Grotten: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kulturminnesøk)
Ingen redigeringsforklaring
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Grotten Wergelandsveien Oslo.jpg|Henrik Wergeland bodde i ''Grotten'' 1841-1845.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb |Grotten Wergelandsveien Oslo.jpg|Henrik Wergeland bodde i ''Grotten'' 1841-1845.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}


<onlyinclude>'''[[Grotten]]''' er et hus i [[Slottsparken]] i [[Oslo]], som siden [[1922]] brukes som statens æresbolig for kunstnere. Det er et [[lafting|laftet]] og panelt tømmerhus som ble reist for [[Henrik Wergeland]] i [[1840]], som bodde her [[1841]] - [[1845]]. Han kom da fra et leid husvære i [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]]. Tomten var opprinnelig en del av [[Bymarken]], inntil Wergeland kjøpte den. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Grotten]]''' er et hus ved [[Slottsparken]] i [[Oslo]], adresse [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 2, som siden [[1922]] har vært brukt som statens æresbolig for kunstnere. Det er et [[lafting|laftet]] og panelt tømmerhus som ble reist for [[Henrik Wergeland]] i [[1840]], som bodde her [[1841]]-[[1845]]. Han kom da fra et leid husvære i [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]]. Tomten var opprinnelig en del av [[Bymarken]], inntil Wergeland kjøpte den. </onlyinclude>


<onlyinclude>Området ble kalt [[Grønnebergløkka]], og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som er mest kjent som [[Det kongelige slott|Slottets]] arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som [[sveitserstil]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>Området ble kalt [[Grønnebergløkka]], og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som er mest kjent som [[Det kongelige slott|Slottets]] arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som [[sveitserstil]]. </onlyinclude>
Linje 9: Linje 9:
Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.  
Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.  


I [[1946]] flyttet [[Arnulf Øverland]] inn. Han gikk bort i [[1968]], men hans enke Margrete bodde der i ytterligere ti år. Da huset ble stående tomt i [[1978]] ble det vurdert å bruke det til noe annet; både barnehage og Wergelandsmuseum ble foreslått. Men huset ble i stedet rehabilitert og beholdt som æresbolig, og i [[1981]] flyttet komponisten [[Arne Nordheim]] og hans kone [[Rannveig Getz]] inn. Etter at Nordheim døde i 2010, ble Grotten tilbudt forfatteren Jon Fosse, som aksepterte tilbudet i 2011.
I [[1946]] flyttet [[Arnulf Øverland]] inn. Han gikk bort i [[1968]], men hans enke Margrete bodde der i ytterligere ti år. Da huset ble stående tomt i [[1978]] ble det vurdert å bruke det til noe annet; både barnehage og Wergelandsmuseum ble foreslått. Men huset ble i stedet rehabilitert og beholdt som æresbolig, og i [[1981]] flyttet komponisten [[Arne Nordheim (1931–2010)|Arne Nordheim]] og hans kone [[Rannveig Getz]] inn. Etter at Nordheim døde i 2010, ble Grotten tilbudt forfatteren [[Jon Fosse]], som aksepterte tilbudet i 2011.


==Litteratur==
==Litteratur==
 
{{thumb høyre| Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg| Motiv fra selve grotten under Grotten, med Julius Middelthuns byste av [[Henrik Wergeland]] (1861).|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} 
* [http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/grotten/grotten.html Grotten] på statsbygg.no
* [http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/grotten/grotten.html Grotten] på statsbygg.no
* {{WP-lenke|Grotten|no}}
* {{WP-lenke|Grotten|no}}
Linje 23: Linje 23:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[kategori:etableringer i 1840]]
[[kategori:Etableringer i 1840]]
[[kategori:etableringer i 1922]]
[[Kategori:Hans Ditlev Franciscus Linstow]]
[[kategori:Etableringer i 1922]]
{{F1}}
{{F1}}
{{artikkelkoord|59.918742|N|10.731227|Ø}}

Sideversjonen fra 15. apr. 2017 kl. 14:56

Henrik Wergeland bodde i Grotten 1841-1845.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Grotten er et hus ved Slottsparken i Oslo, adresse Wergelandsveien 2, som siden 1922 har vært brukt som statens æresbolig for kunstnere. Det er et laftet og panelt tømmerhus som ble reist for Henrik Wergeland i 1840, som bodde her 1841-1845. Han kom da fra et leid husvære i Damstredet. Tomten var opprinnelig en del av Bymarken, inntil Wergeland kjøpte den.

Området ble kalt Grønnebergløkka, og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn Hans Ditlev Franciscus von Linstow, som er mest kjent som Slottets arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som sveitserstil.

Wergeland selv bodde bare i huset i noen få år. Den 14. april 1845 måtte han av helsemessige og økonomiske årsaker flytte, og han gikk bort knapt to måneder senere. Det er reist en byste av ham i grotten under huset, hvor han selv oppbevarte alskens rariteter han hadde samlet. 17. mai åpnes Grotten for publikum.

Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I 1922 ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten Christian Sinding, som flyttet inn i 1924. Han døde i 1941, og man måtte vente til etter krigens slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.

I 1946 flyttet Arnulf Øverland inn. Han gikk bort i 1968, men hans enke Margrete bodde der i ytterligere ti år. Da huset ble stående tomt i 1978 ble det vurdert å bruke det til noe annet; både barnehage og Wergelandsmuseum ble foreslått. Men huset ble i stedet rehabilitert og beholdt som æresbolig, og i 1981 flyttet komponisten Arne Nordheim og hans kone Rannveig Getz inn. Etter at Nordheim døde i 2010, ble Grotten tilbudt forfatteren Jon Fosse, som aksepterte tilbudet i 2011.

Litteratur

Mal:Thumb høyre

Eksterne lenker

Koordinater: 59.918742° N 10.731227° Ø