Gjøvik Kalkfabrik

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Gjøvik Kalkfabrik (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved Vestre Totenveg i gamle Vardal kommune, om lag fire kilometer sørvest for Gjøvik by. Fabrikken var i drift fra 1897 til 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden Østbys grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående».

Historie

Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører Adolf Skattum, vognfabrikant Hans H. Lingjerde og gardbruker Ole Østby. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med Gjøvik vognfabriks utsalg i Strandgata i Gjøvik sentrum.

Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen på småbruket Paulsberg, som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste».

Mye av kalken ble kjørt til Hunndalen. Bedriftens største kunde var nemlig Toten Cellulose. Av en daglig produksjon på 140 hektoliter kalk gikk hele 100 hektoliter dit. For å lette transporten til Toten Cellulose bygde fabrikken i 1902 for egen regning den tre kilometer lange Kalkvegen.

I 1921 ble kalkfabrikken en del av det nystarta aksjeselskapet Norske Kalkfabriker, som også eide Hole kalkverk i Vestre Toten og et kalksteinbrudd på Raufoss. Bak det nye selskapet sto brukseier J. Møller-Henrichsen på Gjøvik. Kort tid etter gikk dette «kalkkonglomeratet» konkurs, og i 1924 ble Møller-Henrichsen dømt til 15 måneders fengsel for økonomisk kriminalitet.

På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta.

Kilder og litteratur