Gudbrandsdalen

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 2. mai 2009 kl. 07:12 av Hans P. Hosar (Samtale | bidrag) (Presiseringer, korrigeringer)
Hopp til navigering Hopp til søk

Gudbrandsdalen er et dalføre og distrikt i Oppland. Hoveddalføret strekker seg langs Gudbrandsdalslågen, fra Lesjaskogvatnet på 612 moh. til Mjøsa på 124 moh., en strekning på ca. 200 km. De viktigste sidedalene er Ottadalen, Heidalen (Sjodalen), Vinstradalen (Kvikne og Skåbu) og Gausdal.

Distriktet omfatter tolv kommuner: Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. Pr. 1. januar 200769 602 innbyggere i Gudbrandsdalen, fordelt på 15 342 km². I nord er Otta regionsenter, mens Lillehammer er senter i sør.

Historie

Gudbrandsdalen har navnet sitt etter den mektige hersen Dale-GudbrandHundorp, som ble kristnet gjennom kong Olav den helliges krigstog gjennom Gudbrandsdalen i 1021. Opprinnelig var det bare den sørlige delen av dagens Gudbrandsdal som fikk navnet Gudbrandsdalen, mens den nordlige halvdel kun ble kalt Dalen eller Norddalen. På 1500- 1600- og 1700-tallet besto landskapet av åtte prestegjeld: Lesja, Lom, Vågå, Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Fåberg.