Grønnegata 100 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 20. mar. 2020 kl. 14:59 av Einar Dahl (samtale | bidrag) (Lagt til folketelling 1891, adressebøker 1946 og 62 samt artikkel om Marcus Johnsen fra byhistoria)
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Grønnegata 100 i Tromsø ble stående til utpå 1990-tallet før kommunen kjøpte tomta med tanke på rådhusutbygging. - Gammelt matr.nr. 298.

Malermester Brandt

Målebrev til maler Brandt, tinglyst 22. nov. 1841.

I 1865 bodde malermester John Brandt her med kona Olava Helmine og fire barn, kjøpmann Thorvald Pettersen med kona Fredrikke Aas, fire barn og hennes søster, Betty Helene Aas.

I 1875: Enkemann, maler og glassmester John Andersen Brandt med den blinde sønnen Nils Andreas Brandt. Han var kurvmaker og utdannet på Blindeinstituttet i Christiania.

I 1885: Maler og glassmester John Andresen Brandt, kurvmaker Nils Brandt, betjent (hos ølbrygger Mack) Henrik Olsen med kona Margrethe og fire barn, fattiglem Seriane Pedersen Moe, kjører Johan Martin Petersen med kona Julianne Karoline og barnet Diana Franziska Arntsen, skomakersvenn Olaus Holmgreen.

Skipper Johnsen

Auksjonsskjøte til Marcus Johnsens barn Johan Andreas Johnsen, Serine Johnsen og ham selv som verge for de umyndige, i 1890.

I 1891: Markus Andreas Johnsen med kona Serine og ni barn, Henrik Olsen med kona Johanna og to sønner, Ole Wilhelm Lund, tjenestepike Albertine Jakobsen, Ole Johan Jonassen med sønnen Edmund, Albert Jonassen, Eilert Wessel.

Overdragelsesdokumnet fra Marcus A. Johnsen til hans barn Serine Helmine Kristiansen, Olga Jonette Hansen, Nanna H. Johnsen, Harald Knudtzen, Emanuel Marinius, Magdalene og Marie på de av ham, etter hans avdøde 2 barn, Johan Anathon og Hilda Emilie, tilfalne 2/9 av denne eiendommen, i 1898.

I 1900: Kontorist Johan Kristiansen med kona Serine og tre barn, slakter og kjøtthandler Jens Beck med kona Anna, to døtre og en slaktersvenn, jekteskipper Markus Johnsen med kona Serine og fire barn, to russiske kapteiner; Pavel Wjasmin og Alexander Katschin, boktrykker Ingebrigt Wold med kona Anna og to barn, typograf Gustav Eriksen, kontorfullmektig Hans Wennevold, kostelagerexpeditør Herman Lorentsen.

Skjøte fra Markus Johnsens barn til Markus A. Johnsen i 1905.

Vett og uvett

En av byens mest tragiske branner fant sted her høsten 1902. Folkeskolelærer Ole K. Heide Aas hadde flyttet hit fra Vestregata 54 med kone og 6 barn og denne kvelden holdt han opplesning på ”Tuberkulosemarkedet” hos Tromsø Arbeiderforening i Grønnegata 87, nesten rett over gaten. De 3 døtrene hans var hjemme sammen med en tjenestepike da det brøt ut brann i et kvistværelse og bare piken kom seg ut. De tre jentene, 3-14 år gamle, ble kvalt i sengene sine. Det var første gang menneskeliv gikk tapt ved en brann i Tromsø og hele byen delte foreldrenes sorg. - I 1910 var familien Aas flyttet til Skolegata 41.

I tillegg til oppleser ble den samme Aas mye benyttet som muntrasjonsråd ved offentlige og private tilstelninger. En del av hans beste fortellinger ble senere utgitt av sønnen Einar K. Aas og Peter Wessel Zapffe under tittelen ”Vett og uvett”, i 1942. Aas døde i 1941.

I 1910: Skipper/fiskekjøper Markus A. Johnsen og Serine G. Brandt med sønnen Harald, Marie Eriksen med datteren Margaret, kjøpmann Roald Borchgrevink Lund, kontordame Aslaug Ida Lund, husbestyrerinne Johanna Karlsen, hermetikkfabrikant H.G. Jensen med kona Emma Karoline og fire barn.

I 1916: Skipper Markus Andr. og Severine Gurine Johnsen, tjenestepike Bertha Jensen.

Marcus Johnsen (1841-1929) var fra Ibestad, men kom til Tromsø rundt 1862. Her drev han fiske og fiskeforretning til han som 25-åring dro på ishavet med jakten «Diana». Den førte han i 6-7 år, deretter «Bjona» like lenge. Da hun forliste i 1885 kjøpte han jakten «Lofoten», som igjen forliste ved Svalbard i 1890. Den siste båten han førte var «Ekselsior». Johnsen deltok på mange vitenskapelige ekspedisjoner og turistskip som islos, i 1905 helt til Obj i Sibir på et tysk skip. I 1917, under verdenskrigen, reiste han, 76 år gammel, over til Amerika og derfra videre vestover til Obj. Da han kom hjem la han opp. Marcus Johnsen var en av Tromsø skipperforenings stiftere og var den som levde lengst. Han var gift med Serine i 53 år og de fikk 11 barn.

Kontorsjef Bosted

Skjøte fra Serine Johnsen og før avdøde mann Marcus Johnsens dødsbo, v/Tromsø skifterett, til Fredrik Bostedt, i 1931.

Eid av Magdalena og kontorsjef Fredrik Bostedt (Holmboes kullhandel) i 1932.

Kasserer Jens Bostedt, disp. Halfdan W. Hansen, Torgeir Haugen m/agentforretning på Richard Withs plass 4, (1940/1946).

Skjøte fra Fredrik Bostedt til stud.ing. Fritz R. Øien i 1941.

Gunlaug Kristiansen, (1946).

Tromsø Arbeiderforening

Skjøte fra Fritz Øien til Tromsø Arbeiderforening i 1952.

Øiens lyskopianstalt, lyskopi, fotoarbeid, fotoartikler, (Odd R. Øien), (1957). Etterfølger til Bens fotoservice ?

Best. Magna og diskedame Aagot Elveland, serveringsdamene Synnøve Edøy og Jenny Jensen, diskedamene Dagny Haugland og Gudrun Norum, koldjomfru Anne og kjøkkenpikepike Margit Johansen, koldjomfru Hanne Klausen, stuert Peder og tømmermann Thorleif Robertsen, (1957).

Best. Magna og diskedame Aagot Elveland, pensjonist Halfdan Hansen, (1961).

Dagny Haugland, (1966).

Kontorist Ingolf Solberg, (1972/86), Tromsø Arbeiderforening, (1977).

Skjøte fra Tromsø Arbeiderforening til Knut-Petter Tessem i 1984.

Skjøte fra Knut-Petter Tessem til Grønnegata 100 A/S i 1988.

Skjøte til Tromsø kommune i 1989, med en usedvanlig god fortjeneste.

Grill-Knuten

I 1973 startet Knut-Petter Tessem et delikatessekjøkken på Stortorvet og flyttet det i 1978 til nr. 100b under navnet ”Grill-Knuten”, (1982/96). Huset ble revet ca. 2000 da kommunen ervervet tomta for framtidig utbygging av rådhuskvartalet. Tromsø Arbeiderforening, kontor, (1982).

Ishavsgrillen (Abdelhak Ouardi) i 100b , (1999).

Da det nye rådhuset sto ferdig i 2004, med flerkinoanlegg i underetasjene, fikk dette adressen Grønnegata 100.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grønnegata_100_(Tromsø)&oldid=1388952»