Gulbrand Lunde: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(En begynnelse)
 
m (korr)
(31 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Gulbrand Lunde.jpg|Gulbrand Lunde|Riksarkivet}}
'''[[Gulbrand Lunde|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]'''  (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var en norsk kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]].  
'''[[Gulbrand Lunde|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]'''  (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var en norsk kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]].  


Linje 4: Linje 5:


== Bakgrunn==
== Bakgrunn==
Lunde var født og oppvokst i Bergen i et nasjonalt orientert hjem. Hans far var arkitekt [[Sigurd Lunde (1874–1936)|Sigurd Lunde]] (1874–1936) og moren var sangerinnen [[Inga Grue (1870–1948)|Inga Grue]] (1870–1948). Faren var en kjent arkitekt, og var med på å prege Vestlandet med sin kombinasjon av modernistisk-, [[Klassisisme|klassisk]]- og [[Jugendstil|jugend]]-inspirerte stil, blant annet i [[Ålesund]] etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|bybrannen i 1904]].<ref name=nbl />


== NS-politiker før krigen ==
Etter [[examen artium]] fra [[Bergen katedralskole]] som 17 årlig, med tidenes beste resultat i 1919,<ref name=vp>[http://voxpublica.no/2016/07/gulbrand-lunde-vitenskapsmannen-som-ble-ns-minister/ Gulbrand Lunde: Vitenskapsmannen som ble NS-minister], Silje Nygaard, Vox Publica, 4. juli 2016</ref> arbei­det han en periode som lære­gutt og indu­stri­ar­bei­der ved Lak­se­våg Maskin- og Jern­skips­byg­geri. Han skal her ha opp­levd et kul­tur­sjokk i møte med de revo­lu­sjo­nære poli­tiske mil­jø­ene som pre­get sam­ti­den.<ref name=vp /> Han studerte deretter fra 1920 først kjemi ved [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich]], og tok derettter en doktorgrad ved universitetet i Freiburg i 1925. Han begynte deretter som assistent ved Mineralogisk institutt ved [[universitetet i Oslo]] (UIO) og var i årene 1927 til 1929 var Lunde universitetsstipendiat i organisk kjemi ved UiO.<ref name=nbl />
 
Lunde giftet seg 6. mars 1929 med [[Marie Honoria Halling Wulfsberg (1907–1942)|Marie Honoria Halling Wulfsberg]] ([[26. august]] [[1907]] –[[25. oktober]] [[1942]]).<ref name=nbl /> Han takket nei til to professorater,<ref>[https://morgenbladet.no/samfunn/2012/fremragende_og_fanatisk Fremragende og fanatisk], Morgenbladet, 25. oktober 2012</ref> han ble tilbudt et pro­fes­so­rat i kjemi i Min­nea­po­lis i forbindelse med en foredragsturne han gjennomførte i 1928, og et professorat ved Mineralogisk institutt som han sannsynligvis ville ha gått, men han trakk søknaden<ref name=vp /> og flyttet i stedet til [[Stavanger]] og ble direktør for det nyopprettede Hermetikkindustriens laboratorium i byen. Dette var et etter den tids standard et avansert industrielt forskningslaboratorium.<ref name=nbl /><ref>[http://fotonettverk-rogaland.no/hermetikkindustriens-laboratorium/ Hermetikkindustriens laboratorium], Fotonettverk Rogaland</ref>
 
== NS-politiker før krigen ==  
I den politiske urolige tiden, særlig også i Stavanger, ble Lunde fanget opp av Vidkun Quislings politiske bevegelse, og sluttet seg til Nasjonal Samling ved stiftelsen i 1933 og ble fra 1935 partiets rikspropagandaleder. Han deltok aktivt som leder av partilaget i Stavanger, og redigerte, sammen med sin kone dagsavisen ''[[Vest­lan­dets Avis]]'' og tok en rekke andre verv. I kommunevalget i 1934, hvor de oppnådde det beste valgresultat for NS noen sinne, med 12,1 % av stemmene, og fikk nest flest personlige stemmer av NS-kandidatene. Lunde gikk inn i bystyret i Stavanger og satt der fram til 1937, og var et svært aktiv bystyremedlem. Men etter valgnederlaget ved stortingsvalget, og splittelsen av Nasjonal Samling samme år, ble Lunde mer politisk passiv.<ref name=nbl />
 
Lunde hadde ikke tidligere vist så stor politisk interesse, men en forklaring på at han gikk inn i NS kan være hans rela­sjon til de senere NS-folkene [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bern­hard Hjort]] og [[Val­de­mar Scheel Han­steen]]. Hjort mente at sam­fun­net må sty­res av fag­per­soner, og dette var et syns­punkt Lunde så på med stor interesse.<ref name=vp />


== Virke under krigen ==
== Virke under krigen ==
{{thumb|Statsakt for minister Lunde.jpeg|[[Josef Terboven]] ankommer [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i [[Oslo]] og blir tatt i mot av [[Vidkun Quisling]] i anledning av minnemarking for Gulbrand Lunde 1. november 1942. Soldater fra [[Førergarden]] holder vakt.|Riksarkivet}}
{{thumb|Onsager-Stang-Lunde.jpg|Fru Marie Lunde, sammen med [[Nasjonalgalleriet]]s direktør [[Søren Onsager]] og minister [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)|Axel Stang]]. Gulbrand Lunde i bakgrunnen.|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1941-1942}}
Lunde ble [[9. april]] [[1940]] utnevnt til sosialminister i [[Vidkun Quislings første regjering|Quislings kuppregjering]], men takket nei. Fra [[25. september]][[1940]] var han [[De kommissariske statsråder|kommissarisk statsråd]] for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]], og kulturminister for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] i [[Vidkun Quislings andre regjering|Quislings regjering]] fra [[1942]] fram til sin død høsten samme år.
Som kommissarisk statsråd for Kulturdepartementet oppnevnt av [[reichskommissar]] [[Josef Terboven|Terboven]], forsøkte Lunde å skaffe seg kontroll over åndslivet i [[Norge]]. Gjennom taler og foredrag trakk Lunde kulturhistoriske linjer fra [[vikingtiden]] frem til sin samtid for å underbygge sine meninger om den nasjonale utviklingen.
Lunde stod på den kristne og norsk-nasjonale fløy i NS, i motsetning til den [[Pangermanisme|pangermanske]] fløy, frontet av særlig [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og miljøene rundt [[Germanske SS Norge]] og tidsskriftene ''[[Germaneren]]'' og ''[[Ragnarok]]'' med redakøren [[Hans Solgaard Jacobsen]]. Lundes agitasjon var alltid kraftfull nasjonal, gjerne med henvisninger til [[Snorre]] og [[Landnåm|landnåmsromantikk]], trofast mot læresetningen om det nasjonale forfall kan snus til en lysende fremtid om vi bare følger forfedrenes spor og forkaster all jødisk marxisme og angelsaksisk kapitalisme.<ref name=nbl /> I forhold til tyskerne stod Lunde på en norsk-nasjonal linje, idet han avviste alt pangermansk samrøre med tyske interesser. His­to­ri­ker Øystein Søren­sen beteg­ner Lunde som den fremste nasjo­na­lis­tiske ideo­lo­gen i NS.<ref name=vp /> Lunde til­hørte den nasjo­nale fløyen i par­tiet som arbei­det for et selv­sten­dig Norge etter freds­av­tale med tys­kerne, i mot­set­ning til et tysk over­herre­dømme som den pan­ger­ma­nis­tiske fløyen øns­ket.
Som statsråd hadde han ansvar for alt i tilknytning til kulturlivet, noe som ble et satsningsområde under okkupasjonen, og den statlige propaganda virket parallelt med partiets egen. Direktorater for presse, film, teater osv. ble opprettet underlagt Lundes departement, det ble opprett et [[Kulturtinget|Kulturting]] og den ukentlige Filmavisen ble startet. Lunde var som statsråd særlig opptatt av norskdomstiltak – målstrev, folkedans, stedsnavnsforskning og lignende. I 1941 sto Lunde bak en ny rettskrivningordning da han ønsket å sette et nasjonalsosialistisk preg på rettskrivningen. Målet med rettskrivningen av 1941 var å få slutt på «knotet» fra [[1938]] («det [[Halvdan Koht|kohtske]] knot»).<ref>Tjelle, Arne: ''Rettskrivinga av 1941. Bakgrunn, politisk spel og ideologisk analyse'', side 26, Nordica Bergensia nr. 2 1994, ISBN 82-90500-17-3, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009092804003}}</ref>
Nett­opp Lun­des eks­treme nasjo­na­lisme og hans bren­nende ønske om en til­bake­fø­ring av selv­sten­dig­het fra tys­kerne kan ha bidratt til hans plut­se­lige død. Sam­men med at han i 1942 angi­ve­lig skulle ha hjulpet den jødiske musi­ke­ren Ernst Gla­ser med å flykte til Sve­rige, skal dette ha fått tys­kerne til å tvile på hans loja­li­tet. Det er i ettertid hevdet at han planla en flukt til England på den tiden han døde, og slike anti­tyske hold­nin­ger være en for­kla­ring på dette.<ref name=vp />
==Dødsfallet==
Den 25. oktober 1942 var ekteparet Lunde på vei fra [[Ålesund]] til [[Åndalsnes]] med bil. På ferjeleiet [[Våge (Veøy)|Våge]] på [[Veøy]] ble de stoppa av en tysk vakt. Bilen sto med forhjulene på ferjelemmen og bakhjulene på kaia, og brått bevegde ferja seg. Bilen gikk i sjøen, og passasjerene klarte ikke å komme seg ut. De drukna på fem meters dyp. Ulykka ble etterforska av både norsk og tysk politi, og man kom til at det var en feil på den vridbare propellen som førte til at ferja kom i bevegelse.
Det ble ikke publisert noen forklaring på ulykka i media, noe som førte til at det oppsto mange rykter og konspirasjonsteorier. Både selvmord og attentat ble omtalt, og noen mente at det kunne ha vært et attentat utført av tyskerne for å kvitte seg med en brysom minister.


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references/>


== Litteratur ==
* Arnt­sen, Jan Magne og Thor Geir Hare­stad: ''Tri­umf og tra­ge­die. His­to­rien om NS-minister Gul­brand Lunde'', Com­men­tum For­lag 2012, Sandnes, ISBN 9788282330749
* Dahl, Hans Fredrik: [https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Fløg­stad, Kjar­tan: ''Grense Jakobs­elv'', Gyl­den­dal 2009, Oslo, ISBN 9788205396074
* Søren­sen, Øystein: ''Hit­ler eller Quis­ling. Ideo­lo­giske bryt­nin­ger i Nasjo­nal Sam­ling 1940 – 1945'', J.W. Cap­pe­lens For­lag 1989, Oslo, ISBN 9788202119928
* {{hbr1-1|pf01036708000812|Gulbrand Lunde}}.


{{F-merkingsforslag}}
{{DEFAULTSORT: Lunde, Gulbrand }}
{{DEFAULTSORT: Lunde, Gulbrand }}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Kjemikere]]
[[Kategori:Kjemikere]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Sveits]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Sveits]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1872]]
[[Kategori:Fødsler i 1901]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 2. okt. 2018 kl. 09:01

Gulbrand Lunde
Foto: Riksarkivet

Gulbrand Oscar Johan Lunde (født 14. september 1901 i Fana ved Bergen, død 25. oktober 1942 Våge i nåværende Rauma kommune)[1] var en norsk kjemiker og politiker for Nasjonal Samling. Gulbrand Lunde var direktør ved Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger fra 1929 og kulturminister, først som en av de kommissariske statsråder fra 1940, og deretter i Vidkun Quislings andre regjering etter Statsakten på Akershus 1. februar 1942.

Han omkom sammen med sin kone samme høst, da bilen de satt i havnet i fjorden på fergeleiet i Våge i det daværende Veøy kommune over til Eidsbygda i det daværende Eid kommune i Romsdal.

Bakgrunn

Lunde var født og oppvokst i Bergen i et nasjonalt orientert hjem. Hans far var arkitekt Sigurd Lunde (1874–1936) og moren var sangerinnen Inga Grue (1870–1948). Faren var en kjent arkitekt, og var med på å prege Vestlandet med sin kombinasjon av modernistisk-, klassisk- og jugend-inspirerte stil, blant annet i Ålesund etter bybrannen i 1904.[1]

Etter examen artium fra Bergen katedralskole som 17 årlig, med tidenes beste resultat i 1919,[2] arbei­det han en periode som lære­gutt og indu­stri­ar­bei­der ved Lak­se­våg Maskin- og Jern­skips­byg­geri. Han skal her ha opp­levd et kul­tur­sjokk i møte med de revo­lu­sjo­nære poli­tiske mil­jø­ene som pre­get sam­ti­den.[2] Han studerte deretter fra 1920 først kjemi ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, og tok derettter en doktorgrad ved universitetet i Freiburg i 1925. Han begynte deretter som assistent ved Mineralogisk institutt ved universitetet i Oslo (UIO) og var i årene 1927 til 1929 var Lunde universitetsstipendiat i organisk kjemi ved UiO.[1]

Lunde giftet seg 6. mars 1929 med Marie Honoria Halling Wulfsberg (26. august 190725. oktober 1942).[1] Han takket nei til to professorater,[3] han ble tilbudt et pro­fes­so­rat i kjemi i Min­nea­po­lis i forbindelse med en foredragsturne han gjennomførte i 1928, og et professorat ved Mineralogisk institutt som han sannsynligvis ville ha gått, men han trakk søknaden[2] og flyttet i stedet til Stavanger og ble direktør for det nyopprettede Hermetikkindustriens laboratorium i byen. Dette var et etter den tids standard et avansert industrielt forskningslaboratorium.[1][4]

NS-politiker før krigen

I den politiske urolige tiden, særlig også i Stavanger, ble Lunde fanget opp av Vidkun Quislings politiske bevegelse, og sluttet seg til Nasjonal Samling ved stiftelsen i 1933 og ble fra 1935 partiets rikspropagandaleder. Han deltok aktivt som leder av partilaget i Stavanger, og redigerte, sammen med sin kone dagsavisen Vest­lan­dets Avis og tok en rekke andre verv. I kommunevalget i 1934, hvor de oppnådde det beste valgresultat for NS noen sinne, med 12,1 % av stemmene, og fikk nest flest personlige stemmer av NS-kandidatene. Lunde gikk inn i bystyret i Stavanger og satt der fram til 1937, og var et svært aktiv bystyremedlem. Men etter valgnederlaget ved stortingsvalget, og splittelsen av Nasjonal Samling samme år, ble Lunde mer politisk passiv.[1]

Lunde hadde ikke tidligere vist så stor politisk interesse, men en forklaring på at han gikk inn i NS kan være hans rela­sjon til de senere NS-folkene Johan Bern­hard Hjort og Val­de­mar Scheel Han­steen. Hjort mente at sam­fun­net må sty­res av fag­per­soner, og dette var et syns­punkt Lunde så på med stor interesse.[2]

Virke under krigen

Josef Terboven ankommer Trefoldighetskirken i Oslo og blir tatt i mot av Vidkun Quisling i anledning av minnemarking for Gulbrand Lunde 1. november 1942. Soldater fra Førergarden holder vakt.
Foto: Riksarkivet
Fru Marie Lunde, sammen med Nasjonalgalleriets direktør Søren Onsager og minister Axel Stang. Gulbrand Lunde i bakgrunnen.

Lunde ble 9. april 1940 utnevnt til sosialminister i Quislings kuppregjering, men takket nei. Fra 25. september1940 var han kommissarisk statsråd for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet, og kulturminister for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet i Quislings regjering fra 1942 fram til sin død høsten samme år.

Som kommissarisk statsråd for Kulturdepartementet oppnevnt av reichskommissar Terboven, forsøkte Lunde å skaffe seg kontroll over åndslivet i Norge. Gjennom taler og foredrag trakk Lunde kulturhistoriske linjer fra vikingtiden frem til sin samtid for å underbygge sine meninger om den nasjonale utviklingen.

Lunde stod på den kristne og norsk-nasjonale fløy i NS, i motsetning til den pangermanske fløy, frontet av særlig Jonas Lie, Sverre Riisnæs og miljøene rundt Germanske SS Norge og tidsskriftene Germaneren og Ragnarok med redakøren Hans Solgaard Jacobsen. Lundes agitasjon var alltid kraftfull nasjonal, gjerne med henvisninger til Snorre og landnåmsromantikk, trofast mot læresetningen om det nasjonale forfall kan snus til en lysende fremtid om vi bare følger forfedrenes spor og forkaster all jødisk marxisme og angelsaksisk kapitalisme.[1] I forhold til tyskerne stod Lunde på en norsk-nasjonal linje, idet han avviste alt pangermansk samrøre med tyske interesser. His­to­ri­ker Øystein Søren­sen beteg­ner Lunde som den fremste nasjo­na­lis­tiske ideo­lo­gen i NS.[2] Lunde til­hørte den nasjo­nale fløyen i par­tiet som arbei­det for et selv­sten­dig Norge etter freds­av­tale med tys­kerne, i mot­set­ning til et tysk over­herre­dømme som den pan­ger­ma­nis­tiske fløyen øns­ket.

Som statsråd hadde han ansvar for alt i tilknytning til kulturlivet, noe som ble et satsningsområde under okkupasjonen, og den statlige propaganda virket parallelt med partiets egen. Direktorater for presse, film, teater osv. ble opprettet underlagt Lundes departement, det ble opprett et Kulturting og den ukentlige Filmavisen ble startet. Lunde var som statsråd særlig opptatt av norskdomstiltak – målstrev, folkedans, stedsnavnsforskning og lignende. I 1941 sto Lunde bak en ny rettskrivningordning da han ønsket å sette et nasjonalsosialistisk preg på rettskrivningen. Målet med rettskrivningen av 1941 var å få slutt på «knotet» fra 1938 («det kohtske knot»).[5]

Nett­opp Lun­des eks­treme nasjo­na­lisme og hans bren­nende ønske om en til­bake­fø­ring av selv­sten­dig­het fra tys­kerne kan ha bidratt til hans plut­se­lige død. Sam­men med at han i 1942 angi­ve­lig skulle ha hjulpet den jødiske musi­ke­ren Ernst Gla­ser med å flykte til Sve­rige, skal dette ha fått tys­kerne til å tvile på hans loja­li­tet. Det er i ettertid hevdet at han planla en flukt til England på den tiden han døde, og slike anti­tyske hold­nin­ger være en for­kla­ring på dette.[2]

Dødsfallet

Den 25. oktober 1942 var ekteparet Lunde på vei fra Ålesund til Åndalsnes med bil. På ferjeleiet VågeVeøy ble de stoppa av en tysk vakt. Bilen sto med forhjulene på ferjelemmen og bakhjulene på kaia, og brått bevegde ferja seg. Bilen gikk i sjøen, og passasjerene klarte ikke å komme seg ut. De drukna på fem meters dyp. Ulykka ble etterforska av både norsk og tysk politi, og man kom til at det var en feil på den vridbare propellen som førte til at ferja kom i bevegelse.

Det ble ikke publisert noen forklaring på ulykka i media, noe som førte til at det oppsto mange rykter og konspirasjonsteorier. Både selvmord og attentat ble omtalt, og noen mente at det kunne ha vært et attentat utført av tyskerne for å kvitte seg med en brysom minister.

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Gulbrand LundeNorsk biografisk leksikon
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Gulbrand Lunde: Vitenskapsmannen som ble NS-minister, Silje Nygaard, Vox Publica, 4. juli 2016
  3. Fremragende og fanatisk, Morgenbladet, 25. oktober 2012
  4. Hermetikkindustriens laboratorium, Fotonettverk Rogaland
  5. Tjelle, Arne: Rettskrivinga av 1941. Bakgrunn, politisk spel og ideologisk analyse, side 26, Nordica Bergensia nr. 2 1994, ISBN 82-90500-17-3, Mal:Bokhylla

Litteratur

  • Arnt­sen, Jan Magne og Thor Geir Hare­stad: Tri­umf og tra­ge­die. His­to­rien om NS-minister Gul­brand Lunde, Com­men­tum For­lag 2012, Sandnes, ISBN 9788282330749
  • Dahl, Hans Fredrik: Gulbrand Lunde i Norsk biografisk leksikon.
  • Fløg­stad, Kjar­tan: Grense Jakobs­elv, Gyl­den­dal 2009, Oslo, ISBN 9788205396074
  • Søren­sen, Øystein: Hit­ler eller Quis­ling. Ideo­lo­giske bryt­nin­ger i Nasjo­nal Sam­ling 1940 – 1945, J.W. Cap­pe­lens For­lag 1989, Oslo, ISBN 9788202119928
  • Gulbrand Lunde i Historisk befolkningsregister.

.