Gul liste (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 6. aug. 2018 kl. 11:36 av Cnyborg (Samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Rådmannsgården i Rådhusgata 19 var en av de første bygningene som kom på lista.
Foto: Mahlum (2005)

Gul liste er en oversikt som føres av Oslo byantikvar over faste strukturer i Oslo som er underlagt en eller annen form for vernebestemmelse. Lista omfatter alt fra bygninger som er automatisk freda etter kulturminneloven til bygninger som er underlagt reguleringsbestemmelser i forbindelse med områdevern. Den oppgir også hvilke bygninger som tilhører de forskjellige hensynssone bevaring. Også nyere bygninger og strukturer er med såfremt de er underlagt vernebestemmelser. Av andre strukturer enn vanlige hus kan nevnes telefonkiosker, transformatorstasjoner, nedstigningstårn og bruer. Lista oppdateres månedlig.

Opprettelsen av den gule lista kom i 1962. Byantikvarembetet hadde blitt oppretta i 1956, og hadde sett behovet for å ha ei liste over alle bygninger som var underlagt vernebestemmelser, og i 1962 vedtok bystyret at lista skulle opprettes. Det første året kom det inn 106 bygninger på lista. I 2013 har tallet vokst til godt over 13 000. En praktisk konsekvens av lista ble at alle byggemeldinger som kommer inn til kommunen som berører en eiendom på gul liste alltid skal over til Byantikvaren for uttalelse.

Strukturene på lista kan deles i de tre hovedkategoriene av vernebestemmelser: Freda, verna og bevaringsverdig. I tillegg kan de deles i underkategorier: De freda bygningene i automatisk freda og vedtaksfreda, og de verna etter hva slags vern som er vedtatt (f.eks. interiør, fasase, hele bygningen osv.). De bevaringsverdige er det også flere typer av, for eksempel de som har stor bygningshistorisk verdi i seg selv, de som er bevaringsverdige som del av et bymiljø, bygninger av allmenn historisk interesse osv. Hvor store inngrep som kan gjøres i bygningene avhenger av hvilken av disse kategorier de faller i. Mange bygninger som har vært eller på lista har blitt ombygd eller revet, enten fordi forfallet har vært for stort eller fordi andre hensyn har måttet gå foran.

I senere år har Byantikvaren gjort lista tilgjengelig for allmennheten i regnearkformat (se under kilder nedenfor). Den er i utgangspunktet sortert etter gater, men formatet den publiseres i gjør det mulig å bruke den for eksempel til å finne bygninger av en spesiell type, bygninger innafor et strøk eller en bydel eller sortere bygninger etter byggeår eller arkitekt. Lista har dermed blitt et effektivt redskap for lokalhistorikere og andre som ønsker å få oversikt over bygningsmassen i Oslo. Opplysningene man finner i lista er (der dette er kjent for strukturen) adresse, eiendommens navn hvis det finnes, bydelstilhørighet, gårds- og bruksnummer, hensynsområde bevaring (bevaringsområde), type, byggeår, arkitekt, verne- og registreringsdato, koordinater, byggnummer, planidentitet og eventuelle andre opplysninger av interesse for vernearbeidet.

Lista ble i 2013 også lagt inn i Riksantikvarens database over kulturminner, og ble dermed tilgjengelig gjennom Kulturminnesøk.

Kilder