Gjersjøelva

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 6. jul. 2014 kl. 12:25 av Hakadame (samtale | bidrag) (Har rettet oppgangsag til oppgangssag. Da blir også henvisningen til definisjonen riktig.)
Hopp til navigering Hopp til søk
Demonstrasjon av oppgangssaga i Gjersøelva.
Foto: Siri Iversen (2009)

Gjersjøelva går fra nordenden av Gjersjøen og ned til Bunnefjorden med en fallhøyde på ca 40 m og en lengde på 2,5 km. Det er i hovedsak to fall, øvre og nedre, med et langt flatt stykke i mellom som kalles Langstrøm. Elva danner grensen mellom Hvitebjørn og Vassbonn.

I et makeskiftebrev mellom Mariakirken og Henrik Krummedike er det omtalt en sagfoss i Gjersjøelva. Vi regner med at det var en oppgangssag her, en av de første i landet. Senere ble det fire i alt, samt kornmølle, kruttmølle, høvleri og kraftverk. På det meste arbeidet det ca 280 personer her. Denne virksomheten ble drevet av Ljansbruket, eller Ingiergodset som det også ble kalt etter familien Ingier som eide og drev virksomheten.

Langs elven er det fortsatt spor etter tømmerrenner, demninger, brofundamenter, rørgater osv. Nedenfor øvre fall ligger et murhus som var kraftverk fra 1915 til 1962. Nå huser det et bilverksted. Mange av husene står fortsatt, men mange er også revet eller brent. Tømmertransport til Nye Tofte fra Gjersjøelvas utløp til utpå 1980-tallet. Småbåthavna i utløpet sto ferdig i 1985 og i 2002 ble det åpnet en oppgangssag i Gjersjøelva nedenfor Ingier bru.

Oppegård kommune våpen.svg Gjersjøelva er basert på en artikkel fra Oppegård leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.