Gullnesvisen

Gullnesvisen

Dette er en gammel vise fra Gullnes kopperverk. Visa forteller om en arbeider som gikk for tidlig mot et mineskudd og ble drept. Ulykken skal ha skjedd ca 1860. Visa er nedskrevet i Hjartdal, men ble mye sunget i Telemark på 1930 tallet. Visa ble gjengitt i avisa Varden, Telemark Tidend. 8.oktober 1959.

O verdens skaper at du byder Alt kød for dig er kun som hø. De fromme glad dens røst adlyder de andre blegner og må dø. Så går det nu i disse dage, Et skrekkens syn seg viset har.En fire mann for ksuddet segner, Men en som faldt han fant sin grav.

På Gullnes verk det seg mon hende I Siljords prestegjeld det var, At en arbeider sig mon renne Hen til et skudd som ei gikk av, Men kvinder var det snart tilstede For trende som blev såret hårdt. Den fjerde blev som offer rede Som døden grådigen rev bort.

Det var en mand i unge dage, Ja, i sin beste manddomsvår. Han hadde kone og barn tilbage I sorg og fattigdom de står. Måske lettsindigheten brakte Ham snart at møte for Guds dom, Og døden vel sitt offer smakte Imedens han i hast omkom.

Var han straffeskyldig fremfor andre Som fant sin grav i grus og sten? O Herre du hans sjel anamme, Og før ham til din trone ren. Sørgmodig hustru trøsten savnet, Står skjelvende tilbake her Og barnas moders kne omfavner Og spørger om sin fader kjær.