Gudmund Stenersen (1863–1934)

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 13. apr. 2018 kl. 12:08 av Cnyborg (samtale | bidrag) (hbr)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Foto av Gudmund Stenersen, sannsynligvis fra begynnelsen av 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Gudmund Stenersen (født 18. august 1863 på Ringsaker, død 17. august 1934) var maler, tegner og grafiker, opprinnelig utdannet tannlege. Han var mangeårig formann i Tegnerforbundet, og satt som jurymedlem for Høstutstillingen i flere år.

Familie

Gudmund Stenersen var sønn av dyrlege, senere statskonsulent Stener Johannes Stenersen (1836–1904) og Helga Hermana Heltberg (1842-1921), og ble gift i 1897 med Karen Wally Jacobsen (1874-1962). Han var far til arkitekten Karl Stenersen (1899-1983).

Liv og virke

Stenersen tok examen artium ved Hamar høyere skole i 1883, og utdannet seg deretter til tannlege. 1886-89 praktiserte han i Tønsberg, mens han malte i fritiden. I 1885 fikk han antatt et bilde, I Baadstøe, på Høstutstillingen.

Etter studieopphold i Frankrike og Italia, og en periode i Stavanger, flyttet Stenersen til Kristiania i 1898. Han var en aktiv kunstner, malte en rekke portretter, og illustrerte bøker og blader.

Gundersen var formann i Tegnerforbundet 1901–26 og jurymedlem for Høstutstillingen gjennom flere år.

Ved folketellingen i 1885 er Stenersen registrert som student og tannlegeelev i Stokkeveien i Stavanger. Ved folketellingen for 1910 er han registrert som kunstmaler på adressen Magnus Bergs gate 6 i Kristiania. I adresseboka for Oslo for 1933, året før han døde, er Stenersen oppført som kunstmaler på adressen Tidemands gate 16, med privatadresse Valkyriegata 3.

Ettermæle

Gudmund Stenersen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenpostens aftenutgave 17. august 1934 skrev maleren og kunstkritikeren Kristian Haug blant annet om Stenersen:

Fra han som tannlæge i begynnelsen av 80-årene forlot sin tråmaskin i Tønsberg og blev maler, har hans syn på kunsten og naturen bestått uanfektet. Enskjønt hans utvikling falt i 90-årenes forsøk på å undgå virkelighet, blev han sin natur tro, svinget ikke med, blev ikke forarget, men tolererte andres kunst og andre opfatninger. … Stenersens felt var egentlig landskapet. Som født oplending hadde han et friskt øie for skog og mark og det liv arbeidet her førte med sig. Han var en god, realistisk forteller – ikke minst muntlig – et utpreget selskapstalent og en ypperlig illustratør.

Gudmund Stenersen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser