Grunnloven

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814. Maleri av Oscar Wergeland

Kongeriket Norges Grunnlov ble vedtatt av RiksforsamlingenEidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814, og underskrevet og datert den 17. mai 1814. Samme dag ble Christian Frederik valgt til konge.

Etter en kortvarig krig med Sverige måtte Norge akseptere en personalunion med Sverige. I henhold til Mossekonvensjonen av 14. august, abdiserte Christian Frederik 10. oktober, og Stortinget reviderte Grunnloven for å muliggjøre unionen 4. november 1814, og den ble supplert med Riksakten av 6. august 1815 i forhold til de deler av grunloven som berørte unionen.

Grunnloven var inspirert av USAs uavhengighetserklæring i 1776 og den franske revolusjonen i 1789 og påfølgende amerikansk og fransk konstitusjon, og var blant Europas mest radikale konstitusjoner på den tiden. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig Montesquieus lære om maktfordelingsprinsippet. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge.

Grunnlovsdokumentene oppbevares i Stortingsarkivet.

Grunnlovsendringer

Det har blitt gjort en rekke endringer i Grunnloven siden den ble vedtatt i 1814. En av de mest kjente var opphevelsen av jødeparagrafen i 1851. Jesuittparagrafen, som sto sammen med jødeparagrafen i grunnlovens § 2, nektet jesuitter adgang i landet, ble først opphevet i 1956.

Den 20. februar 2007 vedtok Stortinget omfattende grunnlovsendringer. Parlamentarismen ble da innskrevet i Grunnloven, etter å ha vært sedvanerett siden 1884. Inndelinga av Stortinget i Odelstinget og Lagtinget i behandlingen av lovsaker ble avskaffa, med virkning fra 1. oktober 2009, slik at lover nå vedtas av Stortinget i plenum. Ordninga for riksrett ble også endra.

Galleri

Kilder