Forskjell mellom versjoner av «Grytten kraftverk»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kommunereforma)
 
(10 mellomliggende revisjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Grytten kraftverk]]''' produserer elektrisk strøm fra vannkraftutbyggingen i fjellområdene mellom [[Rauma kommune|Rauma]] og [[Nesset kommune|Nesset]] kommuner i [[Møre og Romsdal]]. Kraftstasjonen  ligger inne i fjellet [[Romsdalshorn]]. Kraftverket startet produksjonen i [[1977]], og har en midlere total årsproduksjon på 585 GWh. Grytten kraftverk er eid av [[Statkraft]] (88%) og [[Tafjord-kraft]] (12%).  
+
<onlyinclude>'''[[Grytten kraftverk]]''' produserer elektrisk strøm fra vannkraftutbyggingen i fjellområdene mellom [[Rauma kommune|Rauma]] og [[Molde kommune|Molde]] kommuner i [[Møre og Romsdal]]. Kraftstasjonen  ligger inne i fjellet [[Romsdalshorn]]. Kraftverket startet produksjonen i [[1977]], og har en midlere total årsproduksjon på 585&nbsp;GWh. Grytten kraftverk er eid av [[Statkraft]] (88%) og [[Tafjord-kraft]] (12%).  
  
Vannet kommer fra et stort nedbørsfelt i fjellet, mellom [[Romsdalen]], [[Isfjorden (Rauma)|Isfjorden]] og [[Eikesdalsvatnet]]/[[Eikesdalen]]. Flere vann er regulerte. Grøttavatnet er det største reguleringsmagasinet og er regulert med hele 55 meter, og varierer mellom 980 og 925 moh. Mongevatnet er det andre magasinet og varierer med omtrent tretti meter.
+
Vannet kommer fra et stort nedbørsfelt i fjellet, mellom [[Romsdalen]], [[Isfjorden i Rauma|Isfjorden]] og [[Eikesdalsvatnet]]/[[Eikesdalen]]. Flere vann er regulerte. Grøttavatnet er det største reguleringsmagasinet og er regulert med hele 55 meter, og varierer mellom 980 og 925 moh. Mongevatnet er det andre magasinet og varierer med omtrent tretti meter.</onlyinclude>
  
 
* Kraftverket ved Venjestova under fjellet Romsdalshorn henter vann fra Oliskardsvatnet (Olaskardsvatnet) (1128 moh). Vannet må pumpes opp til Oliskardsvatnet.  
 
* Kraftverket ved Venjestova under fjellet Romsdalshorn henter vann fra Oliskardsvatnet (Olaskardsvatnet) (1128 moh). Vannet må pumpes opp til Oliskardsvatnet.  
Linje 14: Linje 14:
  
 
== Mardøla-aksjonen ==
 
== Mardøla-aksjonen ==
 +
{{thumb|Mardalsfossen 2004.jpg|Mardalsfossen i 2004.}}
 
Utbyggingen av Grytten kraftverk skapte et stort engasjement og resulterte i [[Mardøla-aksjonen]]. Det var særlig det at Mardalsfossen skulle tørrlegges, en av norges høyeste fosser, som utløste aksjonen. Mongefossen regnes blant verdens 15 høyeste fossefall.
 
Utbyggingen av Grytten kraftverk skapte et stort engasjement og resulterte i [[Mardøla-aksjonen]]. Det var særlig det at Mardalsfossen skulle tørrlegges, en av norges høyeste fosser, som utløste aksjonen. Mongefossen regnes blant verdens 15 høyeste fossefall.
  
Linje 20: Linje 21:
 
== Eksterne lenker ==
 
== Eksterne lenker ==
 
* [http://www.eikesdal.no/web/default.asp?menuid=348 Grytten kraftverk - Nedbørsfelt]
 
* [http://www.eikesdal.no/web/default.asp?menuid=348 Grytten kraftverk - Nedbørsfelt]
* [http://www.eikesdal.no/web/default.asp?menuid=287 Krafthistorien i Eikesdalen]
+
* [http://www.eikesdal.no/krafthistoria Krafthistorien i Eikesdalen]
  
[[Kategori:Kraftverk]]
+
[[Kategori:kraftverk]]
[[Kategori:Nesset kommune]]
+
[[Kategori:Nesset]]
 +
[[Kategori:Molde kommune]]
 
[[Kategori:Rauma kommune]]
 
[[Kategori:Rauma kommune]]
[[Kategori:Industri i Møre og Romsdal]]
 
 
[[Kategori:Etableringer i 1977]]
 
[[Kategori:Etableringer i 1977]]
 +
 +
{{F1}}
 +
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 3. jan. 2020 kl. 12:50

Grytten kraftverk produserer elektrisk strøm fra vannkraftutbyggingen i fjellområdene mellom Rauma og Molde kommuner i Møre og Romsdal. Kraftstasjonen ligger inne i fjellet Romsdalshorn. Kraftverket startet produksjonen i 1977, og har en midlere total årsproduksjon på 585 GWh. Grytten kraftverk er eid av Statkraft (88%) og Tafjord-kraft (12%).

Vannet kommer fra et stort nedbørsfelt i fjellet, mellom Romsdalen, Isfjorden og Eikesdalsvatnet/Eikesdalen. Flere vann er regulerte. Grøttavatnet er det største reguleringsmagasinet og er regulert med hele 55 meter, og varierer mellom 980 og 925 moh. Mongevatnet er det andre magasinet og varierer med omtrent tretti meter.

  • Kraftverket ved Venjestova under fjellet Romsdalshorn henter vann fra Oliskardsvatnet (Olaskardsvatnet) (1128 moh). Vannet må pumpes opp til Oliskardsvatnet.
    • Lengst unna er Store Sandgrovvatn (1090-1067 moh), herfra renner vannet ned til Fossafjelltjønna (Fossafjelltjødna) (983 moh). Herfra føres vannet i rør til Grøttavatnet (980-925 moh).
    • Fra Rangåvatnet (Rangavatnet) (1126 moh)er vannet ledet i rør til Grøttavatnet.
    • Fra Nedre Mardalsvatnet (842-837 moh) går vannet om Mardal pumpestasjon til Grøttavatnet (høydeforskjell ca. 100 meter)
      • Fra Grøttavatnet føres vannet videre i rør til Mongevatnet (922-890 moh)
      • Fra Svartvatnet (1078 moh) og Veslevannet (975 moh) renner vannet naturlig ned i Mongevatnet.
        • Fra Mongevatnet pumpes vannet opp ved Monge Pumpestasjon til inntaksdammen som er Oliskardsvatnet (høydeforskjell ca. 200 meter). Herfra renner det i en lang tunell ned til kraftstasjonen på Romsdalshorn. Etter kraftproduksjonen renner vannet ut i elven Rauma.

Som et resultat av utbyggingen er flere fosser tørlagte det meste av året, blant annet Mardalsfossen i Eikesdal og Mongefossen i Romsdalen. Fossene har med hensyn til turisme en minstevannføring omtrent to måneder hver sommer.

Mardøla-aksjonen

Mardalsfossen i 2004.

Utbyggingen av Grytten kraftverk skapte et stort engasjement og resulterte i Mardøla-aksjonen. Det var særlig det at Mardalsfossen skulle tørrlegges, en av norges høyeste fosser, som utløste aksjonen. Mongefossen regnes blant verdens 15 høyeste fossefall.

Mardøla-aksjonen var den første aksjonen Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern, (snm) tok ansvar for. Dette var en ideologisk begrunnet direkte aksjon, noe som gjorde den enestående. I aksjonene ble det tatt i bruk sivil ulydighet som middel i motstand mot kraftutbygging, dette var nytt i Norge. Lederne for aksjonen ble fjernet av politiet etter at det ble organisert en ikke-voldelig leir ved anleggsveiens trasé. Blant de flere hundre aksjonistene var flere kjente personer, blant annet filosofene Arne Næss og Sigmund Kvaløy Sætreng og politikeren Odd Einar Dørum. Aksjonen ble støttet av lokalbefolkningen i Eikesdal og Eresfjord. Men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre romsdalinger, særlig var det motstand i Rauma kommune som ville få inntekter av kraftutbyggingen.

Eksterne lenker