Grunnloven: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Kongeriket Norges Grunnlov''' ble vedtatt av RiksforsamlingenEidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814; underskrevet og datert den 17. mai 1814. Sa...)
 
mIngen redigeringsforklaring
(19 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Kongeriket Norges Grunnlov''' ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] i [[Eidsvollsbygningen ]] den [[16. mai]] [[1814]]; underskrevet og datert den [[17. mai]] [[1814]]. Samme dag ble [[Christian Frederik]] (kronprins av [[Danmark]]) valgt til konge. Etter en [[Norske felttoget|kortvarig krig]] med [[Sverige]] ble [[Norge]] tvunget inn i [[personalunion]] med Sverige. I henhold til [[Mossekonvensjonen]] av [[14. august]], [[abdikasjon|abdiserte]] Christian Frederik [[10. oktober]], og [[Stortinget]] reviderte Grunnloven for å muliggjøre unionen [[4. november]] 1814. Disse endringene ble omstøtt ved oppløsningen av unionen [[7. juni]] [[1905]] – begynnelsen på det moderne Norges [[uavhengighet]].
<onlyinclude>{{thumb|Eidsvollsforsamlingen_1814_Oscar_Wergeland.jpg|''Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814''. Maleri av Oscar Wergeland}}
'''[[Grunnloven|Kongeriket Norges Grunnlov]]''' ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] i [[Eidsvollsbygningen ]] den [[16. mai]] [[1814]], og underskrevet og datert den [[17. mai]] [[1814]]. Samme dag ble [[Christian Frederik]] valgt til konge.  


Grunnloven var inspirert av [[USAs uavhengighetserklæring]] i 1776 og [[den franske revolusjonen]] i 1789 og påfølgende amerikansk og fransk [[konstitusjon]], og var blant [[Europa]]s mest radikale konstitusjoner på den tiden. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig [[Montesquieu]]s lære om maktfordeling. Grunnloven er den høyeste [[rettskilde]]n i [[Norge]]. Andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike. Grunnloven inneholder bestemmelser om [[statsform]]en, om [[menneskerettigheter]], om den [[lovgivende makt]] ([[Stortinget]]), den [[utøvende makt]] ([[regjeringen]]) og den [[dømmende makt]] ([[domstol|domstolene]]).  
Etter en [[Krigen mot Sverige 1814|kortvarig krig]] med [[Sverige]] måtte Norge akseptere en [[personalunion]] med Sverige. I henhold til [[Mossekonvensjonen]] av 14. august, abdiserte Christian Frederik 10. oktober, og [[Stortinget]] reviderte Grunnloven for å muliggjøre unionen 4. november 1814, og den ble supplert med [[Riksakten]] av 6. august 1815 i forhold til de deler av grunloven som berørte unionen. </onlyinclude>


Grunnlovsdokumentene oppbevares i [http://www.stortinget.no/administrasjon/starkivet.html Stortingsarkivet].
<onlyinclude>Grunnloven var inspirert av USAs uavhengighetserklæring i 1776 og [[den franske revolusjonen]] i 1789 og påfølgende amerikansk og fransk konstitusjon, og var blant Europas mest radikale konstitusjoner på den tiden. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig Montesquieus lære om maktfordelingsprinsippet. Grunnloven er den høyeste rettskilden i [[Norge]].</onlyinclude>
 
Grunnlovsdokumentene oppbevares i [[Stortingsarkivet]].


==Grunnlovsendringer==
==Grunnlovsendringer==
Den 20. februar [[2007]] gjennomførte [[Stortinget]] omfattende grunnlovsendinger. [[Parlamentarismen]], som siden [[1884]] har vært en uskreven sedvanerettsregel, ble nå innskrevet i Grunnloven. Videre opphevdes inndelingen av Stortinget i [[Odelstinget]] og [[Lagtinget]] i behandlingen av lovsaker; lovene skal i fremtiden vedtas av Stortinget i plenum. I tillegg forandres riksrettsordningen slik at [[Riksrett (Norge)|Riksrettens]] sammensetning og saksbehandling blir mer tidsmessig og smidig.


== Eksterne lenker ==
Det har blitt gjort en rekke endringer i Grunnloven siden den ble vedtatt i 1814. En av de mest kjente var opphevelsen av [[jødeparagrafen]] i 1851. [[Jesuittparagrafen]], som sto sammen med jødeparagrafen i grunnlovens § 2, nektet [[Jesuittordenen|jesuitter]] adgang i landet, ble først opphevet i 1956.
[[Bilde:Eidsvollsforsamlingen_1814_Oscar_Wergeland.jpg|thumb|''Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814''. Maleri av [[Oscar Wergeland]]]]
 
*[http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=155467 Reform av Grunnloven] (VG, 2007)
Den 20. februar [[2007]] vedtok [[Stortinget]] omfattende grunnlovsendringer. [[Parlamentarisme]]n ble da innskrevet i Grunnloven, etter å ha vært sedvanerett siden 1884. Inndelinga av Stortinget i [[Odelstinget]] og [[Lagtinget]] i behandlingen av lovsaker ble avskaffa, med virkning fra 1. oktober 2009, slik at lover nå vedtas av Stortinget i plenum. Ordninga for [[riksrett]] ble også endra.
 
== Galleri ==
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:Grunnloven av 17 mai 1814 Stortinget 2014.jpg|Den originale grunnloven av 17. mai 1814 slik den var utstilt inne i Stortingsbygningen i 2014.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Grunnloven av 4. november 1814 på Stortinget 2014.jpg|Den originale grunnloven av 4. november 1814 slik den var utstilt inne i Stortingsbygningen i 2014.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Norge 1814. 17. mai-grunnloven-side1.jpg|Første tekstside av originaldokumentet.{{byline|[[Stortinget]]}}
</gallery>
 
== Kilder ==
 
* {{WP-lenke|Norges Grunnlov|nb}}
* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Grunnloven/Dokumentet-Grunnloven-av-17-mai-1814/ Originaldokumentet]
* [http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=155467 Reform av Grunnloven] (VG, 2007)
* [http://www.lovdata.no/all/nl-18140517-000.html Gjeldende Grunnlov]
* [http://www.lovdata.no/all/nl-18140517-000.html Gjeldende Grunnlov]
* [http://www.stortinget.no/saker/dokumenter/dok12_03_04.html Dokument nr. 12 (2003-2004)] Grunnlovsforslag fremsatt på det 148. Storting
* [http://www.stortinget.no/saker/dokumenter/dok12_03_04.html Dokument nr. 12 (2003-2004)] Grunnlovsforslag fremsatt på det 148. Storting
* [http://www.nb.no/baser/1814/gru.html Nasjonalbiblioteket] Grunnloven av 17. mai 1814 og Grunnloven av 4. november 1814.
* [http://www.nb.no/baser/1814/gru.html Nasjonalbiblioteket] Grunnloven av 17. mai 1814 og Grunnloven av 4. november 1814.
* [[s:Constitution for Kongeriget Norge|Constitution for Kongeriget Norge]] (originalteksten fra 1814) på Wikisource
* [http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9043761 Historien om 1814]
* [http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9043761 Historien om 1814]




[[Kategori:Lover]]
[[Kategori:Lover]]
[[Kategori:1814]]
[[Kategori:1814]]
{{f1}}

Sideversjonen fra 18. aug. 2019 kl. 10:50

Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814. Maleri av Oscar Wergeland

Kongeriket Norges Grunnlov ble vedtatt av RiksforsamlingenEidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814, og underskrevet og datert den 17. mai 1814. Samme dag ble Christian Frederik valgt til konge.

Etter en kortvarig krig med Sverige måtte Norge akseptere en personalunion med Sverige. I henhold til Mossekonvensjonen av 14. august, abdiserte Christian Frederik 10. oktober, og Stortinget reviderte Grunnloven for å muliggjøre unionen 4. november 1814, og den ble supplert med Riksakten av 6. august 1815 i forhold til de deler av grunloven som berørte unionen.

Grunnloven var inspirert av USAs uavhengighetserklæring i 1776 og den franske revolusjonen i 1789 og påfølgende amerikansk og fransk konstitusjon, og var blant Europas mest radikale konstitusjoner på den tiden. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig Montesquieus lære om maktfordelingsprinsippet. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge.

Grunnlovsdokumentene oppbevares i Stortingsarkivet.

Grunnlovsendringer

Det har blitt gjort en rekke endringer i Grunnloven siden den ble vedtatt i 1814. En av de mest kjente var opphevelsen av jødeparagrafen i 1851. Jesuittparagrafen, som sto sammen med jødeparagrafen i grunnlovens § 2, nektet jesuitter adgang i landet, ble først opphevet i 1956.

Den 20. februar 2007 vedtok Stortinget omfattende grunnlovsendringer. Parlamentarismen ble da innskrevet i Grunnloven, etter å ha vært sedvanerett siden 1884. Inndelinga av Stortinget i Odelstinget og Lagtinget i behandlingen av lovsaker ble avskaffa, med virkning fra 1. oktober 2009, slik at lover nå vedtas av Stortinget i plenum. Ordninga for riksrett ble også endra.

Galleri

Kilder