Grytviken
Grytviken er en vik på nordsiden av Sør-Georgia som hadde en norsk hvalfangststasjon i årene 1904 til 1965.
Vika har navn etter de store jerngrytene som lå igjen etter selfangernes tidligere spekk-koking, og ble navnsatt av den svenske Nordenskjöld-ekspedisjomnen med Otto Nordenskjöld som leder og den norske havforskeren og hvalfangstpioneren Carl Anton Larsen (1860–1924) som skipper.
Hvalfangststasjonen
Larsen vendte tilbake og etablerte den norske stasjonen der i 1904. Dette var den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis i 1904. Flere hvalfangststasjoner ble etablert i de påfølgende årene og virksomheten var dominert av nordmenn.
Larsen var bestyrer for stasjonen i de første 10 år, og den hadde lenge hovedsakelig norsk mannskap. Folketallet var enkelte somrer oppe i 1000–1500, men antallet av overvintrere var langt mindre. Dagens bestyrerbolig ble oppført i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk. Bygningen hadde også et eget rom for stedet formenn.
Stasjonen var et par sesonger i midten av 1960-årene leid ut til japanske hvalfangerselskaper.
Idag
Det finnes idag en rekke spor etter den norsk tilstedeværelsen i Grytviken, særlig Grytviken kirke som ble laget som «byggesett» av Strømmen Trævarefabrik og oppført av hvalfangerne selv på 29 dager.
Sør-Georgia museum ble etablert i 1992 av Nigel Bonner i den tidligere bestyrerboligen som et spesialisert hvalfangsmuseum. Senere ble museet utvidet til å inkludere temaer som øyas oppdagelse, selfangst, Falklandskrigen, Ernest Shackleton og naturhistorie. Grytviken kirke inngår også i museet.
Stedet blir besøkt av cruise-turister.
Kilder
- Grytviken i Store norske leksikon
- Mal:Språkikon Sør-Georgia museum, museets nettsider