Grytten kraftverk

Grytten kraftverk produserer elektrisk strøm fra vannkraftutbyggingen i fjellområdene mellom Rauma og Nesset kommuner i Møre og Romsdal. Kraftstasjonen ligger inne i fjellet Romsdalshorn. Kraftverket startet produksjonen i 1977, og har en midlere total årsproduksjon på 585 GWh. Grytten kraftverk er eid av Statkraft (88%) og Tafjord-kraft (12%).

Vannet kommer fra et stort nedslagsfelt i fjellet, mellom Romsdalen, Isfjorden og Eikesdalsvatnet/Eikesdalen. Flere vann er regulerte, Grøttavatnet er regulert med hele femti meter, og varierer mellom 980 og 930 moh. Kraftverket henter vann fra Olaskardsvatnet, Fetjåvatnet og Mongevatnet hvor det pumpes opp ved Monge Pumpestasjon til Grøttavatnet, Rangavatnet og Nedre Mardalsvatn, derfra om Mardal pumpestasjon til Fossafjelltjødna. Tilsist renner det i en lang tunell ned til kraftstasjonen på Romsdalshorn. Etter kraftproduksjonen renner vannet ut i elven Rauma.

Som et resultat av utbyggingen er flere fosser tørlagte det meste av året, blant annet Mardalsfossen i Eikesdal og Mongefossen i Romsdalen. Fossene har med hensyn til turisme en minstevannføring omtrent to måneder hver sommer.

Mardøla-aksjonen

Utbyggingen av Grytten kraftverk skapte et stort engasjement og resulterte i Mardøla-aksjonen. Det var særlig det at Mardalsfossen skulle tørrlegges, en av norges høyeste fosser, som utløste aksjonen. Mongefossen regnes blant verdens 15 høyeste fossefall.

Mardøla-aksjonen var den første aksjonen Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern, (snm) tok ansvar for. Dette var en ideologisk begrunnet direkte aksjon, noe som gjorde den enestående. I aksjonene ble det tatt i bruk sivil ulydighet som middel i motstand mot kraftutbygging, dette var nytt i Norge. Lederne for aksjonen ble fjernet av politiet etter at det ble organisert en ikke-voldelig leir ved anleggsveiens trasé. Blant de flere hundre aksjonistene var flere kjente personer, blant annet filosofene Arne Næss og Sigmund Kvaløy Sætreng og politikeren Odd Einar Dørum. Aksjonen ble støttet av lokalbefolkningen i Eikesdal og Eresfjord. Men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre romsdalinger, særlig var det motstand i Rauma kommune som ville få inntekter av kraftutbyggingen.