Grensepolitiet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{ikke koord}})
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Grensepolitiet''', i dagligtale kalt ''Grepo'', var den største avdelingen i [[statspolitiet]] under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]]. Det ble opprettet høsten [[1941]], og var i funksjon fra januar [[1942]]. Grensepolitiet hadde ansvar for flyktningesaker, [[deportasjonen av jødene|«jødespørsmålet»]], falske legitimasjonskort, [[grenseboerbevis]] og passersedler.  
{{thumb|Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg|Grensepolitiet holdt til i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 23, bygget for [[Guttehjemmet August Herman Francke]].|[[Oslo Museum]]|1914/1915}}
'''[[Grensepolitiet]]''', i dagligtale kalt ''Grepo'', var den største avdelingen i [[statspolitiet]] under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]]. Det ble opprettet høsten [[1941]], og var i funksjon fra januar [[1942]]. Grensepolitiet hadde ansvar for flyktningesaker, [[deportasjonen av jødene|«jødespørsmålet»]], falske legitimasjonskort, [[grenseboerbevis]] og passersedler. Den tyske kontrollmyndigheten for grensepolitiet var [[Sipo]].


Den første lederen for grensepolitiet var [[Erling Søvig]], som var tidligere offiser. Etter ham fulgte [[Gottfrid Skule]], som tidligere hadde vært fengselsbetjent. På sitt største var det 183 mann i styrken. De var alle medlemmer av [[Nasjonal Samling]]. En del hadde politibakgrunn, men mange kom fra helt annen yrkeserfaring. Hovedkvarteret lå i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] i [[Oslo]]. I tillegg var det femten stasjoner langs svenskegrensa, den sørligste i [[Halden]] og den nordligste i [[Lyngen]].  
Den første lederen for grensepolitiet var [[Erling Søvig]], som var tidligere offiser. Etter ham fulgte [[Gottfrid Skule]], som tidligere hadde vært fengselsbetjent. På sitt største var det 183 mann i styrken. De var alle medlemmer av [[Nasjonal Samling]]. En del hadde politibakgrunn, men mange kom fra helt annen yrkeserfaring. Hovedkvarteret lå i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 23 i [[Oslo]]. I tillegg var det femten stasjoner langs svenskegrensa, den sørligste i [[Halden]] og den nordligste i [[Lyngen]].  


Grensepolitiet utgjorde en stor fare for [[svensketrafikken]], men deres tiltak var ikke spesielt effektive. De klarte å arrestere omkring 5000 mennesker, men rundt 50 000 kom seg over grensa; altså klarte ti å flykte for hver grensepolitiet fikk fatt i. Medlemmene av Grepo var bevæpnet, og brukte sine våpen mot grenseloser og andre ved flere tilfeller. Blant annet ble grenselosen [[Ole Burås]] drept på [[Kroksund]] i [[Marker]] den [[21. april]] [[1944]].
Grensepolitiet utgjorde en stor fare for [[svensketrafikken]], men deres tiltak var ikke spesielt effektive. De klarte å arrestere omkring 5000 mennesker, men rundt 50 000 kom seg over grensa; altså klarte ti å flykte for hver grensepolitiet fikk fatt i. Medlemmene av Grepo var bevæpnet, og brukte sine våpen mot grenseloser og andre ved flere tilfeller. Blant annet ble grenselosen [[Ole Burås]] drept på [[Kroksund]] i [[Marker]] den [[21. april]] [[1944]].
Linje 21: Linje 22:
[[Kategori:Opphør i 1945]]
[[Kategori:Opphør i 1945]]
{{ikke koord}}
{{ikke koord}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 16. jun. 2018 kl. 07:59

Grensepolitiet holdt til i Kirkeveien 23, bygget for Guttehjemmet August Herman Francke.
Foto: Oslo Museum (1914/1915).

Grensepolitiet, i dagligtale kalt Grepo, var den største avdelingen i statspolitiet under okkupasjonen 1940–1945. Det ble opprettet høsten 1941, og var i funksjon fra januar 1942. Grensepolitiet hadde ansvar for flyktningesaker, «jødespørsmålet», falske legitimasjonskort, grenseboerbevis og passersedler. Den tyske kontrollmyndigheten for grensepolitiet var Sipo.

Den første lederen for grensepolitiet var Erling Søvig, som var tidligere offiser. Etter ham fulgte Gottfrid Skule, som tidligere hadde vært fengselsbetjent. På sitt største var det 183 mann i styrken. De var alle medlemmer av Nasjonal Samling. En del hadde politibakgrunn, men mange kom fra helt annen yrkeserfaring. Hovedkvarteret lå i Kirkeveien 23 i Oslo. I tillegg var det femten stasjoner langs svenskegrensa, den sørligste i Halden og den nordligste i Lyngen.

Grensepolitiet utgjorde en stor fare for svensketrafikken, men deres tiltak var ikke spesielt effektive. De klarte å arrestere omkring 5000 mennesker, men rundt 50 000 kom seg over grensa; altså klarte ti å flykte for hver grensepolitiet fikk fatt i. Medlemmene av Grepo var bevæpnet, og brukte sine våpen mot grenseloser og andre ved flere tilfeller. Blant annet ble grenselosen Ole Burås drept på Kroksund i Marker den 21. april 1944.

Den 23. oktober 1942 ble grensepoliti- og hirdmannen Arne Hvam skutt ned og drept på Haldentoget av grenselosen Karsten Løvestad. Løvestad ledet en flyktningetransport med flere jødiske unggutter, og okkupasjonsmyndighetene omtalte hendelsen som et «jødisk politimord». Den ble brukt som påskudd for å iverksette ytterligere aksjoner mot norske jøder.

Litteratur

Eksterne lenker