Grunnloven: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (fikser)
(lenkeretting)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:Eidsvollsforsamlingen_1814_Oscar_Wergeland.jpg|thumb|''Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814''. Maleri av [[Oscar Wergeland]]]]
<onlyinclude>[[Bilde:Eidsvollsforsamlingen_1814_Oscar_Wergeland.jpg|thumb|''Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814''. Maleri av [[Oscar Wergeland]]]]
'''[[Grunnloven|Kongeriket Norges Grunnlov]]''' ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] i [[Eidsvollsbygningen ]] den [[16. mai]] [[1814]]; underskrevet og datert den [[17. mai]] [[1814]]. Samme dag ble [[Christian Frederik]] (kronprins av [[Danmark]]) valgt til konge. Etter en [[Norske felttoget|kortvarig krig]] med [[Sverige]] ble [[Norge]] tvunget inn i [[personalunion]] med Sverige. I henhold til [[Mossekonvensjonen]] av [[14. august]], [[abdikasjon|abdiserte]] Christian Frederik [[10. oktober]], og [[Stortinget]] reviderte Grunnloven for å muliggjøre unionen [[4. november]] 1814. </onlyinclude> Disse endringene ble omstøtt ved oppløsningen av unionen [[7. juni]] [[1905]] &ndash; begynnelsen på det moderne Norges [[uavhengighet]].
'''[[Grunnloven|Kongeriket Norges Grunnlov]]''' ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] i [[Eidsvollsbygningen ]] den [[16. mai]] [[1814]]; underskrevet og datert den [[17. mai]] [[1814]]. Samme dag ble [[Christian Frederik]] (kronprins av [[Danmark]]) valgt til konge. Etter en [[Krigen mot Sverige 1814|kortvarig krig]] med [[Sverige]] ble [[Norge]] tvunget inn i [[personalunion]] med Sverige. I henhold til [[Mossekonvensjonen]] av [[14. august]], [[abdikasjon|abdiserte]] Christian Frederik [[10. oktober]], og [[Stortinget]] reviderte Grunnloven for å muliggjøre unionen [[4. november]] 1814. </onlyinclude> Disse endringene ble omstøtt ved oppløsningen av unionen [[7. juni]] [[1905]] &ndash; begynnelsen på det moderne Norges [[uavhengighet]].


<onlyinclude>Grunnloven var inspirert av [[USAs uavhengighetserklæring]] i 1776 og [[den franske revolusjonen]] i 1789 og påfølgende amerikansk og fransk [[konstitusjon]], og var blant [[Europa]]s mest radikale konstitusjoner på den tiden. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig [[Montesquieu]]s lære om maktfordeling. Grunnloven er den høyeste [[rettskilde]]n i [[Norge]]. Andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike. Grunnloven inneholder bestemmelser om [[statsform]]en, om [[menneskerettigheter]], om den [[lovgivende makt]] ([[Stortinget]]), den [[utøvende makt]] ([[regjeringen]]) og den [[dømmende makt]] ([[domstol|domstolene]]).</onlyinclude>
<onlyinclude>Grunnloven var inspirert av [[USAs uavhengighetserklæring]] i 1776 og [[den franske revolusjonen]] i 1789 og påfølgende amerikansk og fransk [[konstitusjon]], og var blant [[Europa]]s mest radikale konstitusjoner på den tiden. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig [[Montesquieu]]s lære om maktfordeling. Grunnloven er den høyeste [[rettskilde]]n i [[Norge]]. Andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike. Grunnloven inneholder bestemmelser om [[statsform]]en, om [[menneskerettigheter]], om den [[lovgivende makt]] ([[Stortinget]]), den [[utøvende makt]] ([[regjeringen]]) og den [[dømmende makt]] ([[domstol|domstolene]]).</onlyinclude>

Sideversjonen fra 27. nov. 2013 kl. 07:07

Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814. Maleri av Oscar Wergeland

Kongeriket Norges Grunnlov ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814; underskrevet og datert den 17. mai 1814. Samme dag ble Christian Frederik (kronprins av Danmark) valgt til konge. Etter en kortvarig krig med Sverige ble Norge tvunget inn i personalunion med Sverige. I henhold til Mossekonvensjonen av 14. august, abdiserte Christian Frederik 10. oktober, og Stortinget reviderte Grunnloven for å muliggjøre unionen 4. november 1814. Disse endringene ble omstøtt ved oppløsningen av unionen 7. juni 1905 – begynnelsen på det moderne Norges uavhengighet.

Grunnloven var inspirert av USAs uavhengighetserklæring i 1776 og den franske revolusjonen i 1789 og påfølgende amerikansk og fransk konstitusjon, og var blant Europas mest radikale konstitusjoner på den tiden. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig Montesquieus lære om maktfordeling. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike. Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (regjeringen) og den dømmende makt (domstolene).

Grunnlovsdokumentene oppbevares i Stortingsarkivet.

Grunnlovsendringer

Den 20. februar 2007 gjennomførte Stortinget omfattende grunnlovsendinger. Parlamentarismen, som siden 1884 har vært en uskreven sedvanerettsregel, ble nå innskrevet i Grunnloven. Videre opphevdes inndelingen av Stortinget i Odelstinget og Lagtinget i behandlingen av lovsaker; lovene skal i fremtiden vedtas av Stortinget i plenum. I tillegg forandres riksrettsordningen slik at Riksrettens sammensetning og saksbehandling blir mer tidsmessig og smidig.

Eksterne lenker

Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Norges Grunnlov» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grunnloven&oldid=414061»