Gjensidigegården (Gjøvik): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
Tomta på hjørnet av Strandgata og Bjørnsonsgate ble utvist 3.9.1861 til snekker Ole Olsen. Han setter opp bygningen på søndre hjørnet av kvartalet. Snekker Olsen solgte huset videre rundt 1865 til malermester Hans Nilsen Fremstad fra [[Biri]], men familien Olsen bodde fortsatt i gården i 1865. Strandgata 30 ble i mange år kalt Fremstadgården. I deler av første etasje var det skjenkested og danselokale.  
Tomta på hjørnet av Strandgata og Bjørnsonsgate ble utvist 3.9.1861 til snekker Ole Olsen. Han setter opp bygningen på søndre hjørnet av kvartalet. Snekker Olsen solgte huset videre rundt 1865 til malermester Hans Nilsen Fremstad fra [[Biri]], men familien Olsen bodde fortsatt i gården i 1865. Strandgata 30 ble i mange år kalt Fremstadgården. I deler av første etasje var det skjenkested og danselokale.  


Eiendommen ble i 1873 solgt videre til [[Gjøvik kommune]] for 3000 spesidaler. Kommunen trengte skolelokaler og gården ble byens første allmueskole. Skolen hadde fem klasserom, gymsal, festsal og tre lærerboliger samt leilighet for vaktmester. I Fra 1874 ble det også opprettet en borgerskole på samme sted. Borgerskolen startet med 46 elever. Skolebestyrer Jens Johan Krogh bodde da med sin familie i 2.ets. Senere i 1885 bodde skolebestyrer Anton Kristiansen med familie i gården, og det gjorde også lærer Halvor Øyen og kona. Vaktmester Mathias Jørgensen bodde da i første etasje Skoletilbudet ble utvidet med middelskole i 1898. Elevantallet i allmueskolen økte kraftig rundt 1900. Da var det 420 elever som skulle ha undervisning, og det ble leid lokaler på fem forskjellige steder rundt i byen. Behovet var stort for en ny skole, og den nye store skolebygningen under Hovde sto ferdig i 1903. «Gamleskolen» fikk andre funksjoner. Gjøvik kommunen solgte skolegården til Hamar Bryggeri i 1903. Huset ble innredet med nye leiligheter og deler av første etasje ble kafelokale. Jernbanekafeen fikk inngang på hjørnet. Kafeen kunne tidlig by på musikk ved hjelp av elektrisk piano. Både bygningen og Jernbanekafeen hadde mange eiere. Fra 1912 var det firma O.E. Skattum som sto som eier, men i 1920 ble gården solgt videre til Johan D. Riiser. Da bodde 11 familier i gården som av beboerne ble kalt ”Fattigstredet”. To år senere ble eiendommen solgt videre til Carl Wik, mens Bjørn Gjørvad var eier fra 1925. Han inngikk avtale med Frydenlund bryggeri om å levere drikkevarer til kafeen. Jernbanekafeen ble nedlagt på slutten av 1950-åra. Senere drev Aksel Østvold bilforretning i bygget. Foto 1: Jernbanekafeen lå på hjørnet av Strandgata og Bjørnsonsgate. Kafeen var i drift med forskjellige drivere fra 1903 til ut på 1950-tallet. Før det, fra 1873 til 1903, var eiendommen tatt i bruk som lokaler for byens første skole. Den brune bygningen ovenfor ble brukt som gymnastikksal. Dette huset ble senere flyttet til Gjøvik Støyperi og brukt som administrasjonsbygg i mange år.  
Eiendommen ble i 1873 solgt videre til [[Gjøvik kommune]] for 3000 spesidaler. Kommunen trengte skolelokaler og gården ble byens første allmueskole. Skolen hadde fem klasserom, gymsal, festsal og tre lærerboliger samt leilighet for vaktmester. I Fra 1874 ble det også opprettet en borgerskole på samme sted. Borgerskolen startet med 46 elever. Skolebestyrer Jens Johan Krogh bodde da med sin familie i 2.ets. Senere i 1885 bodde skolebestyrer Anton Kristiansen med familie i gården, og det gjorde også lærer Halvor Øyen og kona. Vaktmester Mathias Jørgensen bodde da i første etasje Skoletilbudet ble utvidet med middelskole i 1898. Elevantallet i allmueskolen økte kraftig rundt 1900. Da var det 420 elever som skulle ha undervisning, og det ble leid lokaler på fem forskjellige steder rundt i byen. Behovet var stort for en ny skole, og den nye store skolebygningen under Hovde sto ferdig i 1903. «Gamleskolen» fikk andre funksjoner. Gjøvik kommunen solgte skolegården til Hamar Bryggeri i 1903. Huset ble innredet med nye leiligheter og deler av første etasje ble kafelokale. Jernbanekafeen fikk inngang på hjørnet. Kafeen kunne tidlig by på musikk ved hjelp av elektrisk piano. Både bygningen og Jernbanekafeen hadde mange eiere. Fra 1912 var det firma O.E. Skattum som sto som eier, men i 1920 ble gården solgt videre til Johan D. Riiser. Da bodde 11 familier i gården som av beboerne ble kalt ”Fattigstredet”. To år senere ble eiendommen solgt videre til Carl Wik, mens Bjørn Gjørvad var eier fra 1925. Han inngikk avtale med Frydenlund bryggeri om å levere drikkevarer til kafeen. Jernbanekafeen ble nedlagt på slutten av 1950-åra. Senere drev Aksel Østvold bilforretning i bygget.  


Foto 2: 17. mai-toget stiller opp i skolegården til «Gamleskolen». Det er rektor Adolf Houg (skolebestyret 1898-1918 og rektor 1918-1931) som inspiserer barnetoget. I uthuset til venstre var blant annet skolens utedoer. Foto 3. Gjensidigegården i Storgata 30.  
Foto 1: Jernbanekafeen lå på hjørnet av Strandgata og Bjørnsonsgate. Kafeen var i drift med forskjellige drivere fra 1903 til ut på 1950-tallet. Før det, fra 1873 til 1903, var eiendommen tatt i bruk som lokaler for byens første skole. Den brune bygningen ovenfor ble brukt som gymnastikksal. Dette huset ble senere flyttet til Gjøvik Støyperi og brukt som administrasjonsbygg i mange år. (Foto: NWK/Mjøsmuseet)
 
Foto 2: 17. mai-toget stiller opp i skolegården til «Gamleskolen». Det er rektor Adolf Houg (skolebestyret 1898-1918 og rektor 1918-1931) som inspiserer barnetoget. I uthuset til venstre var blant annet skolens utedoer.(Foto:
 
Foto 3. Gjensidigegården i Storgata 30.(Foto: Arne Korshavn)


Kilder: Martin Dehli 1981: Fra Borgerskole til videregående skole  
Kilder: Martin Dehli 1981: Fra Borgerskole til videregående skole  
Gjøvik historielags Årbok nr. 12 – 1996: Leif Hasselknippe: På Kafe i Gjøvik  
Gjøvik historielags Årbok nr. 12 – 1996: Leif Hasselknippe: På Kafe i Gjøvik  
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]

Sideversjonen fra 1. jun. 2016 kl. 10:33

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.



GjensidigegårdenGjøvik med adresse Strandgata 30 (kv.21 gnr.1) ruver i bybildet. Det ble bygget i 1998 for forsikringsselskapet Gjensidige som en kombinert forretningsgård med selveierleiligheter. To etasjer består av kontorlokaler, mens det er selveierleiligheter i de tre øverste etasjer. Det var firma Plan og Prosjekt Arkitekter AS på Lillehammer som sto for utformingen av den fem etasjers store gården. Gammel trebebyggelse måtte vike for større og moderne bygårder.

Tomta på hjørnet av Strandgata og Bjørnsonsgate ble utvist 3.9.1861 til snekker Ole Olsen. Han setter opp bygningen på søndre hjørnet av kvartalet. Snekker Olsen solgte huset videre rundt 1865 til malermester Hans Nilsen Fremstad fra Biri, men familien Olsen bodde fortsatt i gården i 1865. Strandgata 30 ble i mange år kalt Fremstadgården. I deler av første etasje var det skjenkested og danselokale.

Eiendommen ble i 1873 solgt videre til Gjøvik kommune for 3000 spesidaler. Kommunen trengte skolelokaler og gården ble byens første allmueskole. Skolen hadde fem klasserom, gymsal, festsal og tre lærerboliger samt leilighet for vaktmester. I Fra 1874 ble det også opprettet en borgerskole på samme sted. Borgerskolen startet med 46 elever. Skolebestyrer Jens Johan Krogh bodde da med sin familie i 2.ets. Senere i 1885 bodde skolebestyrer Anton Kristiansen med familie i gården, og det gjorde også lærer Halvor Øyen og kona. Vaktmester Mathias Jørgensen bodde da i første etasje Skoletilbudet ble utvidet med middelskole i 1898. Elevantallet i allmueskolen økte kraftig rundt 1900. Da var det 420 elever som skulle ha undervisning, og det ble leid lokaler på fem forskjellige steder rundt i byen. Behovet var stort for en ny skole, og den nye store skolebygningen under Hovde sto ferdig i 1903. «Gamleskolen» fikk andre funksjoner. Gjøvik kommunen solgte skolegården til Hamar Bryggeri i 1903. Huset ble innredet med nye leiligheter og deler av første etasje ble kafelokale. Jernbanekafeen fikk inngang på hjørnet. Kafeen kunne tidlig by på musikk ved hjelp av elektrisk piano. Både bygningen og Jernbanekafeen hadde mange eiere. Fra 1912 var det firma O.E. Skattum som sto som eier, men i 1920 ble gården solgt videre til Johan D. Riiser. Da bodde 11 familier i gården som av beboerne ble kalt ”Fattigstredet”. To år senere ble eiendommen solgt videre til Carl Wik, mens Bjørn Gjørvad var eier fra 1925. Han inngikk avtale med Frydenlund bryggeri om å levere drikkevarer til kafeen. Jernbanekafeen ble nedlagt på slutten av 1950-åra. Senere drev Aksel Østvold bilforretning i bygget.

Foto 1: Jernbanekafeen lå på hjørnet av Strandgata og Bjørnsonsgate. Kafeen var i drift med forskjellige drivere fra 1903 til ut på 1950-tallet. Før det, fra 1873 til 1903, var eiendommen tatt i bruk som lokaler for byens første skole. Den brune bygningen ovenfor ble brukt som gymnastikksal. Dette huset ble senere flyttet til Gjøvik Støyperi og brukt som administrasjonsbygg i mange år. (Foto: NWK/Mjøsmuseet)

Foto 2: 17. mai-toget stiller opp i skolegården til «Gamleskolen». Det er rektor Adolf Houg (skolebestyret 1898-1918 og rektor 1918-1931) som inspiserer barnetoget. I uthuset til venstre var blant annet skolens utedoer.(Foto:

Foto 3. Gjensidigegården i Storgata 30.(Foto: Arne Korshavn)

Kilder: Martin Dehli 1981: Fra Borgerskole til videregående skole Gjøvik historielags Årbok nr. 12 – 1996: Leif Hasselknippe: På Kafe i Gjøvik