsatte han garden på ny, denne gang for lån av 40 riksdaler fra  Lars Paulsen Berg mot pant i garden. Lars Paulsen Berg fikk dermed bruksretten. Han brukte den til å skrive ut en bygselseddel til Ole Bentsen Herset.

Leilendingenes tid på Gjørsli synes å ta slutt med Johannes Gjørslis død i 1689.

Johannes Gjørsli var leilending på Gjørsli i 43 år, men hans tid på garden tok slutt da han døde 77 år gammel i 1689. Han ble begravet 6.10.1689.

Vi finner ikke flere ansvarlige leilendinger på Gjørsli i fogderegnskapene mellom 1689 og 1697, og i tiendemanntallene mellom 1693 og 1706 oppgis bare gardsnavnet. Det kan bety at det ikke kom nye leilendinger på Gjørsli etter Johannes Gjørsli.  

1698–1708
Ole Bentsen Herset, f. ca. 1672 d. 1708
Lars Paulsens bygselseddel til Ole Bentsen på Gjørsli er datert 6.12.1697 og ble tinglyst 30/6 1698.                                               

Hedemarken sorenskriveris tingbok 1698–99 Anno 1698 d. 30 Juny Er Schatteting holden paa hiellum i Vangsogn i ofuerVerelse Ko: Mai: Foged sr Fredrich Knuds: offuer Verende Bunde Lensmanden Niels aalstad och da Redt betient af                        Michel Flagstad                     Christofer Sylieset                        Mathias Finborud                  Christofer Torsu                        Amund schramsta                  Søren Katombten                        Christofer Jngersrud              Jens Dufset Vnderd: Lest Ko: Ma: Naad: Schattebreff for Jndeverende aar af dat: 26 Martj 98 = lest Lars Poffuelsens breff til olle Bentsen paa giørslj ½ hud af Dat 6 Xbr (= desember) 97, (Avskrift v/ Inger-Karin Martinsen)

Ole Bentsen var gift med Inger Erichsdatter (f. ca. 1661- d. 1717).
De hadde barna Marthe f. 1699, Anne f. 1702 og Ingeborg f. 1704. Ingeborg var gift med Erik Larsen Huse.
Inger ble gift 2. gang med Anders Erichsen, neste bruker.

Fogdeprotokollene fra 1700 og utover oppgir kun gardsnavnet Gjørsli, ikke navn på brukeren.

Ole Bentsen Gjørsli er innført i fogderegnskapet for 1705 i kategori «Lægdsrulle» som er en oppgave over vernepliktige menn (gruppe 79).

Fogderegnskap Hedmark, 1706-1707, s. 128 for Gjørsli

I 1706-07 under «Fogderegnskapet» blir de vanlige skattekravene spesifisert. Ole er «Besidder». 

Ole Bentsen døde i 1708, ble begravet 14. august. Han ble 36 år gammel. Skiftet datert 10.12.1708. Gjørsli ble i skifteprotokollen tatt til inntekt for 30 riksdaler, løsøret for 59½ riksdaler. Av innboet var kvinnesal m/bissel og en underdyne, hver med 2 riksdaler, av størst verdi. 

I matrikkelen i fogdens regnskap for 1711 har fogdens mann ført inn Ole Gjørsli som «Besidder» og ansvarlig for gardens pålagte skatter. Dette må ha vært Ole Bentsen Herset (nå Gjørsli), som døde i 1708, ble begravet 14.8. Vi har sett tidligere at fogdens skrivere ikke alltid greier å holde rede på når gardens eier eller leilending dør. Ole Bentsen Gjørsli hadde vært død i tre år da dette ble ført inn i protokollen.

Når vi også finner Ole som «besidder» og skattepliktig i fogderegnskapet for 1712, så må vi innse at ikke alle fogdens opplysninger er pålitelige.

1708–1711
Inger Erichsdatter
Vi går ut fra at enken Inger Erichsdatter overtok eierretten til Gjørsli etter Ole Bentsens død og var formell eier til hun giftet seg igjen 3. juni 1711 med Anders Erichsen, trolig en bror av Lars Erichsen Dalby. Under kategorien Brudefolck i kirkeboka ble Anders innført som brudgom, mens bruden ikke nevnes.

1711–1714
Anders Erichsen
Anders Erichsen overtok Gjørsli da han giftet seg med enken etter forrige eier – slik var skikken den gangen. Vi finner ham som ansvarlig for gardens tiendeskatt i manntallet for 1714. Tienden var 1 skjeppe bygg, 2 fjerdingskar lettkorn og 2 fjerdingskar havre.

Men før jul 1714 ble Anders oppsagt på Gjørsli av Alf Syversen O (Oug) (fra O gard). I 1715 anla Alf Syversen odelssak mot Anders Erichsen og Lars Paulsen Berg, og Alf ble kjent odelsberettiget 30.4.1715. Lars Paulsen Berg ble dømt til å ta pantepengene tilbake for å overlate dem til oppsitteren med stebarn. Alf ble tilkjent 4 riksdaler i saksomkostninger av Lars.

Etter Inger Erichsdatter var det skifte 5.4.1717. Hun ble 56 år. Løsøret ble tatt til inntekt for 77 riksdaler. Til arvingene Marte og Ingeborg ble det 63 riksdaler.
Anders hadde da ikke lenger noen befatning med Gjørsli.

1715–1716
Alf Syversen Oug
Alf Syversen ble igjen eier av Gjørsli da han fikk sin odelsrett 30.4.1715. Så ser vi i panteboka for 1713–23 at hans eldste sønn Syver (døpt 20.9.1685), den 4. november 1715 lånte 50 riksdaler fra Jens Anderssen Bjerke mot pant i «sit Rætte og Sande Oedel Giørslij» (han pantsatte garden mens den fortsatt var farens eiendom). Antakelig følte Alf at han var blitt for gammel til å ta hånd om Gjørsli og at tiden var inne for å la Syver overta. Ved skjøte 26.2. tinglyst 13.7. 1716 overdro Alf garden til Syver for 80 riksdaler.
Innledningen i skjøtet 26.2.1716 viser sammenhengen her:

Som ieg underbekræfftede Alf syversen boende Paa oug udj Vang Sogn haver vaaren aarsaged, Nest afvigte aar 1715 d: 30 aprilis, ved process at indtale min oldelsgaard Giørslj udj bemte Wang Sogn beliggende til odelstisdagen effter Paasche, fra de dannemænd Lars bærg og Anders Ericksen giørslj, og til samme Process med gaardens Indløsning oppebaared og annammed af min ældste søn, syfver Alfssen en anseelig summa Penge, saa haver ieg nu af frj villie og velberaad hue, saa og med min hustrue, Maren Iensdaatters villie og samtøche, solt skiøded og afhænded, som ieg og her ved selger Skiøder og afhænder til bemte min ældste søn Sifuer alfsen, denne gaardep(l)atz giørslj som Skylder med bøxsel og ald tilliggende herlighed Een half huud og hvorfore mig er betalt tilsamen 80 rdr, ieg siger fiirdsindz tiuge rixdaler, ...

Alf Syversen bosatte seg på O (Oug) og ble boende der til han døde i 1719. Om Alf Syversens familie – se avsnitt 1684-1697.

1716–1756
Syver [Syfver/Siver] Alfsen den yngre, f. 1685
Syver Alfsen fikk som nevnt skjøte fra faren Alf Syversen i 1716. Skjøtet er avskrevet: her er hele skjøtet.

Syver ble på Gjørsli i 40 år. Han var gift med Maren Nielsdatter, f. ca. 1678, d. 1742. De fikk sønnen Niels i 1718 (neste eier).

Overtakelsen av eiendommen etter Alf Syversens odelssak gikk ikke helt uten konflikt. I ei tingbok fra 1717 finner vi følgende:

Fra rettssaken i 1717 mot Anders Ericksen som gjorde skadeverk på stabburet. Avskrift av tingbok 39 kan leses på venstre side.

Tingbok 39 1713-1718  Fol. 172A og 174a Dend 11 Novembr: (1717) er Sageting holden på bemte Frogner Tingstue og da Rætten betient af Niels Flagstad, Michel Oug, Mogens Vold, Hans Hanum, Iachob Schiesætt, Thomas windol, Peder Schandsrud oc Arne Dystvold, overværende Kongl: Maits Foged Seigr Erich Lange med tingsøgende Almue  - For Rætten fremkom Siver Alfssen oug som ved Stefnevidner Hans Hanum oc Mogens Wold haver indstefnt Anders Ericksen som afvigte Aar boede paa Giørsslj, formedelst hand førend hand frafløttede gaarden giørsslj, har af Stabured udhugged Døreschederne*), oc af Stabured taged 2de Kar, samt eet Laass af Nyestuedøren: Dend indstefnte møtte med begiering at Siver oug sin beschyldning vilde beViisse. Partterne bleve forligte, saaledes at Anders giørsslj schal give til Siver Alfssen Oug én dr, som skal vere betalt inden Nestkomende Iuel, oc der som Anders giørslj vil dette effterkome oc Citanten denne Dom schal tage beschreven, betaler hand i omkostning én dr 15 dage effter Dess: forkyndelse under lovens bydende. *) ”Døreschederne” betyr antakelig dørkarmer. Avskrift: Inger-Karin Martinsen

Ved obligasjon 23.10.1717 pantsatte Syver garden til Peder Olssøn Nyhuus for 60 riksdaler, og 16.4.1721 pantsatte han garden og løsøret til samme mann for 98 riksdaler. Lån ble innfridd.

I matrikkelen 1723 er Syver Alfsen oppgitt som oppsitter med bygselrådighet. Det betyr at han var eier av Gjørsli. Matrikkelen som er gjengitt nedenfor gir mange opplysninger om eiendommen.

Matrikkel 1723

Giørslie	Ødegaard
Oppsitter:	Een
Bygsler:	Siver Alvsen med Bøxel tilhørig
Husmann:	Ingen
Skog m.m.	Skoug til Brændeved og gierdefang. Sæter maadelig havn.
Kvern:	Quern ingen, men vel støe.
Beligg. m.m	I Sollien for en deel og i baglien for en deel. Tungvunden Jordarten Jørmig og kuldlændt
Sæd:	Bygg: 1 tønne Havre: 1 tønne 1 skjeppe 2 fjerdingkar
Høyavling:	13 lass
Besetning:	Hester 1 Kjør store og smaae  5 Souver 4 geder 5
Skyld (gml):	6 Skind (½ hud)

1735 Panteregisteret:

Giørslie i Vang Sogn derudi Erich Larssen Huses Hustrue og Hendes Søster Marthe Olsd. eendeel i arv tilfalden, hvilchet alt. til bemte Erich Huuse følgelig hands Afkald Datt. 16de Maij 1735 er af Jon Bentsen Herset betalt, folio 281½

15.5.1737 var det skifte på Gjørsli etter Syvers bror Poul Alfsen, f. på Oug 1689, gift 1719 med Eldri Olsdatter. De hadde barna 1. Børre f. 1710 (finner ikke dåp, men han var myndig ved skiftet), 2. Ole f. 1715, 3. Kirsten f. 1720 på Møystad, 4. Alv f. 1722 på Gileeie og 5. Jens f. 1725 Gileeie. Se Vangsboka 1, s. 219.
Poul døde på Gjørsli og ble begravet 14.4.1737, 47 år gammel.

Den 24. juli 1742 undertegnet Syver Alfsen Gjørslie en obligasjon pålydende 140 riksdaler som lån fra Lars Pedersen Olsrud. Gjørsli og løsøret ble pantsatt, og årlig rente var 5 prosent. Lånet ble tatt opp for å innfri lånet av 1721 på 98 riksdaler fra Peder Olsen Nyhuus samt annen hvilende restgjeld. Obligasjonen ble tinglyst 6.11.1742.
Syver Alfsen brukte garden til han døde 71 år gammel i 1756.

1756–1773
Niels Syversen [Siversen]
Niels Syversen, f. 1718, overtok garden da faren døde. Han ble gift 1739 med Ragnil Hansdatter Finborud [Fimberud]. De fikk disse barna: Anne f. 1740, Poul [Povel] f. 1743 d. 1833, tok over da faren døde, Mons [Mogens] f. 1749 gift med Siri Nilsdatter f. 1749.
Ved kontrakt av 8.5.1791, tinglyst 1809, fikk Mons og Siri husmannskontrakt på Gjørslibakken av broren Poul – med hus og jord for levetiden, og flyttet dit.
Niels Syversen døde 54 år gammel i 1772, ble begravet 2.1.1773. Ved skiftet 4.2.1773 ble gardens verdi satt til 400 riksdaler.

I Ekstraskatten 1763-64 er dette innført om Gjørsli:

Matricul No.35 Gjørsli SelvEier Mand og Hustrue: Niels Syversen og Ragnild Odels og Selveieres Børn som ere 17 Aar og derover for hvilke skal betales: Povel Nielsen, Mons Nielsen*, Anne Nielsd. Beboernes fulde Antal ... 5

* Mons [Mogens] født i 1749 er bare 15 år og skulle ikke vært med i opplistingen.

1773–1807
Poul [Pouel] Nielssen, f. 1743
Niels Syversens eldste sønn Poul Nielsen ble neste eier. Poul var født i 1743 og er oppgitt som soldat. Poul var odelsberettiget til Gjørsli. Han var gift med Siri Christofersdatter f. 1752, og de fikk barna Kjersti i 1775 og Rangdi i 1778.

Poul fikk eierretten til Gjørsli fra mora Ragnild Hansdatter og søsknene Mogens Nielsen og Anne Nielsdatter i avkallsskjøte 28.2., tinglyst 17.3.1773, mot 400 riksdaler og føderåd til moren.

1775 Avkallsbekreftelse fra Mogens (Mons) Nielsen vedrørende arv etter faren Niels Syversen:

Hedemarken sorenskriverembete Pantebok nr. 8 (1766-1778) Fol. 524a + Fol. 524b Tinglysingsdato: 11. oktober 1775 Jeg underskrevne Mogens Nielsen, tilstaaer og vitterligt at have af min andsatte Curator Alv Povelsen Slepperud, bekommet min Fæderne Arv følgelig Skifte brev Passeret paa gaarden Giørslie i Vangs Præstegield, den 10de Februarii 1773 med  85 Rd. 3 ort 14/5 med Renter til underskrevne Dato for hvilke Fiirsinstyve Rixdaler 3 ort og 14 12/5 s. med Renter Qvitterer og derfor ham dette mit afkald meddeeles paa det hand og arvinger, saavit dette Hans Værgemaal vedkommer, i hvad Nafn nævnes kand, skal være befriet for Videre paakrav Datum Findsahls Tingstæd 1775 den 9de Octobris. – Mogens Nielssen (LS) Til Vitterlighed underskriver. P. Iølsen H. Jochumsen Avskrift: Inger-Karin Martinsen

Ved folketellingen i 1801 for Gjørsli er navnet skrevet Pouel Nielssen, og yrket er oppgitt til Bonde og gaardbeboer. Poul Nielsen eide garden og bodde her med kona Siri Christofersdatter og to barn. Pauls bror Mons Nielsen er oppført som husmann med jord. Han og kona Siri Nielsdatter og deres to barn er også registrert som beboere på Gjørsli, men Mons og Siri hadde i 1791 fått en festeseddel på Gjørslibakken og bodde der. Gjørslibakken sorterte under Gjørsli i folketellingen 1801.

Gjørsli 1801 001 Pouel Nielssen m Bægge i første ægtesk. Huusbonde Bonde og gaardbeboer 58 (alder) 002 Siri Christofersdatter k Bægge i første ægtesk. Hans kone 49 (alder) 003 Kierstie Pouelsdatter k Ugivt Huusbondens og hans kones børn 26 (alder) 004 Rangdi Pouelsdatter k Huusbondens og hans kones børn 22 (alder) 005 Mons Nielssen m Bægge i første ægteskab Mand Huusmand med jord 51 (alder) 006 Siri Nielsdatter k Bægge i første ægteskab Hans kone 52 (alder) 007 Niels Monssen m Ugift Deres børn Skoemager 20 (alder) 008 Anders Monssen m Deres børn Skrædder 15 (alder)

I Skattekommisjonens oppgave for jordavgift 1802 er det oppgitt at matr. no. 35 Gjørsli er selveiergods med Paul Nielsen som oppsitter (eier). Gardens skyld er ½ hud, taksten er 300 riksdaler og skatt 1 riksdaler 54 skilling: 

Gjørslie: Selveiergods Oppsitter: Paul Nielsen Skyld:  ½ hud Takst:  300 riksdaler Skatt:  1 riksdaler 54 skilling

1807–1809
Wærn [Wern] Gulbrandsen (soldat)
I skjøte 11.12.1807 solgte Poul Nielssen garden til svigersønnen Wærn Guldbrandsen mot 800 riksdaler og føderåd.
Føderådskontrakten  var som vanlig på den tiden en omfattende beskrivelser av hvilke varer og tjenester som skulle ytes.

I folketellingen i 1801 er Wærn oppgitt å være 27 år gammel, han er «nasjonal Soldat og Snedker» og bor til leie hos husbondfolket på Nashaug. Wærn ble gift 15.10.1807 med Poul Nielssens datter Kjersti f. 1775.

Wærn ble ikke bruker av Gjørsli lenge, han døde allerede i 1809. Anders Andersson skriver følgende:

Som nasjonal soldat blir Wern innkalt til det Wangske kompani som sammen med de øvrige troppene skulle stanse svenskene som rykket over grensen ved Kongsvinger i årene 1807–1809. Her falt «Reforme Corporal No 7 Wærn Guldbrandsen Ihlset af det Wangske , 37 Aar» ble begravet på Vinger kirkegård i 1809.02.09.

Ved skiftet etter Wærn 15.3.1809 tilbød enken Kjersti datteren Gunor 750 riksdaler som farsarv. Hun var sju måneder gammel da skiftet ble holdt og døde bare tre år gammel.

1809
Kjersti Poulsdatter og Lars Pedersen
Wærn Gulbrandsens enke Kjersti Poulsdatter overtok eierretten da Wærn døde i begynnelsen av 1809, men hun giftet seg igjen allerede 14.6.1809 med Lars Pedersen fra Krogstad i Furnes – dermed overtok Lars eierretten og ble neste bruker på Gjørsli. Han ble Poul Nielsens svigersønn.

Men det oppsto strid om rettighetene til Gjørsli etter Wærn Gulbrandsens bortgang, nemlig ved at Niels Mogensen f. 1781, sønn av Mogens Nielsen f. 1749 og Siri Nielsdatter (se 1756–1773) hevdet odelsrett til garden i en stevning tinglyst 9.12.1809. (Mogens var sønn av Niels Syversen som tok over Gjørsli da faren Syver Alfsen døde i 1756). 
Saken gjaldt:

NH Tb 3 f 79b 1809 9/12 For Niels Mogensen Markestad, som odelsbåren til gården Gjørslie av skyld ½ hud, møtte prok. Timmermann og foreviste en odelsstevning hvorved daværende eier Lars Gjørsli er innstevnet til fravikelse av denne eiendom. Men da Lars Gjørsli skal ha tilbakesolgt gården ved siste novembers månedsting til Gjørslis forrige eier Poul Nielsen, uaktet der allerede ved forlikskommisjonen er ventilert i henseende til eiendommens innløsning, og da det tydelig sees derav at skjøtet kun er et proformaverk for om mulig å kunne hindre odelspretendenten Niels Monsen Markestad  fra å innløse denne eiendom, så ville han ha nedlagt protest mot at dette skjøtet i sin tid skal komme ham til minste hinder, hans odelspåtale angående Gjørslis innløsning efter den nu foreviste stevning… Forlikssak 4.10.1809 fol. 168b

Niels Monsen Markestad-eie hadde varslet Lars Pedersen Gjørsli og føderådsman Paul Nielsen i anledning hans formente odelsrett til garden Gjørsli, men det kom ikke til forlik.

1809–1810
Poul [Pouel] Nielssen
Poul Nielssen kjøpte garden tilbake ved skjøte av 20.9.1809 fra svigersønnen Lars Pedersen og dattera Kjersti fordi han tenkte å bruke garden ennå en tid. Dette skjøtet er datert 20.9.1809 og ble tinglyst 2.11.1809.

Men på grunn av kona Siris alder og svak helse ble det vanskelig å drive garden. Han valgte derfor å overlate garden igjen til Lars og Kjersti. Tilbakeføringsskjøtet fra Poul Nielssen Gjørsli til Lars Pedersen ble datert 29.6. og tinglyst 30.6.1810. Skjøtet kan leses u/ 1810–1843 nedenfor.

Kart 1820 over vestre del av Veståsen. Statens kartverk. Klikk for større kart.

1810–1843
Kjersti Poulsdatter Gjørsli og Lars Pedersen
Etter først å ha overdratt garden til svigerfaren Poul Nielssen ved skjøtet av 20.9.1809, fikk de garden tilbake ved skjøte 29.6., tinglyst 30.6.1810, mot 1900 riksdaler og nevnte føderåd. Her er avskrift av hele skjøtet.

Enda et dokument ble tinglyst 30.6.1810. Det var et odelsskjøte datert 29.6. der brødrene Niels og Anders Monsen, sønner av Mons Nielsen og Siri Nielsdatter, og Ole Andersen (sønn av Anders Olsen Staff), bekrefter at de har avstått fra retten til odelsløsning på Gjørsli til fordel for Lars Pedersen og at de har mottatt 120 riksdaler for dette. Dette dokumentet finnes også i pantebok 2b.

Lars Pedersen og Kjersti Poulsdatter hadde barna Wern f. 1810 d. 1811, Peder f. 1812 d. 1889, Anders f. 1813 d. 1895 og Simen f. 1815 d. 1897.

1825
Et rettsdokument fra tiden Lars Pedersen eide garden.

Forl. 4 fol. 13b nr. 3 1825 3/10 Lars Pedersen Gjørsli stevner Mikkel Johansen Oug for retten fordi Mikkel i en offentlig auksjon skal ha solgt en del kornavling fra Lier, korn som Lars mente var hans eiendom ifølge en avtale han hadde gjort med Liers oppsitter. Vi kjenner ikke rettens avgjørelse i saken.

I 1843 overlot Lars og Kjersti garden til sønnen Anders.
Kjersti døde 80 år gml. i 1855, Lars Pedersen døde 84 år gml. i 1862. Begge døde på Gjørsli.

1843–1875
Anders Larsen
Anders Larsen fikk skjøte fra faren Lars Pedersen 31.3., tinglyst 4.4.1843 mot å betale 200 spesidaler til sin eldre bror Peder og yte føderåd til foreldrene. Føderådet skulle ytes i naturalier.

Anders Larsen ble gift i 1841 med Marthe Larsdatter Dahlseng. Marthe var født i 1820. Det var tolv barn i ekteskapet, ti vokste opp, se kapittel Brukere/eiere. De to som døde tidlig, var Lina, død tre år gammel i 1852, og Laurits 3/4 år, død i oktober 1865.

1851 Bryggerhuset på Gjørsli brant. Det ble utbetalt en brannerstatning på 102 spd. 24 skilling. (Kilde: Anders Andersson)

1865 Folketellingen 1865 gir en oversikt over alle som bor på Gjørsli dette året:
Det er «Husfader, Gaardbruger og Selveier, Enkemand Anders Larsen, 53 Aar», 5 ugifte sønner og 5 ugifte døtre hvor den eldste, Karen, «bestyrer Faderens Husholdning». I tillegg bor en losjerende mann på 54 år her.
Det er ellers oppgitt at det er 2 hester, 11 kuer, 10 får og 2 svin. Utsæden var på 3/4 tønne rug, 1 tønne bygg, 6 tønner blandkorn, 5/8 tønne erter og 6 tønner poteter.

Marthe Larsdatter døde i 1865. Anders Larsens døde som føderådsmann på Gjørsli i 1895.

1870 I protokoll fra fattigvesenet 2.9.1870 har vi følgende sak som berører Gjørsli, og som sier litt om de sosiale forhold på den tiden: (Kilde Andersson)

Sak 10: Ordføreren førte til protocols at Drengen Andreas Pedersen (Skraastadeie) 20 år gl. der er satt i Lægd paa Gjørslie, indfandt seg for han den 15de f.m. og gav Besked om at han samme Dag havde forladt Gjørslie og ikke vilde vænde tilbage dithen, saasom han blev sat til det haardeste Arbeide, uden at faa det mindste til Klæder. Drengen der var klædt fuldstændigen i Laser, erholdt av Ordføreren 8 Dagers Permission for ved Hviis at fortjene sig selv Klæder på Kroppen.

1875–1908
Lars Andersen
Lars, den eldste sønnen til Anders Larsen og Marthe Larsdatter, tok over garden ved skjøte 8.3., tinglyst 9.3.1875. Kjøpesummen var 1250 spesidaler hvorav for løsøre 900 spesidaler.

Kjøperen overtok samtidig føderådskontrakten fra 1843 med Lars Pedersen og hustru Kjersti Paulsdatter og skrev føderådskontrakt til selgeren Anders Larsen. Føderådskontrakten fra Lars Andersen til Anders Larsen hvorved sistnevnte sikres årlig føderåd verdsatt til 70 spd. årlig, er datert 11.10.1874 tinglyst 9.3.1875.

Lars Andersen Gjørsli var gift med Lisbeth [Elisabet] Olsdatter som kom fra Nedre Lille Kylstad i Furnes.
Lars og Lisbeth fikk barna: Marthe, ble gift med Elias Huse, Anders f. 1876, ble bestyrer på Nordre Fuglseng i Ringsaker, Ole f. 1878, ble forpakter på Slæperud i Vang, Anton f. 1881, ble salmakerlærling, druknet i Åkersvika i 1897. Fødselsårene hentet fra folketellingen 1891.

1882 Husmannsplassen Gjørslibakken ble bortfestet på 5 år til Johannes Eriksen ifølge kontrakt datert 22.4.1882, tinglyst 22.5. samme år.

1884 Gjørslibakken ble fraskilt Gjørsli ved skylddelingsforretning 14. juli, tinglyst 4. september. Eiendommen ble samtidig kjøpt av Gustav Johannesen Gjørslibakken.

1891 Folketellingen
Ved folketellingen i 1891 er Lars Andersen oppgitt som «Gaardbruger, Selveier». Han bor her sammen med tre sønner, en husholderske, ei budeie og en landbruksarbeider. I tillegg bodde føderådsmannen Anders Larsen her som nå var blitt 78 år gammel.

1908–1910
Thorvald Johannesen Nordby
Thorvald Johannesen Nordby kjøpte eiendommen av Lars Andersen Gjørsli i 1908. Skjøtet er datert 5.8 og tinglyst 7.8.1908. Kjøpesummen var 12.900 kr. og føderåd til 5-årlig verdi 600kr.

Pantebok 12, Nord Hedmark 1906–1910 Skjøte (Stempel tarif 26, 112 kroner) Tinglyst 1908.08.07 Undertegnede Lars Andersen Gjørsli erkjender at have solgt, ligesom jeg herved sælger, skjøder og afhænder til Hr. Thorvald Johannesen Nordby min Eiendom Gnr.37 bnr.l Gjørsli af Skyld 6 mark 95 øre med paastaaende Huse og til- og underliggende Herligheder og Rettigheder, saaledes som jeg har eiet samme samt endel Løsøre (taxeret for 600 kr) for en samlet Kjøbesum af 13.500 tretten tusen fem Hundrede Kroner — samt et Føderaad til mig i følge Kontrakt af 2. den Juli d. A. til Aarlig Værdi kr. 120,00. Da Kjøbesummen er afgjort paa omforenet Maade, skal den anførte Eiendom herefter følge og tilhøre Hr. Thorvald Johannesen Nordby som lovlig kjøbt og betalt, idet jeg bliver ham hjemmels-ansvarlig efter Loven. Gjørsli i Vang 5te August 1908                                                                                                          L. Gjørsli Til vitterlighed A. Aas J. Lyngbakken Avskrift: Anders Andersson

Thorvald kjøpte også eiendommen Bækkevold gnr. 38 bnr. 5 fra Ole K. Lier for 2000 kr. Dette er et mindre areal på grensa mellom Gjørsli og Lier hvor det senere er fradelt to boligtomter mens restarealet (bnr. 5) er ubebygd.

Folketellingen i 1910 oppgir følgende beboere på Gjørsli: Ole Larsen Gjørsli (f. 11.12.1878) Stilling/stand: s ugift sønn. Formand ved Gaardsdrift Lars Andersen Gjørsli (f. 25.2.1843) Stilling/stand: Føderådsmann. Lars Kristoffersen (f. 1841) Stilling/stand: Rentenist, skolapping og Aannearbeid.

En ser her at Thorvald ikke bor på Gjørsli elller driver garden ved folketellinga i 1910, men at garden drives av sønn til tidligere eier Lars Andersen Gjørsli. Lars bor fortsatt på garden som føderådsmann.

Thorvald Nordby kjøpte gnr. 306/2 Damhagen i Furnes 14.10, skjøtet ble tinglyst 20.10.1910, og en må anta at han flyttet på dette tidspunkt. Det foreligger ikke tinglyste dokumenter på salg av Gjørsli, se nedenfor; men det er sannsynlig at dette skjedde i 1910 til Kristian Rogstad.

1910–1912
Kristian Rogstad
Vi finner ikke Kristian Rogstad som eier i panteboka. Han dukker imidlertid opp i panteboka i en obligasjon datert 25.4.1912, tinglyst 7.5.1912 fra Johannes Hansen Skaalsveen til Kristian Rogstad for 4.500 kr. Anders Andersson skriver imidlertid at Kristian Rogstad kjøpte Gjørsli av Thorvald Nordby, men at det ikke ble utstedt noe skjøte. Det ble heller ikke tinglyst noen kjøpekontrakt.

Syverine og Johannes Skaalsveen med Gjørsli i bakgrunnen. Ukjent fotograf, ca. 1920.

1912–1922
Johannes Skaalsveen
Johannes Skaalsveen overtok Gjørsli og Bekkevold i 1912. Det framgår av overdragelsen til sønnen Hans Skålsveen i 1922, se nedenfor, at Johannes Skaalsveen ikke var registrert som hjemmelshaver. Anders Andersson skriver at Johannes kjøpte eiendommen av Kristian Rogstad. Samtidig er Thormod Nordby fortsatt registrert som hjemmelshaver i 1922. Det ser en av en påskrift på skjøtet til Hans Skaalsveen, se 1922–1964.

Johannes var gift med Syverine Andreasdatter, f. 11.6. 1863, oppfostret på Narmo. De fikk 10 barn, se kapittel Brukere.

Anders Anderson skriver følgende om Johannes' kjøp av Gjørsli:

Etter 14 år på Slæperud begynte Johannes å se seg om etter en ny gard. Flere garder ble vurdert, men til slutt falt valget på Gjørsli. Syverine var ikke enig, hun ville heller bli boende på Slæperud*. Uthusene på Slæperud var dårlig, men ved kjøpet hadde det fulgt med materialer til nytt uthus. Syverine mente det var bedre å bygge nytt på Slæperud enn å flytte til Gjørsli. Dessuten var jorda her god og lettdrevet i forhold til på Gjørsli. Johannes sto på sitt, og i 1912 kjøpte han Gjørsli av Kristian Rogstad for 12.000 kroner. Samtidig solgte han Slæperud til Anders Vold i Vang. Flere enn Syverine synes dette var et dårlig bytte. Det var også vanlig oppfatning blandt folk at Johannes fikk for lite for Slæperud og at Anders Vold derfor fikk mye og god jord for pengene.

*Dette er Slæperud i Furnes gnr 296 bnr 3, se Furnes bygdebok 1. Før han kjøpte Slæperud bodde han i Skålsveen i Furnes, gnr 296 bnr 2, se Furnes bygdebok 1. Johannes døde i 1960 og var føderådsmann på Gjørsli i 38år.

Anders Andersson forteller om livet til sine besteforeldre:
Johannes Hanssen Skaalsveen (1861–1960) og Syverine Andreasdatter Skaalsveen (1863–1933)

Gjørsli 17. mai 1941. Gjestene kommer til Mina Skålsveens 50-års dag.

1922–1964
Hans Skaalsveen
Sønnen Hans Skaalsveen overtok Gjørsli og Bekkevold i 1922. Det framgår av skjøte av 4.7. – tinglyst 7.11.1922 fra Johs. H. Skaalsveen til sønnen Hans Skaalsveen. I kjøpekontrakten framgår kjøpesummen 25.000 kr., pluss føderåd og finansiering. Medfølgende løsøre er verdsatt til 8.120 kr. Hjemmelsinnehaveren til eiendom Th. Nordby har samtykket i overdragelsen.

Hans ble i 1922 gift med datter på nabogarden, Mina Kristiansdatter Busterud, f. 1891. De fikk barna Synøve f. 1922 og Ingeborg, f. 1924.

Skjøte Da Hans Skaalsveen har opfyldt sine Forpligtelser efter foranstaaende Kjøpekontrakt meddeler jeg ham herved Skjøte og Hjemmel paa de i samme anførte Eiendomme GN 37 BN 1 Gjørsli av Skyld mk. 6, 95 i Vang GN 38 BN 5 Bækkevold av Skyld mk. 0,68 i Vang med de samme Rettigheter og Forpligtelser, hvormed jeg har eiet dem. Hamar 4 Novbr. 1922 Johs H. Skaalsveen Som skjøteinnehaver paa de ovennævnte 2 Eiendomme meddeler jeg herved mit Samtykke til disses Overdragelse saaledes som bestemt i nærværende Dokument. Hamar 4 Novbr. 1922 Th. Nordby Til vitterlighet Johs. H. Skaalsveen         N. Solheim.

Det foreligger også en føderådskontrakt av 1.11 – tinglyst 7.11.1922 fra Hans Skaalsveen til Johs. H. Skaalsveen og Syverine Skaalsveen til årlig verdi 750 kr.

Hoppbakken i Gjørsliberget. Fotografi: Hamar Stiftstidende. Anno Domkirkeodden HS-03296

Under Hans Skaalsveens eiertid startet også de mer formelle avtaler som skulle få stor betydning for områdets storhetstid som område med skianlegg.

1925 Gjørslibakken Kontrakt av 20.7.1925 tinglyst 20.10 samme år hvorved Hans Skaalsveen til Vang Skiløperforening bortleier Skibakke på denne eiendoms grund mot avgift 1000 kr. – en gang for alle eller 50 kr. – pr år inntil summen er innbetalt.

Gjørslibakken, eller Gjørsliberget som den ble kalt, er beskrevet i Andreas Sæhlies  artikkel om hoppbakker i Minner ifrå Vang 2019.

Det foreligger en kontrakt av 17.7.1926 tgl 15.10.1928 mellom Hans Skaalsveen og A. Skisetengen angående veirettighet til gnr. 38/3 Bingen. Avtalen innebærer at Bingen fraskriver seg retten til veg over gardsplassen på Gjørsli mot at Bingen får rett til å anlegge en ny kjørbar vei i 2 meters bredde på annet sted på eiendommen.

1964–1977/1989
Ingeborg og Henrik Bleken Rud
I 1964 overtok Ingeborg og Henrik Bleken Rud eiendommen. Ingeborg var datter av selgeren Hans Skaalsveen. Skjøte ble utstedt 20.11.1964 fra Hans Skaalsveen til sin datter Ingeborg f. 1924 og svigersønn Henrik Bleken Rud f. 1921 på gnr. 37/1 og gnr. 38/5 for 85.000 kr. Salget inkluderte besetning og redskaper for 15.000 kr. Ved salget i 1964 var det tinglyst en forkjøpsrett til Synøve Mossevig i tilfelle salg til andre enn Ingeborg Bleken Rud, hennes ektefelle og avkom. Hun skulle også ha rettigheter hvis det ble salg av tomter.

Ingeborg har skrevet en artikkel om oppvekst og liv på Gjørsli i Minner ifrå Vang 2019.

Henrik Bleken Rud var sønn av Ole Bleken Rud som var allmenningsbestyrer i Vang almenning i 40 år fra 1917 til 1957, se artikkel i Minner ifrå Vang 2013. Allmenningen hadde eiendommen Bekken i Øståsen, gnr. 140/1, som bestyrerbolig, se Vangsboka 3. Det var her Henrik ble født i 1921 og hadde sin oppvekst. Bestyrerboligen ble flyttet til nytt administrasjonsbygg "Fjellbu" i 1941.

I 1967 kjøpte de naboeiendommen Lier gnr. 38 bnr.1 og 2 fra Ole Lier for 100.000 kr. Denne eiendommen hadde et dyrket areal på 30 daa. og produktiv skog var 210 daa. Jorda på de to eiendommene lå tett inntil hverandre så en fikk ved dette kjøpet en bedre arrondering.

Gjørsli hadde i 1925 inngått avtale om arealer til skibakken Gjørslibakken, se foran. Henrik Bleken Rud var veldig skiinteressert og inngikk i 1970 en avtale med Vang Skiløperforening om arealer til anlegg av slalåmbakker, skitrekk og hoppbakker på Lier, gnr. 38, se mer om dette under Lier og «opprydding» av arealer i 2023.

Henrik drev ordinær jordbruksdrift. Han hadde dyr på Nysætra fram til slutten av 1950-tallet.
Ingeborg og Henrik Bleken Rud overførte halvparten av eiendommen i 1977 til sin sønn Ola Bleken Rud og hele eiendommen i 1989.

1977/1989–dd (2024)
Ola Bleken Rud, f. 1949
Ved skjøte av 25.2.1977 fra Ingeborg Bleken Rud og Henrik Bleken Rud ble halve verdien av eiendommen overført til sønnen Ola Bleken Rud for 86.000 kr. Hjemmel ble da at Henrik og Ingeborg Bleken Rud sto for ½-part og Ola Bleken Rud for ½-part. Resten ble ervervet 17.11.1989 for 750.000 kr.

Ola Bleken Rud var født i 1949. Han var gift med Kari f. Elton i 1951. Senere skilt. De fikk barna Henrik f. 1975, Ragnhild f. 1977 og Hans f. 1980.

Eiendommen har gode fjellressurser nord for Åsvegen. Utnytting av denne fjellressursen ble spilt inn i kommuneplanen allerede på slutten av 1980-tallet. Utfordringen var å finne en akseptabel vegløsning hit. Ola Bleken Rud satte i gang flere reguleringsprosesser her. Dette ble avsluttet i kommunestyret 18.10.2011 hvor kommunestyret vedtok: Hamar kommunestyre anser saken som tilstrekkelig opplyst. Gjennomførte utredninger og planarbeid i 2008-2011 har ikke ført fram til en adkomstløsning som etter kommunestyrets skjønn er tjenlig.....

I 2023 ble deler av eiendommen solgt. Dette innebar at:
•       Friareal/Idrettsanlegg bruksnr. 5 ble fradelt og solgt til Vang skiløperforening.
•       Friareal/Idrettsanlegg bruksnr. 6 ble fradelt og solgt til Vang skiløperforening.
•       Tunet med tomt på drøyt 6 mål ble fraskilt som bruksnr. 7 og ervervet av Kjell Arne Emilsen og Ragnhild Dæhlin Emilsen 04.12.2023 for 6.700.000 kr.
•       Det største arealet som består av gnr. 37/1, 38/1, 38/3 og 38/5 eies av Ola Bleken Rud. Består av 565 daa skog, 44 daa dyrket og 4,5 daa annet areal. I landbruksnemndas vedtak var det forutsatt at dette arealet var solgt til eier av naboeiendommene gnr. 36/1, gnr. 41/1 eller 202/1 innen 30.07.2024. Det har så langt ikke skjedd (pr januar 2025).

Gnr. 37/5 Nedre del av Gjørsli, 38/15 Nedre del Lier og 37/6 areal mellom Gjørsli og Lier ble ervervet av Vang Skiløperforening 09.02.2023 for 3.000.000 kr. Dette utgjør ca. 60 daa. Skiløperforeningen hadde finansieringshjelp fra Hamar kommune.

Fradelte eiendommer 

Gjørsli, gnr. 37 bnr. 1

Bnr	Navn	Type	Utskilt fra		Etablert	Første eier	Eier 2023		Merknader
1	Gjørsli	Gardsbruk					Ola Bleken Rud
2	Gjørslibakken	Opprinnelig husmannsplass, etter 1884 småbruk, skog og havn. Nå fritidseiendom.		1	1884	Gustav Johansen		Thorvald Chr. H. Sæhlie
3	Brennsætervegen 41	Bolig		1	2006	Henrik Bleken Rud (2007)		Anne og Eirik Hørsand Strætkvern
4	Brennsætervegen 39	Bolig		1	2021	Ola Bleken Rud		Arpad Kun og Orsolva Beata Széchey (2021)
5	Friareal/idrettsanlegg	Skianlegg		1	2022	Ola Bleken Rud		Vang Skiløper-forening (2022)	Tidligere feste 1 u/ 37/1
6	Friareal/idrettsanlegg	Skianlegg		1	2023	Ola Bleken Rud		Vang Skiløper-forening (2023)	Tidligere feste 2 u/ 37/1
7	Brennsætervegen 40	Bolig		1	2023	Ragnhild Dæhlin Emilsen og Kjell Arne Emilsen		Ragnhild Dæhlin Emilsen og Kjell Arne Emilsen	Eiendommen omfatter det gamle tunet på Gjørsli m, bolig, driftsbygning og fjøs

Ervervede eiendommer

Gjørsli, gnr. 37 bnr. 1

Gnr.	Navn	Type	Ervervet	Første eier	Eier 2024	Merknader
38, bnr. 1 og 2	Lier	Gardsbruk	1967		Se kapittel Gardshistorie 1977–
38, bnr. 3	Bingen	Skogteig	1999	Eilert Koldrup 1856	Ola Bleken Rud	Fradelt Lier nordre 1856
38, bnr. 5	Bækkevold	Tidligere småbruk, senere ubebygd eiendom	1908	Halvor Pedersen Arnkvern	Ola Bleken Rud	Fradelt Lier (38/1) i 1864

Jord, skog og husdyr

Gjørsli ligger dels i sollien, dels i baklien (1723).

1661–1669
1667 Engen oppgis å være god.
1669 Humlehage er nevnt.
1661–1669 Bekkekvern ble nevnt.

1723   Matrikkel

Giørslie	Ødegaard
Oppsitter:	Een
Bygsler:	Siver Alvsen med Bøxel tilhørig
Husmann:	Ingen
Skog m.m.	Skoug til Brændeved og gierdefang. Sæter maadelig havn.
Kvern:	Quern ingen, men vel støe.
Beligg. m.m	I Sollien for en deel og i baglien for en deel. Tungvunden Jordarten Jørmig og kuldlændt
Sæd:	Bygg: 1 tønne Havre: 1 tønne 1 skjeppe 2 fjerdingkar
Høyavling:	13 lass
Besetning:	Hester 1 Kjør store og smaae  5 Souver 4 geder 5
Skyld (gml):	6 Skind (½ hud)

1807
Kålhage nevnt.

Høyonn på Gjørsli: Hans Skålsveen med hest og høykjerre, dattera Ingeborg på vegen foran. Ukjent fotograf, 1927. Anno Domkirkeodden 0414-04470

Areal
1863
45 mål åker og dyrka eng.
120 mål naturlig eng.
Skog til husbruk og løvtaking til behov.

1934
60 mål dyrket jord, havn og 10 mål dyrket eng.
436 mål skog.

1943
58 dekar dyrket (kalkstensjord) annet jordbruksareal 52 daa.
367 daa produktiv skog.

1968
Norske gardsbruk 1968:
58 daa dyrket jord
32 daa annet areal
388 daa produktiv skog

2025
Gårdskart NIBIO

Navn på jorder og utmark
Berget, Nederjordet, Hauglid, Løkken, Øverjordet, Kalvløkken, Tajet, Stor-Rønningen, Nyskålsvea, Bråtåsvea, Hagan.

Avling
Utsæd og avling av korn og poteter

År	1661	1667	1723	1863
Utsæd tønner	1 ½ korn	3 ¼ korn	1 t. bygg, 1 t. 1 ½ skjeppe havre	8 t. korn
Avling tønner	10	10	9 ¾	45

Husdyr
Besetning

År	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Høner	Ost
1658	2	7	2	6	5
1669	2	6
1708	2	5	1	9	5
1723	1	5		4	5		1 ¼ bpd
1863	2	10		12
1934	2	8		15		20
1939	2	7 kyr, 3 ungdyr
1945	2	5 kyr, 3 ungdyr
1968	1	8 kyr, 3 ungdyr
1972	1	10 kyr, 8 ungdyr

Anders Andersson har ei historie om hesten Hermann i Minner ifrå Vang 1996.

Johannes Skaalsveen og hesten Hermann. Ukjent fotograf, ca. 1925.

Skog
1669 Garden hadde part i sameieskog med bråteland.
1723 Det var skog til brenneved og gjerdefang.
1934 Hage med 8 epletrær

Herredsbeskrivelsen fra 1863 har følgende opplysninger: Gjørsli har 45 mål (dekar) åker og dyrka eng, herav 20 mål 3. klasse og 25 mål 4. klasse. Naturlig eng 120 mål, alt 4. klasses. Dessuten utslått på Nyseteren og skog til husbruk og løvtaking til behov.

1967 Lier ble kjøpt til.
Nabogarden Lier gnr. 38 bnr.1 og 2 ble i 1967 kjøpt til hvor det var 30 daa dyrket jord og 210 daa produktiv skog.

2024

Bygninger

Gjørsli, 1949. Widerøes Flyveselskap A/S. Anno Domkirkeodden 0414-00201

Gjørsli 1960, Widerøes Flyveselskap A/S. Anno Domkirkeodden 0414-00659

1934
1. Hovedbygning gammel, nyere tilbygg
2. Føderådsbygning, eldre
3. Låve med stall, bygget av Lars Andersen ca. 1900.
4. Fjøs (1890?), sten
5. Stabbur
6. Hønsehus

1943
1.     Våningshus, gammelt, restaurert 1922
2.     Føderådsbygning ca. 200 år gammel
3.     Låve bygget 1900
4.     Fjøs og stall bygget 1938
6.     Stabbur ca. 50 år

1968
Norske gardsbruk fra 1968 nevner disse bygningene:
1. Våningshus, restaurert  1922
2. Låve 1900
3. Fjøs og stall 1938
4. Grisehus 1860, restaurert 1946
5. Hønsehus 1946
6. Stabbur og skåle

Tidligere nevnte føderådsbygning ble revet i 1960, stabbur også revet.

Brukere/eiere

1612–1634/1636
Hans Gjørsli

1634/36–1644
Peder Gjørsli

1645–1688 – leilending
Johannes Povelsøn [Polsøn] Giørslin, f. ca. 1612, begravet 6.10.1689 (77 år)
Han var gift med Guro Johannesdatter Vollum, d. 1667.

Barn:
1.    Pol [Povel] f. ca. 1645. I 1667 var han i kongens tjeneste i Danmark.

2.    Anne, (umyndig ved skiftet etter moren i 1667).

3.   Kiersti, f. 1657 Gjørslie, d. 1697. Gift med Alf Sifuersen [Syversen] Vallum, f. 1656, d. 1719, eier fra 1687, se under.

Barn:

1.    Ukjent navn, f. Gjørsli, begravet 9.11.1683

2.    Siver [Syver] Alvsen f. Gjørsli 1685, eier fra 1716, se under.

3.    Ukjent navn, f. Gjørsli, døpt 13. 11 1687 Vang, d. 1689 Vang.

4.   Pol Alvsen, f. Oug 1689.

Manntallene 1664-1666 for Hedemarken

1646–1673
Erich Olsen Eigne, f. ca. 1610 – bygselrådig/eier

Barn:
1.    Oluff, f. ca. 1642

2.    Hans, f. ca. 1645

3.    Thommes, f. ca. 1646

1673–1684
Syfuer [Sifuer/Sifer/Syver] Alfsen Vallum, f. ca. 1615, begravet 16.3.1685.

Barn:
Alf, f. 1656, d. Oug 1719, begravet 24.2.1719, neste eier.

1684–1697, 1715–1716
Alf Sifuersen [Syversen] Gjørsli, f. 1656
Alf var gift 1. gang med Kjersti Johannesdatter (se over).

Alf og Kjersti hadde barna:
1.     Sifuer [Syver], døpt 20.9.1685, d. 1756 (begravet 24.10.1756), bruker av Gjørsli fra 1716.

2.     Navn ukjent, døpt 13.11.1687, begravd 10.4.1689.

3.     Pol [Povel], f. Oug 1689, d. Gjørsli, begravet 14.4.1737.

Han ble gift 26.10.1719 med Eldri Olsdatter, f. 1695, d. Kalrud [Kallerud?] 1757, begravet 17.7.1757.

Etter Pol var det skifte på Gjørsli 15.5.1737. Han bodde da på Gjørsli. Broren Syver var eier.

Pol hadde sønnen (mors navn ikke oppgitt):

Børre, f. Oug 1710 (døpt 17.4.1710), gift 30.10.1737 med Kari Jensdatter Aas, begravet 27.11.1746.

Pol og Eldri hadde barna:

1.    Ole, f. Oug 1715 (døpt 24.2.1715)

2.    Kirsten, f. Møystad 1720 (døpt 9.6.1720), d. Møystad 1720 (begravet 16.6.1720).

3.    Alv, f. Gileeie 1722 (døpt 5.7.1722).

Han giftet seg 1. gang 10.12.1748 med Sofie [Sophia] Henriksdatter, f. ca. 1723, begravet 11.3.1759. Han giftet seg 2. gang 4.10.1759 med Oliv Persdatter.

4.    Jens, f. Gileeie 1725 (døpt 23.8.1725).

Alf ble gift 2. gang i 1700 med Mari [Maren] Jensdatter, f. ca. 1685, d. Oug 1744. Alf var eier igjen 1715-1716, se under.

Deres barn:
1.     Alf Ou’s [Oug] barn, begravet 25.9.1705 – (3 uker)

2.     Anne [Ane], døpt 29.9.1706, gift 19.3.1737 med Erich Olsen, Agger, begravet 28.3.1737.

Ane Alfsdatter Ou [Oug] gift 2. gang 18.7.1741 med Ole Erichsen Hoxnes.

3.     Marte, døpt 12.8.1711, gift 12.3.1743 med Lars Christensen, Stange sogn. Marte ble begravet 11.5.1783.

1698–1708
Ole Bentsen Herset, f. ca. 1672
Ole var sønn av Bent Jonsen Herset, d. 1708, gift 30.10.1698 med Inger Erichsdatter, f. ca. 1661, begravet 19.1.1717. Etter Inger var det skifte 5.4.1717.

Barn:
1.    Marte, døpt 29.9.1699, bodde på Gjørsli 1732.

Hun giftet seg 17. 11 1735 med Peder Nielsen Stor Oppsal, f. 1676 (sønn av Niels Olsen Østre Hårstad og Ingeborg Halvorsdatter Stor Oppsal), begravet mai 1740 Vang.

2.    Anne, døpt 30.4.1702, begravet 6.1.1706

3.    Ingebor, døpt 14.9.1704, d. Huse, begravet 4.4.1760.

Hun giftet seg 17.12.1733 med Erik Larsen Huse, døpt 29.11.1698 Furnes, (sønn av Lars Halvorsen Nordre Kårtorp, Furnes og Kirsten Eriksdatter, Søndre Lund)

Inger ble senere gift med neste bruker.

1708–1711
Inger Erichsdatter Gjørsli, enken etter Ole Bentsen, overtok eierretten fram til hun giftet seg 3.6.1711 med Anders Erichsen.

1711–1715
Anders Erichsen

1715–1716
Alf Syversen Oug, gift med Mari [Maren] Jensdatter, se over.

1716–1756
Syver [Syfver/Siver] Alfsen, f. 1685, begravet 24.10.1756, gift med Maren Nielsdatter, f. ca. 1678, begravet 14.10.1742.

Barn:
Niels, døpt 20.2.1718, neste bruker. Se under.

1756–1773
Niels Syversen [Siversen], døpt 20.2.1718, begravet 2.1.1773, gift 16.4.1739 med Ragnhild [Ragnil] Hansdatter Finborud [Fimberud], døpt 9.2.1710.

Barn:
1.     Anne, døpt 6.3.1740, gift 8.4.1774 med Peder Pedersen, f. ca. 1730. Folketelling 1801 Dufseth Østre .

2.    Poul [Pouel/Povel], døpt 1.1.1744, d. 1833 neste eier, se under.

3.    Mons [Mogens) døpt 25.3.1749, gift med Siri Nilsdatter, f. ca. 1749, fikk festeseddel på Gjørslibakken av broren i 1791.

1773–1807, 1809–1810
Poul [Pouel/Povel)] Nielssen, døpt 1.1.1744, d. 22.1.1833, føderådsmann, gift 10.4.1774 med Sigri [Siri] Christofersdatter [Xstophersdtr], døpt 30.1.1752 Vestre Ås (datter av Kristoffer Pedersen f. Vestre Grytting og Anne Simonsdatter f. Narmo), d. 18.11.1837.

Barn:
1.    Kirsti [Kjersti], døpt 26.12.1774, d. Gjørsli 2.6.1855.

Hun giftet seg 1. gang 15.10.1807 med soldat Wærn [Wern] Gulbrandsen, neste bruker, se under.

Hun ble gift 2. gang 14.6.1809 med Lars Pedersen, se under.

2.    Ragnild [Ragndi], døpt 22.11.1778, d. 26.12.1874.

Hun giftet seg 8.4.1802 med Anders Olsen Stav, f. 1775 Stav, Furnes (sønn av Ole Andersen f. Stav og Olive Nilsdatter f. Østre Valsig), d. Stav 23.8.1855. De overtok Stav i Furnes 1806.

Deres barn født på Gjørsli:

1.    Kari, 2.10.1802

2.    Ole, f. 12.9.1805

1807–1809
Wærn [Wern] Gulbrandsen (soldat), døpt 30.1.1774 Nashaug (sønn av Gulbrand Larsen Spikkerud og Kari Wernersdatter Flagstad), gift med Kjersti [Kirsti], se over. Død som soldat i krig med svenskene. Begravet på Vinger kirkegård 9.2.1809.

Barn:

Gunor, f. 5.8.1808, begravet 15.8.1811.

1809–1810
Poul [Pouel/Povel)] Nielssen, se over.

1810–1843
Kjersti [Kirsti] Poulsdatter og Lars Pedersen, døpt 21.9.1777, f. Krogstad, Furnes (sønn av Peder Larsen Øvre Krogstad, Furnes og Anne Andersdatter Hvebergseie), d. Gjørsli 20. februar 1862, føderådsmann 84.

Barn:
1.    Wern f. 17.3.1810, d. 15.8.1811.

2.    Peder, f. 20.1.1812, d. Gjørsli 15.7.1889, inderst, ugift.

3.    Anders f. 23.10.1813, d. 3.11.1895, neste eier

4.    Simen f. 11.12.1815, d. Narmo vestre 8.1.1897.

Han giftet seg 14.2.1843 med Anne Børresdatter Narmo vestre, f. 1.10.1812 (datter av Børre Christophersen [Børre Kristoffersen] Narmo og Anne Andersdatter Vestre Ås), d. Narmo vestre 5.3.1897.

1843–1875
Anders Larsen, f. 23.10.1813, d. 3.11.1895, gift 21.10.1841 med Marte Larsdatter, f. Dalseng 14.4.1820 (datter av Lars Johansen Dalseng og Mari Gulbrandsdatter Østre Sælid), d. 15.2.1865.

Barn født her:
1.     Karen, f. 15.12.1841, d. 21.7.1918.

Hun giftet seg 30.10.1868 med Mikkel Monsen Hokseth, f. 17.3.1835 (sønn av Mons Mikkelsen Venkvern og Eli Syversdatter Nedre Slemsrud), d. Hokset 18.4.1911.

2.     Lars, f. 25.2.1843, d. Gjørsli 8.4.1928 neste eier.

3.     Mikkel, f. 22.9.1844, d. Hamar 31.3.1895.

Han giftet seg 12.12.1881 med Marte Gudbrandsdatter Opsal store, f. 3.10.1850 Stor Opsal, Vang (datter av Gudbrand Syversen Nedre Slemsrud og Karen Kristofferdatter Tomter), d. 1933. Han var kemner og underfogd i Hamar.

4.     Anne f. 29.5.1847, d. 6.2.1904 Myr, Vang.

Hun giftet seg 27.11.1873 med Kristian Kristensen, f. Rogstad 16.1.1846 (sønn av Kristen Olsen Hafsal og Kari Olsdatter Rogstad), d. Myhr 28.4.1916 (føderådsmann). Se Holstad i Furnes. De kjøpte senere Myr i Vang.

5.     Lina, f. 21.3.1849, d. 13.8.1852.

6.    Gønner, f. 5.4.1851, d. 20.1.1925 Hamar Damehjem.

Hun giftet seg 29.6.1885 med Gustav Johansen Bergseie, f. Bergseie, Løten 1.10.1864, d. Østerhaug, Elverum 2.1.1938.

7.     Johanne, f. 20.2.1853, d. 15.9.1929.

Hun giftet seg 14.5.1877 med Lars Mikkelsen Vikerødegarden, f. 17.6.1848 Vikerøderåden, Furnes (sønn av Mikkel Eriksen f. Hesthagen u Prestgarden og Berte Larsdatter f. Pinnerudeie), d. 25.9.1920.

8.     Andreas Gjørslie, f. 16.4.1855. d. 1926. 

Han giftet seg 29.8.1879 i Eidsvoll med Christine, f. 12.9.1855 Eidsvoll. Andreas var baker og konditor i Kristiania fra 1885 til han døde. I 1910 er de bosatt i Sofiesgate 16, Oslo.

9.     Ole, f. 15.5.1857.

10.  Martinus, f. 12.12.1858, d. 1926.

Han giftet seg 19.10.1888 med Oline Olsdatter, f. Kirkeby, Furnes 30.6.1860 (datter til Ole Andersen og Thonette Nielsdatter). I 1910 er Martinus gardbruker, selveier på Holstad, Furnes. I 1920 hadde de føderåd hos sønnen Anders M. Gjørsli, Gjørsli i Furnes, gnr. 292/3.

11.  Marthe f. 1.2.1865. d. 6.4.1928, ugift. Hun tok etternavnet Haugseth.

12.  Laurits, f. 1.2.1865, d. 7.10.1865.  

1875–1908
Lars Andersen f. Gjørsli, 25.2.1843, d. 8.4.1928, gift 29.10.1874 i Furnes med Lisbet [Elisabet] Olsdatter Lille Kylstad nedre, f. 17.5.1845 (datter av Ole Johansen Sørum Lille Kylstad nedre og Anne Olsdatter Lille Kylstad nedre), d. Gjørsli 30.4.1883.

Barn:
1.    Marthe, f. 2.6.1875, d. 26.4.1965.

Hun giftet seg 15.1.1895 med Elias Johannesen Huse, f. Huse i Vang 24.11.1867 (sønn av Johannes Engebretsen Huse og Kari Larsdatter), d. Nedre Huse 5.9.1915

2.    Anders, f. 3.1.1877, d. Næroset, Ringsaker.

Han giftet seg 14.2.1908 med Syverine Berntsdatter Elisveen, Ringsaker, f. 1877 i Elisveen, Ringsaker. Bestyrer på søndre Fuglseng Legatgard i Ringsaker.

3.    Ole, f. 11.12.1878, d. Vang oktober 1957, gift med Gina Eliasdatter, f. 1886. De forpaktet Slæperud i Vang.

4.     Anton, f. 1881, d. 30.6.1897. Han druknet i Akersvika. Salmakerlærling.

Lars Andersen og Gurine Engebretsdatter, f. 16.10.1860 (datter av Ingebret Kristoffersen f. Suterud og Gunnor Nilsdatter f. Blystad), fikk sønnen:

Johan Sveen, salmaker, f. Engelien under Øvre Skjeset 10.8.1890, d. 12.11.1966, gift 23.7.1922 med Minda Martinusdatter f. Lillehagen, Lier, 22.10.1896 (datter av Martinus Andersen f. Gammelsveen Stor Ingeberg og Anne Thoresdatter f. Bjørgeeie), d. 20.10.1969 Vang.

Gurine Engebretsdatter ble gift 29.3.1912 med Andreas Løvlien. I 1920 bodde Johan i Løvlien hos moren og stefaren.

1908–1910
Thorvald Johannesen Nordby, f. Liereie 23.6.1858 (sønn av Johannes Larsen og Karen Toresdatter), d. 21.4.1948, gift med Georgine [Jørgine] Haagensdatter, f. 28.12.1857 (datter av Haagen Olsen Jensbakken og Regine Olsdatter), d. 1.9.1922.

Barn:
1.     Hanna, f. Nordby i Furnes 17.10.1886, d. 12.4.1977, gift 23.12.1911 med Gunnar Skjeseth, Midtre Skjeset, f. 1886, d. 1960.

2.    Julie, f. Nordby i Furnes 11.3.1888, d. ?, gift med Ole Fredriksen. De var bosatt i Kongsberg.

3.     Ragna Clara, f. Nordby i Furnes 19.1.1891, d. Romedal 31.3.1937.

4.     Olga, f. 21.1.1894

Thorvald og Jørgine bodde i Damhagen, Furnes i 1910 og 1920.
I 1910 eide Thorvald Johannesen eiendommen Nordby i Furnes.

Disse bodde på Gjørsli ved folketellingen 1910:
Lars Andersen, føderådsmann
sønnen Ole Larsen Gjørsli, formann ved gaardsdrift
Lars Kristoffersen, f. 1841, rentenist, skolapping og annen drift.

1910–1912
Kristian Rogstad, f. 27.12.1887, d. 26.9.1963 (sønn av Ole Kristofersen Rogstad og Karen Kristofersdatter), gift 2.8.1919 i Elverum med Johanne Rasch, f. 20.3.1888 Lia i Elverum, d. 24.7.1973.

Barn:
1.    Ellen Kristine, f. Nedre Vien 8.4.1923, d. 25.3.2014.

2.    Odd Egil, f. Nedre Vien 16.11.1924, d. 23.1.2013.

3.    Knut Helge, f. Holmlund 17.3.1929, d. 12.5.2013.

1912–1922
Johannes Skaalsveen, f. på plassen Berg under Sælid 19.12.1861 (sønn av Hans Johannesen og Kari Olsdatter), d. 2.6.1960, gift 11.6.1890 med Syverine Andreasdatter, f. 11.6.1863 (datter av Andreas Sørensen og Olea Johansdatter, husmannsfolk på Nedre Skråstad), d. 5.3.1933.

Barn:
1.    Karine, f. Skaalsveen i Furnes 13.10.1890, d. Ringsaker 21.8.1980, gift med skredder Paul Andersen Kirkeby, f. Furnes 11.10.1881, d. 25.6.1944.

2.    Hans, f. Skaalsveen i Furnes 23.1.1892, d. 12.1.1983, neste eier.

3.    Alfred, f. Skaalsveen i Furnes 5.12.1893, d. Oslo 13.11.1964, gift med Borghild Oswold, f. 29.7.1895.

4.    Oline, f. Skaalsveen i Furnes 11.12.1895, d. Nittedal 10.9.1983, gift med møbelsnekker Alfred Andersson, f. 27.4.1887, d. 30.4.1950.

5.    Signe, f. Skaalsveen i Furnes 12.10.1897, d. Vang 27.5.1977, gift 2.1.1921 med Ole Pedersen, f. 20.1.1893, d. Vang 20.2.1971.

6.     John, maler, f. Skaalsveen i Furnes 21.10.1899, d. Vang 25.10.1978.

Han var gift med Berit Johannesdatter Kemi, f. Karasjok 17.2.1897, d. september 1958. John bodde i Vesteng (56/11) fra 1939 til han døde i 1978.

7.     Oskar, f. Slæberud i Furnes 28.4.1901, d. Oslo 12.9.1973, gift med Kristine Vikeby, f. 8.8.1899, d. Oslo 30.6.1973.

8.    Othilie, f. Slæberud i Furnes 21.7.1903, d. Ringsaker 13.7.1987, gift med Lars Kirkeby, f. 9.1.1901, d. 6.11.1988.

9.    Nelly, f. Slæberud i Furnes 23.2.1905, d. Hamar 4.8.1970, gift med Ole Høiby, f. 2.11.1902, d. Hamar 29.5.1973.

10.  Thor, f. Slæberud i Furnes 17.11.1907, d. Hamar 17.11.1907, gift med Gunda Svenkerud, f. 24.12.1906, d. Vang 8.10.1984.

Anders Andersson, Olines sønn (barn nr. 4), har skrevet om livet til sine besteforeldre:
Johannes Hanssen Skaalsveen (1861–1960) og Syverine Andreasdatter Skaalsveen (1863–1933)

• 

  Johannes Hanssen Skaalsveen (1861-1960), foto ca. 1890 (bryllupsbilde?). Fotograf ukjent. Klikk for større bilde.

• 

  Syverine Andreasdatter Skaalsveen (1863-1933), foto ca. 1890 (bryllupsbilde?). Fotograf ukjent. Klikk for større bilde.

• 

  Johannes Skaalsveens 85-årsdag 19.12.1945 sammen med alle sine 10 barn. Foran, fra v.: Hans, Karine, Oline, Johannes, Alfred. Bak, fra v.: Othilie, Oscar, John, Signe, Thor, Nelly. Moren, Syverine Skaalsveen, døde 12 år tidligere. Privat bilde. Klikk for større bilde.

1922–1964
Hans Johannessen Skaalsveen, f. 23.1.1892, d. 12.1.1983, gift 7.6.1922 med Mina Emilie Kristiansdatter Busterud, f. 17.5.1891 (datter av Christian Busterud og Ingeborg f. Hatterud), d. 18.10.1987.

Barn:
1.    Synnøve, f. Gjørsli 20.11.1922, d. 2015. Gift 25.9.1948 med Oddmund Mossevig (dobbeltbryllup med Ingeborg og Henrik).

2.     Ingeborg Skaalsveen Gjørsli, f. 24.3.1924, d. Elverum 6.5.2022.

Hun giftet seg 25.9.1948 med Henrik Bleken Rud, f. Bekken 28.12.1921 (sønn av Ole Bleken Rud, Bekken og Johanne Otilie Mortensen, Trondheim), d. Vang 10.11.1994.

Hans Johannessen Skaalsveen og Lina Eliassen Huse, f. 1896 fikk sønnen:

Elias, f. Huse 17.12.1917.

1964–1977/1989
Ingeborg, f. 24.3.1924 og Henrik Bleken Rud, f. 28.12.1921, se over.

Barn:

Ola, f. 22.10.1949, neste bruker.

1977/1989–
Ola Bleken Rud, f. 22.10.1949 og Kari Elton, f. 1.8.1951 i Stange.
Senere skilt.

Barn:
1.    Henrik, f. 13.9.1975. Han giftet seg med Tone Nysæter, Brumund, f. 20.2.1979 i Brumund, Ringsaker.

2.    Ragnhild, f. 18.12.1977.

3.    Hans, f. 9.7.1980.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Gjørslid: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Det er nevnt at det var én husmann i 1801, han bodde på Gjørslibakken.

Gjørslibakken

Gjørslibakken var husmannsplass under garden fram til 1884. Plassen ble da fradelt som egen eiendom, se Gjørslibakken (37/2).

Andre personer som har hatt tilknytning til Gjørsli

Her er en liste over personer som har hatt tilknytning til Gjørsli uten at selve boplassen er kjent. Opplysningene er hentet fra «langlisten» utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816–1883, fra Stensruds kortarkiv, i kirkebøker med faddere, i folketellinger og fra Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Se listen: Andre personer som har hatt tilknytning til Gjørsli.

Sæter

1668
Sæterretten på Nysætra i Vang Almenning er nevnt så tidlig som i 1668. Sæterrettigheter var viktige, og det kunne oppstå konflikter om rettighetene. I en sak holdt på tingstuen Lerhus den 18. desember 1674 hadde Ole Dørum innstevnet Johannes Gjørsli og flere andre gardbrukere for: å ha tiltatt seg seterbeite for sine kreaturer i hans seter Nysetra, og ha gjort ham fortred og skade på seterhamningene.

Eieren av Gjørsli, Johannes Gjørsli, ble pålagt å betale Bjørn Dørum (som hadde ryddet sæterløkka til Dørum) en sum for å få sætre på Nysætra. I 1674 ble han dømt til å flytte fra Nysætra hvis han ikke kunne ordne seg i minnelighet med brukerne på Dørum, Imerslund østre og Skjeset nedre. De må ha kommet til enighet da Gjørsli har hatt sæterrett her siden.

Rettssaken omhandler også Dørums flytting av sin sæter fra Borkbu til Nysætra. Saken er omtalt i en artikkel i Minner ifrå Vang 1997. Her kan vi lese om stor trafikk på allmuevegen og huldre på Borkbu som gjorde at den tidlig ble fraflyttet.

Ca 1770

I seterregistret fra ca 1770 er det oppgitt at Niels Giørslie har en løkke der det kan avles 1. lass høy.

1918–
Vang Almenningen laget en oversikt over sæterløkkene i 1918 i forbindelse med allmenningsdelingen. Her er det oppgitt at Gjørsli har ei sæterløkke på Nyseteren på 16.62 dekar.

I Norske gardsbruk fra 1943 og 1968 er det oppgitt sæterrett på Nysætra.
Henrik Bleken Rud brukte sætra fram til slutten av 1950-tallet; siste gang det var melkeku på Nysætra var sommeren 1959. Det var en skikkelig tørkesommer, og nede i bygda var det flere steder stor vannmangel. Eieren av Markeng, gnr 29 bnr 13, Peder (Per) Pedersen fikk da bruke fjøset på Gjørslisætra og hytta på sætra til Midtre Skjeset og lå der om sommeren. Det var lite vann i bekkene på sætra også, men kua gikk fritt i utmarka og fant vann.
På en tømmerstokk på hytta til Midtre Skjeset var det skrevet med blyant:
12/9-59 var Ingridsbekken
Helt tør
Ikke en dråpå

Ingridsbekken er en av bekkene som går mellom sætervollene på Nysætra.

Kilder

• Gardsmappa for Gjørsli. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
• Langlisten*: Bygdebokforfatter Odd Stensrud, som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.
• Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.
• Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
• Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.
• Gammel grunnbok
• Se eiendom. Kartverket