Grorud (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Grorud''' bydel ligger nordøst i Oslo og grenser til Lillomarka, Stovner, Alna og Bjerke bydeler. Bydelen har rundt 25 ooo innbyggere, hvorav omtrent 34 % med bakgrunn fra ikke-vestlige...)
 
Ingen redigeringsforklaring
(41 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Grorud''' bydel ligger nordøst i Oslo og grenser til Lillomarka, Stovner, Alna og Bjerke bydeler. Bydelen har rundt 25 ooo innbyggere, hvorav omtrent 34 % med bakgrunn fra ikke-vestlige land. Andelen barn og unge er stor og økende, siden området tiltrekker seg barnefamilier som ønsker nærhet til Marka og billigere boligpriser enn i mer sentrumsnære strøk.
{{thumb|Grorud sett fra lufta.jpg|Grorud sett fra lufta, juni 2010. Den gule bygningen nederst til venstre er Grorud skole, mens man lenger til høyre ser Grorud senter. Helt øverst til venstre er blokkene på [[Rødtvet]].|Wilhelm Joys Andersen.}}
'''[[Grorud (strøk)|Grorud]]''' er et strøk i [[Bydel Grorud]] i [[Oslo]]. Navnet Grorud er sammensatt av kvinnenavnet Gro (i Skottland betyr navnet visstnok kvinne eller trollkjerring<ref>Heide 1980:14</ref>) eller ordet gro i betydningen fruktbar, grødig. Blant andre Erik Aurbakken mener tolkningen av leddet Gro- til å være kvinnenavnet er lite sannsynlig<ref>Aurbakken 2003:1</ref>. Svært mange gårder på Østlandet har dette forleddet. Sisteleddet er det norrøne ''ruð'' (rydning). Første gang stedet nevnes i en skriftlig kilde er i 1617. [[Grorud (gård i Oslo)|Gården]] var krongods.  


Grorud bydel består av strøkene Ammerud, Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. Bebyggelsen er sammensatt, med atriumhus og høyblokker på Ammerud, villastrøk mot Marka, og både lave og høye blokker rundt småhus og gamle gårder. Særlig preges området av blokkene som ble bygget i 1950- og 60-åra. I bunnen av dalen, øst i bydelen, ligger Grorud jernbanestasjon og variert næringsvirksomhet. Lenger vest ligger Grorud T-banestasjon, anlagt 1854.  
Grorud har en lang historie som industriområde: her ble det drevet sagbruk og høvleri, produsert jernvarer og tekstil. Ikke minst var det her mye bergverksdrift, med både kobbergruver (først ved de [[Gothalfske kobbergruver]], seinere ved [[Compagnie Miniére de Grorud]]) og steinbrudd. Grorud har gitt navn til den sjeldne bergarten [[Groruditt]].


== Historie ==
Jernbanen kom til Grorud i 1854 og stasjonen ble bygget så nærme fossen som mulig. En periode ga fossen drivkraft til over 100 spinnerier knyttet til [[Lerfossens Klædefabrik|ullvarefabrikken]] som kom i 1867<ref>Aurbakken 2003:2</ref>. [[Grorud skole]] ble bygget i 1900, og [[Grorud kirke]] ble bygget i 1902 på tomt donert av Alfred Grorud på [[Grorud gård]]. Kirken var etterlengtet for en menighet som tidligere hadde måtte gå langt for å komme til kirke. Raskt ble Grorud et helt lite tettsted, med 837 mennesker her i 1900 og omkring 2000 i 1930<ref>Oppdag Groruddalen! En kulturhistorisk guide 2010: 70. I Norsk Allkunnebok oppgis folketallet i 1930 å være hele 3009.</ref>.
Navnet Grorud er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ruð (norrønt for rydning). Første gang stedet nevnes i en skriftlig kilde er i 1617. Gården var krongods, og ble solgt i 1679. Grorud har en lang historie som industriområde: her ble det drevet sagbruk og høvleri, produsert jernvarer og tekstil. Ikke minst var det her mye bergverksdrift, med både kobbergruver (først ved de Gothalfske kobbergruver, seinere ved Compagnie de Miniere de Grorud) og steinbrudd. Grorud har gitt navn til bergarten Groruditt, en granitt med høyt innhold av natrium, som gir den en helt spesiell, mørk grønn farge.  
 
Grorud T-banestasjon var lenge endestasjon på [[Grorudbanen]], og åpnet i 1960. Like etter kom Grorud senter. Da var allerede Grorud i ferd med å utvikle sin blandete drabantbybebyggelse, med rekkehus opp mot [[Ammerud (Oslo)|Ammerud]] og de karakteristiske Stjerneblokkene nede ved jernbanen. Innimellom denne nyere bebyggelsen skimtes den eldre historien, for eksempel [[Grorudhagan husmannsplass]] og [[Grorud (gård i Oslo)|Grorud gård]].
 
[[Johan Falkberget og Grorud|Johan Falkberget]] bodde på Grorud mesteparten av tida fra 1909 til 1922.
 
Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt holder til i [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] 529 på Grorud. Her lå tidligere [[Sivilforsvarets skole Grorud|Sivilforsvarets skole]] (1953-1969), senere Norges brannskole (1969-1993), fra 1993 igjen disponert av Sivilforsvaret, men ikke til skolevirksomhet.
 
<gallery>
Bilde:Grorud jernbanestasjon 2007.jpg|Grorud jernbanestasjon 2007. ''Stig Rune Pedersen.''
Bilde:Minnesmerke granitthuggerne Grorud Oslo.jpg|Minnesmerke over granitthuggerne på Grorud, ved Grorud senter. ''Stig Rune Pedersen.''
Bilde:Grorud.jpg|Skilt ved T-banen, 2010. ''Ida Tolgensbakk.''
Bilde:Sivilforsvarets sentralskole Grorud.jpg|Sivilforsvarets skole Grorud. ''Stig Rune Pedersen.''
Bilde:Grorud kirke 1.jpg|[[Grorud kirke]]. ''C. Hill.''
Bilde:Grorud senter Oslo 2007.jpg|Grorud senter. ''Stig Rune Pedersen.''
Bilde:Romsås 084.jpg|Romsås kirke. ''Gjertrud Øvland.''
</gallery>
 
== Noter ==
<references/>


== Kilder ==
== Kilder ==
Grorud bydels nettsted [http://www.bydel-grorud.oslo.kommune.no/]
*  Aurbakken, Erik 2003: «Gårdene ved Grorudbekken - navn og beliggenhet», i ''[[AkersDølen]]'', medlemsblad for [[Groruddalen historielag]], [http://www.grohi.no/Akersdolen/2003/01/ad_1_03.html nummer 1 2003]
* Aurbakken, Erik 2003: «Gårdene ved Grorudbekken - navn og beliggenhet», i ''AkersDølen'', medlemsblad for Groruddalen historielag, [http://www.grohi.no/Akersdolen/2003/01/ad_2_03.html nummer 2 2003]
* [[Byantikvaren i Oslo]] 2010: ''Oppdag Groruddalen!'' En kulturhistorisk guide, Groruddalssatsingen
* Heide, Eivind 1980: ''Groruddalen'', Tiden norsk forlag, Oslo
 
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Grorud| ]]

Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 11:06

Grorud sett fra lufta, juni 2010. Den gule bygningen nederst til venstre er Grorud skole, mens man lenger til høyre ser Grorud senter. Helt øverst til venstre er blokkene på Rødtvet.
Foto: Wilhelm Joys Andersen.

Grorud er et strøk i Bydel Grorud i Oslo. Navnet Grorud er sammensatt av kvinnenavnet Gro (i Skottland betyr navnet visstnok kvinne eller trollkjerring[1]) eller ordet gro i betydningen fruktbar, grødig. Blant andre Erik Aurbakken mener tolkningen av leddet Gro- til å være kvinnenavnet er lite sannsynlig[2]. Svært mange gårder på Østlandet har dette forleddet. Sisteleddet er det norrøne ruð (rydning). Første gang stedet nevnes i en skriftlig kilde er i 1617. Gården var krongods.

Grorud har en lang historie som industriområde: her ble det drevet sagbruk og høvleri, produsert jernvarer og tekstil. Ikke minst var det her mye bergverksdrift, med både kobbergruver (først ved de Gothalfske kobbergruver, seinere ved Compagnie Miniére de Grorud) og steinbrudd. Grorud har gitt navn til den sjeldne bergarten Groruditt.

Jernbanen kom til Grorud i 1854 og stasjonen ble bygget så nærme fossen som mulig. En periode ga fossen drivkraft til over 100 spinnerier knyttet til ullvarefabrikken som kom i 1867[3]. Grorud skole ble bygget i 1900, og Grorud kirke ble bygget i 1902 på tomt donert av Alfred Grorud på Grorud gård. Kirken var etterlengtet for en menighet som tidligere hadde måtte gå langt for å komme til kirke. Raskt ble Grorud et helt lite tettsted, med 837 mennesker her i 1900 og omkring 2000 i 1930[4].

Grorud T-banestasjon var lenge endestasjon på Grorudbanen, og åpnet i 1960. Like etter kom Grorud senter. Da var allerede Grorud i ferd med å utvikle sin blandete drabantbybebyggelse, med rekkehus opp mot Ammerud og de karakteristiske Stjerneblokkene nede ved jernbanen. Innimellom denne nyere bebyggelsen skimtes den eldre historien, for eksempel Grorudhagan husmannsplass og Grorud gård.

Johan Falkberget bodde på Grorud mesteparten av tida fra 1909 til 1922.

Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt holder til i Trondheimsveien 529 på Grorud. Her lå tidligere Sivilforsvarets skole (1953-1969), senere Norges brannskole (1969-1993), fra 1993 igjen disponert av Sivilforsvaret, men ikke til skolevirksomhet.

Noter

  1. Heide 1980:14
  2. Aurbakken 2003:1
  3. Aurbakken 2003:2
  4. Oppdag Groruddalen! En kulturhistorisk guide 2010: 70. I Norsk Allkunnebok oppgis folketallet i 1930 å være hele 3009.

Kilder

  • Aurbakken, Erik 2003: «Gårdene ved Grorudbekken - navn og beliggenhet», i AkersDølen, medlemsblad for Groruddalen historielag, nummer 1 2003
  • Aurbakken, Erik 2003: «Gårdene ved Grorudbekken - navn og beliggenhet», i AkersDølen, medlemsblad for Groruddalen historielag, nummer 2 2003
  • Byantikvaren i Oslo 2010: Oppdag Groruddalen! En kulturhistorisk guide, Groruddalssatsingen
  • Heide, Eivind 1980: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo