Grefsen Folkesanatorium: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 28: Linje 28:
[[Kategori:Etableringer i 1858]]
[[Kategori:Etableringer i 1858]]
[[Kategori:Opphør i 1970]]
[[Kategori:Opphør i 1970]]
[[Kategori:Grefsen]]

Sideversjonen fra 18. okt. 2013 kl. 06:36

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Grefsen Folkesanatorium, Kjelsåsveien 49 og 51 i Oslo, ble etablert i 1858 som Grefsen Vandcuranstaldt, også kjent som Grefsen Bad. Dette private behandlingsstedet, bygget på grunn fra gården Østre Grefsen, kunne tilby kaldtvannsbad, basert på lokale vannkilder, en behandlingsform som hadde sin storhetstid fram til slutten av 1800-tallet.

Grefsen Bad var i virksomhet til 1898, da det måtte stenge på grunn av økonomiske problemer. Fra 1898 til 1909 ble stedet drevet som Grefsen tuberkuloseanstalt av Jon Alfred Mjøen. Fra 1909 tok Oslo sanitetsforening over, og drev behandlingsstedet videre som Grefsen Folkesanatorium helt fram til 1970. Kommunen disponerte de fleste av plassene på sanatoriet.

21. september 1959 ble 50-årsjubileet for sanitetsforeningens ovetakelse markert ved en høytidelighet, og Aftenposten rapporterte i sin aftenutgave samme dag fra begivenheten (utdrag):

Grånende sanitetskvinner med 90-årige fru Anna Dahl i spissen, velkjente søstre fra tuberkulosekampens første hårde år og fremtredende representanter for vårt lands helsevesen pluss en langveisfarende lege fra "Morgenstillhetens land", Korea, fylte i de tidlige formiddagstimer idag forsamlingssalen i Grefsen Sanatorium for å feire instituasjonens 50-års dag. Norsk Kammertrio innledet med utsøkt program, og så gav Oslo-foreningens formann, fru Lillian Nygaard, en historisk oversikt over sanatoriet og dets virke, overlege Simon Frostad fortalte om den medisinske del av sanatoriets arbeide og landsforeningens formann, fru Ingeborg Dehli Jemtland, bragte en hilsen fra hovedstyret.

Etter 1970 ble stedet benyttet som avlastningssted for Aker sykehus (fram til 1978). Bygningene og tomta brukes i dag til flere formål, som barnehage, boliger og skole.

Mot slutten av perioden badet ble drevet, i 1897, prøvde man seg med en dampomnibussrute, det vil si en buss drevet med dampmaskin, mellom Stortorvet og badet. Det kan ikke ha vært behagelig å kjøre med denne, for den ble kjent under kallenavnet «Tarmristeren».

Kurveien har navn etter badet.

Kilder og referanser