Grønnegata 97 (Tromsø)

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Grønnegata 97 i Tromsø har vært Frelsesarméens hovedkvarter i mer enn hundre år. - Gammelt matr. nr. 391a. Eiendommen ble utskilt fra matr.nr. 391 i 1867, i 1926 ble eiendommene slått sammen igjen. Adressen var Grønnegata 95 fra 1903, endret til Grønnegata 97 i 1933.

Ludvig Mack

Målebrev til baker Georg Ludvig Mack, tinglyst 25. sept. 1848. Baker Mack holdt til i Storgata 93a. - Skifte etter baker Macks hustru, hvoretter hus og grunn ble utlagt enkemannen, i 1850.

Johan Fr. D. Mack i Storgata 95 anla en sikorifabrikk her i 1840 og den produserte til den brant ned i 1865. Da ble det oppført et skjenkested på tomta. Det ble driftet av kjøpmann Søren B. Normann, en av to i byen med brennevinsbevilling. I 1870 ble Normanns datter Maren Christine gift med Ludvig Mack, den senere ølbrygger, og han overtok samtidig skjenkeretten. Stedet ble populært kalt ”Skjårret” og med brennevinet fulgte mye bråk. På grunn av dette skal politiet, som måtte rydde opp, ha omtalt Skanckesmuget som «den helvetes veita». Navnet sitter i den dag i dag, som «Helvetesveita».

Da Mack startet sitt bryggeri i Storgata 4 i 1878 hadde han til å begynne med ikke eget utsalg. Han sa da fra seg brennevinsbevillingen, men benyttet lokalene her til salg av øl, ca. 1880-1894. Da flyttet utsalget til kjelleren under nybygget som Mack reiste i Storgata, de senere lokalene til Ølhallen.

Oppmålingsforretning hvorved grunnen ble delt i matr.nr. 391a og 391b (Skanckesmuget 1), tinglyst 25. feb. 1867.

Skjøte fra baker Mack til Johan Fr. D. Mack i 1867. - Erklæring om at J.F.D. Mack hadde bebygget grunnen, i 1872.

Skjøte fra Georg A.L. Mack til sønnen Ludvig på matr.nr. 391b, tinglyst 5. okt. 1874.

Skjøte fra Skifteretten i J.F.D. Macks konkursbo til Ludvig Mack, i 1879.

William Booth

Skrivelse fra Amtmannen i Tromsø til Mack med meddelelse om at Indre Dept. har meddelt britisk undersått William Booth tillatelse til å erverve eiendomsrett til denne eiendommen, i 1894.

Engelskmannen William Booth(1829-1912), grunnleggeren av The Salvation Army, var flere ganger i Norge, men ikke i Tromsø, så vidt vi vet. At ølbryggeren solgte til Frelsesarmeen kunne virke paradoksalt, men var også et tegn i tiden; avholdsbevegelsen hadde sterk framgang i Tromsø rundt forrige århundreskiftet.

Fullmakt fra William Booth til Richard William Wilson til å handle på sine vegne, i 1893.

Skjøte fra Ludvig Mack til William Booth i 1894.

Frelsesarmeen

Overtatt av Frelsesarméen og ominnredet til frelsestempel med kaptein Krakstad som leder.

Frelsesarméens slumsøstre startet sin virksomhet i 1899.

Skjøte fra William Booth til Frelsesarmeens Eiendoms-Aktiebolag i Christiania, i 1900.

Skjøte fra Olga Lundgaard til Frelsesarmeen på en parsell av Skanckesmuget 1 i 1918.

Nytt bygg

I 1918 sendte Frelsesarmeen ut en innbydelse til hjelp for oppførelse av nytt lokale. De daværende lokalene beskrives slik: «Det nuværende hus bestaar kun av forsamlingssal og et meget litet kjøkken. Lokalet har ca. 175 sittepladser medregnet galleriet, og korpset tæller 125 medlemmer. Pladsen er saaledes aldeles utilstrækkelig for den gjennemgaaende meget sterke tilstrømning av utenforstaaende tilhørere fra byen og ikke mindst landdistrikterne. Paa galleriet er det saa lavt under taket at man maa gaa bøiet for at komme paa plads.»

Innbydelsen hadde sin virkning; i 1925 kunne det nye frelsestempelet innvies med 500 sitteplasser i storsalen.

Skjøte fra Tromsø handels- og Privatbank A/S til Frelsesarmeen på Skanckesmuget 1, tillagt denne eiendommen, i 1926.

Fra 1920-tallet kom ”julegrytene” i bruk, slumstasjonen var i drift året rundt og med Mødrehjemmet, Barnekrybben og Barnehjemmet ble det gjort en stor sosial innsats.

Kurvmaker Arne Pettersen holdt til her i 1932. Det samme gjorde Zeils farveri og renseri (?)

Matrikkel for Tromsø by hvor adressen ble endret til Grønnegata 97, 8. juni 1933.

Eid av Frelsesarmeens Eiendoms-Aktiebolag i 1904 og 1946 – og i dag.

Frukthandler Petter Stensland, arbeider Sigvart Johansen, bryggeriarbeiderne Arne og Fritjof samt snekker Nils Nilsen, kurvmaker Eilif Berg Hansen, frelsesoffiser Haakon Dahlstrøm, (1940).

Arbeider Sigvart Johansen, snekker Edv. og arbeider Nils Nilsen, (1946).

Frelsesoffiser Astrid Hansen, (1961).

Frelsesarmeen, korpsavdelingen, (1996/99).

Kilder

• Panteregister for Tromsø kommune.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
• Indbydelse til hjælp for opførelse av nyt lokale for Frelsesarmeen i Tromsø. Tromsø 1918.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Johs. Sanner: Macks bryggeri gjennom 75 år, 1877-1952. Tromsø 1953.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 20. utg. Oslo, Bryde, 1962.
• Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.