https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grundtvigianisme&feed=atom&action=historyGrundtvigianisme - Sideversjonshistorikk2024-03-29T00:39:21ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grundtvigianisme&diff=2135520&oldid=prevCnyborg på 13. mar. 2024 kl. 09:462024-03-13T09:46:17Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:46</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l15">Linje 15:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 15:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Kristendom]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Kristendom]]</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</ins></div></td></tr>
</table>Cnyborghttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grundtvigianisme&diff=1670672&oldid=prevMarianne Wiig: korr.2021-10-17T06:38:40Z<p>korr.</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. okt. 2021 kl. 06:38</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Grundtvigianisme]]''' er en kirkelig bevegelse med navn etter den danske teologen [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|N.F.S. Grundtvig]]. Den oppsto som en folkelig kulturbevegelse på 1800-tallet, og spredde seg også til Norge. I samtida ble grundtvigianismen ofte omtalt som «den kirkelige anskuelse».</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Grundtvigianisme]]''' er en kirkelig bevegelse med navn etter den danske teologen [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|N.F.S. Grundtvig]]. Den oppsto som en folkelig kulturbevegelse på 1800-tallet, og spredde seg også til Norge. I samtida ble grundtvigianismen ofte omtalt som «den kirkelige anskuelse».</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedelementer i grundtvigianismen var at man måtte søke den opprinnelige kristendommen i den apostoliske trosbekjennelsen. Grundtvig mente at denne var nedlevert direkte fra Kristus. Gjennom dette levende ord var Kristus selv til stede under forkynnelsen, spesielt når menigheten utførte dåp eller nattverd og når <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">dra </del>framsa Fadervår eller trosbekjennelsen. [[Sakrament]]ene hadde en framtredende plass, uten <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">av </del>grundtvigianismen ble høykirkelig. Presteembetet var av liten betydning, og liturgi var ikke viktig. Det er ikke snakk om brå omvendelser, men heller en gradvis utvikling der man tar imot den sanne kristendom. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedelementer i grundtvigianismen var at man måtte søke den opprinnelige kristendommen i den apostoliske trosbekjennelsen. Grundtvig mente at denne var nedlevert direkte fra Kristus. Gjennom dette levende ord var Kristus selv til stede under forkynnelsen, spesielt når menigheten utførte dåp eller nattverd og når <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">de </ins>framsa Fadervår eller trosbekjennelsen. [[Sakrament]]ene hadde en framtredende plass, uten <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">at </ins>grundtvigianismen ble høykirkelig. Presteembetet var av liten betydning, og liturgi var ikke viktig. Det er ikke snakk om brå omvendelser, men heller en gradvis utvikling der man tar imot den sanne kristendom. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Både i Norge og i Danmark ble [[folkehøgskole]]ne viktige sentra for grundtvigianisme. Her i Norge fant retninga sin største motstander i [[Det teologiske fakultet]], der spesielt [[Gisle Johnson]] var en tydelig talsmann mot grundtvigianismen. Blant de mest kjente grundtvigianere i Norge finner vi [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]], [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] og [[Olaus Arvesen]]. Etter Wexels død i 1866 endra den norske grundtvigianismen seg fra å ha fokus på Bibelen og luthersk bekjennelse til å bli en retning for frisinna kristendom. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Både i Norge og i Danmark ble [[folkehøgskole]]ne viktige sentra for grundtvigianisme. Her i Norge fant retninga sin største motstander i [[Det teologiske fakultet]], der spesielt [[Gisle Johnson]] var en tydelig talsmann mot grundtvigianismen. Blant de mest kjente grundtvigianere i Norge finner vi [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]], [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] og [[Olaus Arvesen]]. Etter Wexels død i 1866 endra den norske grundtvigianismen seg fra å ha fokus på Bibelen og luthersk bekjennelse til å bli en retning for frisinna kristendom. </div></td></tr>
</table>Marianne Wiighttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grundtvigianisme&diff=1317465&oldid=prevPaulVIF på 5. okt. 2019 kl. 16:392019-10-05T16:39:27Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. okt. 2019 kl. 16:39</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedelementer i grundtvigianismen var at man måtte søke den opprinnelige kristendommen i den apostoliske trosbekjennelsen. Grundtvig mente at denne var nedlevert direkte fra Kristus. Gjennom dette levende ord var Kristus selv til stede under forkynnelsen, spesielt når menigheten utførte dåp eller nattverd og når dra framsa Fadervår eller trosbekjennelsen. [[Sakrament]]ene hadde en framtredende plass, uten av grundtvigianismen ble høykirkelig. Presteembetet var av liten betydning, og liturgi var ikke viktig. Det er ikke snakk om brå omvendelser, men heller en gradvis utvikling der man tar imot den sanne kristendom. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedelementer i grundtvigianismen var at man måtte søke den opprinnelige kristendommen i den apostoliske trosbekjennelsen. Grundtvig mente at denne var nedlevert direkte fra Kristus. Gjennom dette levende ord var Kristus selv til stede under forkynnelsen, spesielt når menigheten utførte dåp eller nattverd og når dra framsa Fadervår eller trosbekjennelsen. [[Sakrament]]ene hadde en framtredende plass, uten av grundtvigianismen ble høykirkelig. Presteembetet var av liten betydning, og liturgi var ikke viktig. Det er ikke snakk om brå omvendelser, men heller en gradvis utvikling der man tar imot den sanne kristendom. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Både i Norge og i Danmark ble [[folkehøgskole]]ne viktige sentra for grundtvigianisme. Her i Norge fant retninga sin største motstander i [[Det teologiske fakultet]], der spesielt [[Gisle Johnson]] var en tydelig talsmann mot grundtvigianismen. Blant de mest kjente grundtvigianere i Norge finner vi [[Wilhelm Andreas Wexels]], [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] og [[Olaus Arvesen]]. Etter Wexels død i 1866 endra den norske grundtvigianismen seg fra å ha fokus på Bibelen og luthersk bekjennelse til å bli en retning for frisinna kristendom. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Både i Norge og i Danmark ble [[folkehøgskole]]ne viktige sentra for grundtvigianisme. Her i Norge fant retninga sin største motstander i [[Det teologiske fakultet]], der spesielt [[Gisle Johnson]] var en tydelig talsmann mot grundtvigianismen. Blant de mest kjente grundtvigianere i Norge finner vi [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|</ins>Wilhelm Andreas Wexels]], [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] og [[Olaus Arvesen]]. Etter Wexels død i 1866 endra den norske grundtvigianismen seg fra å ha fokus på Bibelen og luthersk bekjennelse til å bli en retning for frisinna kristendom. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grundtvigianisme&diff=1029904&oldid=prevPaulVIF på 3. mar. 2018 kl. 08:112018-03-03T08:11:05Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. mar. 2018 kl. 08:11</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|N-F-S-Grundtvig.jpg|Portrett av [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]]fra 1848, med [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Leksikon:Dannebrogsorden</del>|ridder av Dannebrogsordenen]]. Maleri av Christian Albrecht Jensen (1792-1870).|Den Hirschsprungske Samling, København}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|N-F-S-Grundtvig.jpg|Portrett av [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]] fra 1848, med [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Dannebrogordenen</ins>|ridder av Dannebrogsordenen]]. Maleri av Christian Albrecht Jensen (1792-1870).|Den Hirschsprungske Samling, København}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Grundtvigianisme]]''' er en kirkelig bevegelse med navn etter den danske teologen [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|N.F.S. Grundtvig]]. Den oppsto som en folkelig kulturbevegelse på 1800-tallet, og spredde seg også til Norge. I samtida ble grundtvigianismen ofte omtalt som «den kirkelige anskuelse».</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Grundtvigianisme]]''' er en kirkelig bevegelse med navn etter den danske teologen [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|N.F.S. Grundtvig]]. Den oppsto som en folkelig kulturbevegelse på 1800-tallet, og spredde seg også til Norge. I samtida ble grundtvigianismen ofte omtalt som «den kirkelige anskuelse».</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grundtvigianisme&diff=893615&oldid=prevPaulVIF på 14. mai 2017 kl. 07:322017-05-14T07:32:58Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 14. mai 2017 kl. 07:32</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{thumb|N-F-S-Grundtvig.jpg|Portrett av [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]]fra 1848, med [[Leksikon:Dannebrogsorden|ridder av Dannebrogsordenen]]. Maleri av Christian Albrecht Jensen (1792-1870).|Den Hirschsprungske Samling, København}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Grundtvigianisme]]''' er en kirkelig bevegelse med navn etter den danske teologen [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|N.F.S. Grundtvig]]. Den oppsto som en folkelig kulturbevegelse på 1800-tallet, og spredde seg også til Norge. I samtida ble grundtvigianismen ofte omtalt som «den kirkelige anskuelse».</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Grundtvigianisme]]''' er en kirkelig bevegelse med navn etter den danske teologen [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|N.F.S. Grundtvig]]. Den oppsto som en folkelig kulturbevegelse på 1800-tallet, og spredde seg også til Norge. I samtida ble grundtvigianismen ofte omtalt som «den kirkelige anskuelse».</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grundtvigianisme&diff=893586&oldid=prevPaulVIF på 13. mai 2017 kl. 20:162017-05-13T20:16:54Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. mai 2017 kl. 20:16</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedelementer i grundtvigianismen var at man måtte søke den opprinnelige kristendommen i den apostoliske trosbekjennelsen. Grundtvig mente at denne var nedlevert direkte fra Kristus. Gjennom dette levende ord var Kristus selv til stede under forkynnelsen, spesielt når menigheten utførte dåp eller nattverd og når dra framsa Fadervår eller trosbekjennelsen. [[Sakrament]]ene hadde en framtredende plass, uten av grundtvigianismen ble høykirkelig. Presteembetet var av liten betydning, og liturgi var ikke viktig. Det er ikke snakk om brå omvendelser, men heller en gradvis utvikling der man tar imot den sanne kristendom. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedelementer i grundtvigianismen var at man måtte søke den opprinnelige kristendommen i den apostoliske trosbekjennelsen. Grundtvig mente at denne var nedlevert direkte fra Kristus. Gjennom dette levende ord var Kristus selv til stede under forkynnelsen, spesielt når menigheten utførte dåp eller nattverd og når dra framsa Fadervår eller trosbekjennelsen. [[Sakrament]]ene hadde en framtredende plass, uten av grundtvigianismen ble høykirkelig. Presteembetet var av liten betydning, og liturgi var ikke viktig. Det er ikke snakk om brå omvendelser, men heller en gradvis utvikling der man tar imot den sanne kristendom. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Både i Norge og i Danmark ble [[folkehøgskole]]ne viktige sentra for grundtvigianisme. Her i Norge fant retninga sin største motstander i [[Det teologiske fakultet]], der spesielt [[Gisle Johnson]] var en tydelig talsmann mot grundtvigianismen. Blant de mest kjente grundtvigianere i Norge finner vi [[Wilhelm Andreas Wexels]], [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] og [[Olaus Arvesen]]. Etter Wexels død endra den norske grundtvigianismen seg fra å ha fokus på Bibelen og luthersk bekjennelse til å bli en retning for frisinna kristendom. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Både i Norge og i Danmark ble [[folkehøgskole]]ne viktige sentra for grundtvigianisme. Her i Norge fant retninga sin største motstander i [[Det teologiske fakultet]], der spesielt [[Gisle Johnson]] var en tydelig talsmann mot grundtvigianismen. Blant de mest kjente grundtvigianere i Norge finner vi [[Wilhelm Andreas Wexels]], [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] og [[Olaus Arvesen]]. Etter Wexels død <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i 1866 </ins>endra den norske grundtvigianismen seg fra å ha fokus på Bibelen og luthersk bekjennelse til å bli en retning for frisinna kristendom. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l11">Linje 11:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Litteratur==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Litteratur==</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://snl.no/grundtvigianismen Grundtvigianismen] i ''Store norske leksikon''.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://snl.no/grundtvigianismen Grundtvigianismen] i ''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Store norske leksikon<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>''.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Kristendom]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Kristendom]]</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grundtvigianisme&diff=893584&oldid=prevPaulVIF på 13. mai 2017 kl. 20:152017-05-13T20:15:04Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. mai 2017 kl. 20:15</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedelementer i grundtvigianismen var at man måtte søke den opprinnelige kristendommen i den apostoliske trosbekjennelsen. Grundtvig mente at denne var nedlevert direkte fra Kristus. Gjennom dette levende ord var Kristus selv til stede under forkynnelsen, spesielt når menigheten utførte dåp eller nattverd og når dra framsa Fadervår eller trosbekjennelsen. [[Sakrament]]ene hadde en framtredende plass, uten av grundtvigianismen ble høykirkelig. Presteembetet var av liten betydning, og liturgi var ikke viktig. Det er ikke snakk om brå omvendelser, men heller en gradvis utvikling der man tar imot den sanne kristendom. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedelementer i grundtvigianismen var at man måtte søke den opprinnelige kristendommen i den apostoliske trosbekjennelsen. Grundtvig mente at denne var nedlevert direkte fra Kristus. Gjennom dette levende ord var Kristus selv til stede under forkynnelsen, spesielt når menigheten utførte dåp eller nattverd og når dra framsa Fadervår eller trosbekjennelsen. [[Sakrament]]ene hadde en framtredende plass, uten av grundtvigianismen ble høykirkelig. Presteembetet var av liten betydning, og liturgi var ikke viktig. Det er ikke snakk om brå omvendelser, men heller en gradvis utvikling der man tar imot den sanne kristendom. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Både i Norge og i Danmark ble [[folkehøgskole]]ne viktige sentra for grundtvigianisme. Her i Norge fant retninga sin største motstander i [[Det teologiske fakultet]], der spesielt [[Gisle Johnson]] var en tydelig talsmann mot grundtvigianismen. Blant de mest kjente grundtvigianere i Norge finner vi [[Wilhelm Andreas <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Wexelsen</del>]], [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] og [[Olaus Arvesen]]. Etter Wexels død endra den norske grundtvigianismen seg fra å ha fokus på Bibelen og luthersk bekjennelse til å bli en retning for frisinna kristendom. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Både i Norge og i Danmark ble [[folkehøgskole]]ne viktige sentra for grundtvigianisme. Her i Norge fant retninga sin største motstander i [[Det teologiske fakultet]], der spesielt [[Gisle Johnson]] var en tydelig talsmann mot grundtvigianismen. Blant de mest kjente grundtvigianere i Norge finner vi [[Wilhelm Andreas <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Wexels</ins>]], [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] og [[Olaus Arvesen]]. Etter Wexels død endra den norske grundtvigianismen seg fra å ha fokus på Bibelen og luthersk bekjennelse til å bli en retning for frisinna kristendom. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grundtvigianisme&diff=893583&oldid=prevPaulVIF på 13. mai 2017 kl. 20:132017-05-13T20:13:38Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. mai 2017 kl. 20:13</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedelementer i grundtvigianismen var at man måtte søke den opprinnelige kristendommen i den apostoliske trosbekjennelsen. Grundtvig mente at denne var nedlevert direkte fra Kristus. Gjennom dette levende ord var Kristus selv til stede under forkynnelsen, spesielt når menigheten utførte dåp eller nattverd og når dra framsa Fadervår eller trosbekjennelsen. [[Sakrament]]ene hadde en framtredende plass, uten av grundtvigianismen ble høykirkelig. Presteembetet var av liten betydning, og liturgi var ikke viktig. Det er ikke snakk om brå omvendelser, men heller en gradvis utvikling der man tar imot den sanne kristendom. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedelementer i grundtvigianismen var at man måtte søke den opprinnelige kristendommen i den apostoliske trosbekjennelsen. Grundtvig mente at denne var nedlevert direkte fra Kristus. Gjennom dette levende ord var Kristus selv til stede under forkynnelsen, spesielt når menigheten utførte dåp eller nattverd og når dra framsa Fadervår eller trosbekjennelsen. [[Sakrament]]ene hadde en framtredende plass, uten av grundtvigianismen ble høykirkelig. Presteembetet var av liten betydning, og liturgi var ikke viktig. Det er ikke snakk om brå omvendelser, men heller en gradvis utvikling der man tar imot den sanne kristendom. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Både i Norge og i Danmark ble [[folkehøgskole]]ne viktige sentra for grundtvigianisme. Her i Norge fant retninga sin største motstander i [[Det teologiske fakultet]], der spesielt [[Gisle Johnson]] var en tydelig talsmann mot grundtvigianismen. Blant de mest kjente grundtvigianere i Norge finner vi [[ Wilhelm Andreas <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Wexels</del>]], [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] og [[Olaus Arvesen]]. Etter Wexels død endra den norske grundtvigianismen seg fra å ha fokus på Bibelen og luthersk bekjennelse til å bli en retning for frisinna kristendom. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Både i Norge og i Danmark ble [[folkehøgskole]]ne viktige sentra for grundtvigianisme. Her i Norge fant retninga sin største motstander i [[Det teologiske fakultet]], der spesielt [[Gisle Johnson]] var en tydelig talsmann mot grundtvigianismen. Blant de mest kjente grundtvigianere i Norge finner vi [[Wilhelm Andreas <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Wexelsen</ins>]], [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] og [[Olaus Arvesen]]. Etter Wexels død endra den norske grundtvigianismen seg fra å ha fokus på Bibelen og luthersk bekjennelse til å bli en retning for frisinna kristendom. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grundtvigianisme&diff=893548&oldid=prevPaulVIF på 13. mai 2017 kl. 15:082017-05-13T15:08:22Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. mai 2017 kl. 15:08</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Grundtvigianisme]]''' er en kirkelig bevegelse med navn etter den danske teologen N.F.S. Grundtvig. Den oppsto som en folkelig kulturbevegelse på 1800-tallet, og spredde seg også til Norge. I samtida ble grundtvigianismen ofte omtalt som «den kirkelige anskuelse».</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Grundtvigianisme]]''' er en kirkelig bevegelse med navn etter den danske teologen <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|</ins>N.F.S. Grundtvig<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Den oppsto som en folkelig kulturbevegelse på 1800-tallet, og spredde seg også til Norge. I samtida ble grundtvigianismen ofte omtalt som «den kirkelige anskuelse».</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedelementer i grundtvigianismen var at man måtte søke den opprinnelige kristendommen i den apostoliske trosbekjennelsen. Grundtvig mente at denne var nedlevert direkte fra Kristus. Gjennom dette levende ord var Kristus selv til stede under forkynnelsen, spesielt når menigheten utførte dåp eller nattverd og når dra framsa Fadervår eller trosbekjennelsen. [[Sakrament]]ene hadde en framtredende plass, uten av grundtvigianismen ble høykirkelig. Presteembetet var av liten betydning, og liturgi var ikke viktig. Det er ikke snakk om brå omvendelser, men heller en gradvis utvikling der man tar imot den sanne kristendom. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hovedelementer i grundtvigianismen var at man måtte søke den opprinnelige kristendommen i den apostoliske trosbekjennelsen. Grundtvig mente at denne var nedlevert direkte fra Kristus. Gjennom dette levende ord var Kristus selv til stede under forkynnelsen, spesielt når menigheten utførte dåp eller nattverd og når dra framsa Fadervår eller trosbekjennelsen. [[Sakrament]]ene hadde en framtredende plass, uten av grundtvigianismen ble høykirkelig. Presteembetet var av liten betydning, og liturgi var ikke viktig. Det er ikke snakk om brå omvendelser, men heller en gradvis utvikling der man tar imot den sanne kristendom. </div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grundtvigianisme&diff=803871&oldid=prevCnyborg på 30. mai 2016 kl. 08:452016-05-30T08:45:59Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. mai 2016 kl. 08:45</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Både i Norge og i Danmark ble [[folkehøgskole]]ne viktige sentra for grundtvigianisme. Her i Norge fant retninga sin største motstander i [[Det teologiske fakultet]], der spesielt [[Gisle Johnson]] var en tydelig talsmann mot grundtvigianismen. Blant de mest kjente grundtvigianere i Norge finner vi [[ Wilhelm Andreas Wexels]], [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] og [[Olaus Arvesen]]. Etter Wexels død endra den norske grundtvigianismen seg fra å ha fokus på Bibelen og luthersk bekjennelse til å bli en retning for frisinna kristendom. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Både i Norge og i Danmark ble [[folkehøgskole]]ne viktige sentra for grundtvigianisme. Her i Norge fant retninga sin største motstander i [[Det teologiske fakultet]], der spesielt [[Gisle Johnson]] var en tydelig talsmann mot grundtvigianismen. Blant de mest kjente grundtvigianere i Norge finner vi [[ Wilhelm Andreas Wexels]], [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] og [[Olaus Arvesen]]. Etter Wexels død endra den norske grundtvigianismen seg fra å ha fokus på Bibelen og luthersk bekjennelse til å bli en retning for frisinna kristendom. </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">==Se også==</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">* [[Friskolar - grundtvigianske]].</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Litteratur==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Litteratur==</div></td></tr>
</table>Cnyborg