Gudrun Kolderup (1871–1931)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Gudrun Kolderup.
Foto: Ukjent

Gudrun Hermana Amunda Kolderup (født 6. august 1871 i Kristiania, død 13. juni 1931) var lege i Ytre Arna fra 1897 til sin død. Hun var blant de første kvinnelige legene i Norge, og regnes som den første som hadde privatpraksis på landsbygda.

Slekt og familie

Hun var datter av tollbetjent Julius August Hermansen Kolderup (1839–1902) og Anne Cathrine Kolderup f. Steffensen (1839–1904).

Hennes søster Solveig Roll-Hansen (f. 1877) ble også lege, med praksis blant annet i Kristiansand.

Gudrun Kolderup ble ikke gift.

Liv og virke

Gudrun Kolderup ble født i Kristiania, men flytta tidlig vekk fra hovedstaden. I folketellinga 1875 finner vi familien i søndre forstad i Holmestrand, der faren var tollbetjent. De hadde fire døtre i huset.[1]

I 1885 finner vi familien tilbake i Kristiania, der faren hadde blitt overtollbetjent. De bodde i Holmboes gate 7 på Hegdehaugen, med fire døtre og en sønn i husstanden.[2] I folketellinga 1891 finner vi dem så i Thereses gate 28, fortsett med fire døtre og en sønn.[3] Mellom disse to tellingene, i 1889, tok Gudrun Kolderup examen artium.

I 1897 tok hun medisinsk embetseksamen, i samme semester som Louise Gram Qvam. Samme år ble hun assistentlege i Haus kommune med arbeids- og bosted ved Arne fabrikker i Ytre Arna. Hun hadde fra 1895 til 1897 vært i kandidattjeneste ved kirurgisk avdeling på Bergen sykehus. Da doktor Henrik Krohn, som hun arbeida for, døde i 1902 tok hun over praksisen hans. Hun hadde kontor i Strandgaten 27 fra 1902 til 1904, og flytta så tilbake til en bolig på Arne fabrikker.

Som lege i Ytre Arna var det viktig å kunne forflytte seg raskt. Det fortelles om Gudrun Kolderup at hun en gang rodde til Bergen for å besøke sine foreldre; faren ble tollinspektør i Bergen omtrent på samme tid som hun flytta vestover. Det var en lang rotur, men uansett hvor sterk hun var måtte hun ha bedre framkomstmidler. Hun skaffa seg derfor tidlig både motorbåt og bil. Sammen med den vanlige legepraksisen hadde hun et stort engasjement for folkehelse, og ikke minst for å avhjelpe situasjonen for arbeiderfamiliene. I trangbodde forhold, med dårlig drikkevann og dårlig kosthold, florerte sykdommer som kunne begrenses gjennom hygienetiltak. Hun var sentral i etableringa av en skolehelsetjeneste i området, og for arbeidet med å få godt og sikkert drikkevann. Fra 1923 satt hun i nemnda for Arna vannverk.

Gudrun Kolderup ble ved etableringa i 1909 leder for Ytre Arna Sanitetsforening, og dette vervet hadde hun til sin død. Hun etterlot seg et legat til foreninga på 10 000 kroner, der avkastninga blant annet ble brukt til å bygge opp tannhelsetjenesten i Ytre Arna. Hun holdt mange opplysningsforedrag gjennom foreninga. I 1928 holdt hun et foredrag om «kvindene og den moderne kvindedragt».[4] Det var altså ikke bare helsesaken hun var opptatt av, men også kvinnespørsmål i et større perspektiv.

I juni 1931 døde hun brått og uventa under et sykebesøk, ifølge kirkeboka av heteslag. Etter hennes eget ønske skulle begravelsen skje i stillhet, men da kista skulle føres fra hennes hjem til kirkegården sto det mellom 1100 og 1200 mennesker utafor for å ta et siste farvel.

Gudrun Kolderups veg i Bergen fikk navn etter henne i 1971; den het tidligere Parkvegen. Et annet minne om henne finner man i Ytre Arna kirke. I 1916 ga hun kirka et nytt alterbilde, malt av Moritz Kaland.

Referanser

  1. ↑ Gudrund Kolderup i folketelling 1875 for Holmestrand prestegjeld fra Digitalarkivet.
  2. ↑ Gudrun Kolderup i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  3. ↑ Gudrun Amunda Hermana Kolderup i folketelling 1891 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  4. ↑ Angell 2004: 327.


Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gudrun_Kolderup_(1871–1931)&oldid=2021347»