Gullnes kobberverk

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 9. jun. 2008 kl. 22:46 av AnBor (samtale | bidrag) (Sitat - konsekvent i forh. til annet sitat)
Hopp til navigering Hopp til søk

Gullnes Kobberverk ved Sundsbarmvatnet i Seljord kommune (ca 12 km frå Langlim), som var Norges første organiserte bergverk, 100 år før Kongsberg, altså i 1524. Det ble også funnet sølv på verket.

Gullnes ble først drevet av biskop Mogens fra Hamar. Han oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Av Kong Fredrik fikk han brev på verket i 1524, og der stod det at det skulle tilhøre ham og hans etterkommere på Hamar bispestol. Verket ble tatt fra ham under reformasjonen, og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene.

Verket ble nyoppdaget i 1537 og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen.

100 sachsiske gruvearbeidere kom tilTelemark for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk i Telemark (Moiseberg, som lå til gårdene Slystul og Aslestad i Fyresdal og ved Fossum nær Skien). De brakte med seg all slag redskap som skulle til. Men, de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmenne mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum. Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het:

”at det var et øyensynlig rikt og sølvholdig verk”.

Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene. Telebøndene var fattige, men de ville ikke la seg kue.

De hadde for det meste vært selveiende bønder i flere hundre år; øvre Telemark hadde på en måte vært en egen stat. Dette førte til Bondeopprøret i 1540.

Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere avrettet ved dom, andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter "under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og OdelsRet."

Bergverksdriften fortsatte en stund, men ca 1550 måtte kong Christian III gi opp kobberverket. Bergfolk skulle ha lønn i penger og det ble store underskudd etter hvert som det ble mindre malm. De tyske bergmennene hadde det heller ikke lett :

Man har lagt oss armen Gewerken til bortliggende stader i klippene at bygge ligsom kirkesvaler.

De var plaget av skjørbuk og pestepidemier. Driften ble tatt opp og lagt ned flere ganger. Gullnes kom i gang igjen under kong Kristian IV, omtrent fra 1604 til 1620.

I 1619 gikk det et steinras som sperret utgangen fra en gruvegang der flere arbeidere var innestengte. Det sies at de ble holdt i live ved at folk helte vann og erter ned til dem gjennom et geværløp. Til slutt sies det at de ba om at det skulle ta slutt fordi de forstod at de ikke ville komme ut likevel.

I 1863 ble "Kapteinsbygningen" satt opp, etter en engelsk kaptein som ville stå for drift der. Dette prosjektet tok slutt i 1870. I 1888 vart det for siste gang prøvd å drive gruvedrift på Gullnes, også denne gangen uten hell.

Kilder

Bergit Telnes: Opprøret i 1540 (Hovedfagsoppgave i historie - Bondeoprøret.

Aslak Torjusson: Upprøret i Telemark 1540. (Årbok for Telemark 1970)

Eksterne lenker

[http://flatdal.net/index.php?option=com_content&task=view&id=28&Itemid=45 Flatdal net - Bondeopprøret] [www.hjartdalhistorielag.no/bondopr/index.htm Hjartdal Historielag - Bondeopprøret]