Gravhauger og gravrøyser i Klæbu

Denne siden trenger opprydding. Det kan for eksempel dreie seg om innholdsmessig struktur, framstilling eller språk. Se evt. diskusjonssiden for merknader.

Gravhaug i Nordal

Gravhauger og gravrøyser i Klæbu er en del av arbeidet Klæbu historielag begynte i 2012 med å registrere kulturminner i kommunen. Dette er et samarbeidsprosjekt med Klæbu kommune og Klæbu Historielag, med veiledning fra arkeolog ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Noen gravhauger og gravrøyser var registrerte fra tidligere i Askeladden. Gravhauger og gravrøyser er et av de prioriterte områdene å få kartlagt. I bygda finnes det gravhauger og gravrøyser på følgende steder:

Nordal

Nordalsfeltet strekker seg fra sør ved kirkebakken, der den gamle veien gikk opp mot kirka fra Hallset, til nord, der dagens Rådhus ligger.I bredde varierer feltet fra 20 meter til opp mot 300 meter på det bredeste. Det følger en naturlig slette med ravinedal i vest, som strekker seg i hele feltets utstrekning.Jorda består av sandholdig, mørk matjord, med innslag av myr mot nord. Det opprinnelige stedsnavnet er Hesttrø, da dette var en slette hestene beitet på.Opprinnelig var dette et gravfelt med mange gravhauger, men i 2016 er bare få hele gravhauger igjen og noen som har spor av nyere historie sine inngrep.

Gårdbruker Karl Gundersen på Nordal traff på spor etter menneskelig aktivitet da han først på 1920-tallet gravde kjeller til sitt hus. Dette skal ha vært 3 fot under jordoverflata, og inneholdt kullrester og beinfragmenter. 2 runde steiner ble funnet 1 fot under jorda i samme arbeid. Funnet ble meldt videre til arkeolog Th. Pettersen ved det Kongelige Vitenskapersselskap museum i Trondheim. I 1924 foretok han en arkeologisk undersøkelse av Nordalsfeltet.

Det ble i 1924 registrert 23 gravhauger der. En ny registrering 50 år senere i 1974 viste at bare 6 gravhauger var igjen. Karl Gundersen fant i 1924 en reimspenne i bronse og et tungeformet remendebeslag.

Arkeolog Th. Pettersen undersøkte Nordalsfeltet først på 1900-tallet. Det ble funnet flere gravhauger den gangen. Han åpnet og undersøkte en av disse.

• Domteighaugen sør for Klæbu kirke:
• Ælshaugen ved Lilleugla ved Sørborgen skole:
• Gravhaugene i Nideng:
• Gravhaugene ved Tanem:
• Gravhaugene i Bjørklia, ved Selbusjøen.
• Gravhaug på sørsiden av Nidelva, på andre siden av Svebakken. Denne gravhaugen er intakt og uten plyndringsgrop. Ca. 6 meter i diameter og med tydelig fotsåle rundt, ca. 70 cm. høy fra dagens jordoverflate. Ligger like ved elvebredden, vakkert til. Ikke langt unna ligger en kokegrop. Funnet januar 2014 på harejakt, en snøfattig vinter.

Gravhaugene ved Målsjøen, nordenden av sjøen og ved gamle Målsjøvei

En gravhaug like ved hytta til familien Jonsen, som ligger ikke lagt fra Gamle Målsjøvei, og like ved nordenden av Målsjøen. Gravhaugen ble funnet av arkeolog Lars Stenvik fra Vitenskapsmuseet, NTNU, under en befaring av andre arkeologiske funn da Klæbu kommune gravde vannledning fra Fremo til Brøttem. Gravhaugen ble utfra størrelse aldersbestemt til yngre jernalder. Haugen har plyndringsgrop i midten. Den er ca. 70 cm. høyere enn dagens bakkenivå og rundt 5 til 6 meter i diameter. Den består av mannestore steiner og har tydelig kant rundt. Innenfor gjerdet til hytte-eiendommen til familien Jonsen ligger flere forhøyninger som kan være gravhauger uten at disse er nærmere undersøkt. En av disse forhøyningene er avlang og kan være en båtgrav. Øst for Målsjøgården i et lauvskogområde ligger flere forhøyninger som kan være gravhauger, uten at dette er bekreftet. Andre arkeologiske spor i området sammenfaller med yngre jernalder.

Gravhaugene ved Brøttem, sørsiden av Selbusjøen, 300 meter øst for bru ved Brøttemstangen

Tre gravhauger i samme område ble funnet av Astrid Grendstad i august i 2006. Hun hadde da med seg barnebarnet Emil Helgemo som da var to år gammel. Han hadde bare noen dager tidligere blitt trampet på av en hest og var litt tussemang. Det var mye folk ved stranda på denne varme augustdagen og han trengte et bleieskift. For å komme bort fra de som lå å solte seg gikk vi inn i skogen. Etter at jobben var gjort sa jeg til meg selv "-dette er da gravhauger!". Det skulle gå nesten et år før jeg fikk med en arkeolog fra fylket til å bekrefte dette. Ruth Eriksen kom, og hun hadde med seg utstyr. Hun sa det samme som meg, at dette var gravhauger. Men det er mer her sa hun, og viste meg PC med skannet. På en bakkekant langs med veien til Brungmarka litt lengre øst, ligger en gravhaug på nordsiden av veien. Altså fire gravhauger på samme området. Disse ligger på kanten ut mot Selbusjøen, og klassisk plassert slik som lærebøker forteller om hvor gravhauger ble anlagt. Ingen av disse er nærmere aldersbestemt, bare ut fra størrelse og hvordan de er laget. Alle har plyndringsgroper. Yngre jernalder.

Kilder

• Klæbuboka, bind I. "Natur og befolkning gjennom tidene". Av Atle Døssland. 1980. Utgitt av Klæbu kommune. 484 sider.