Gunerius Pettersen (1826–1892)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Portrett av Gunerius Pettersen
Foto: maleri av Asta Nørregaard (1902).

Gunerius Pettersen, også stavet Gunnerius Pettersen, (født 1826 i Drøbak, død 1892 i Kristiania) var kjøpmann i Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen Gunerius Pettersen i 1852. Blant hans barn var førstebibliotekar Hjalmar Pettersen (1856–1928).

Gunerius Pettersens grav på Vår Frelsers gravlund.

Ifølge den vesle biografien om Gunerius i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i Fjerdingen. Det var mens han jobbet hos Skappel at Gunerius traff kona, Iverine Grorud fra Grorud i Østre Aker.

Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter

Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpna i mai 1852 i Brugata 8, men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt og starta opp der i 1854.

I begynnelsen drev Gunerius ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere [1]. Da han døde tok først enken [2], seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.

Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement

Gunerius Pettersen annonserte lokalt etter husflid og andre landbruksvarer å ta inn i forretningen i Oslo. Her fra Framgang, Lillehammer i 1896.

Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på Hadeland for å rekruttere [3]. Ifølge blant annet skriftet Vårt Næringsliv fra 1936 var det en omfattende infrastruktur Gunerius satte i gang:

Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land[4].

Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i Eilert Sundts skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"[5].

Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge [6], og han var medlem av Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. [7]

I Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne ved Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883 hvor han fikk sølvmedalje i kategorien tekstilindustri, for «omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer» (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale i landbruksavdelingen på samme utstilling for sine egg i kategorien Fjærkre.

Referanser

  1. ↑ Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff
  2. ↑ Larssen 1938, side 246
  3. ↑ Juve 1952, side 148
  4. ↑ Vårt næringsliv, side 119-120
  5. ↑ Sundt side 184
  6. ↑ Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42
  7. ↑ Dag Sveen. Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155

Litteratur og kilder

  • Gunerius Pettersen i Historisk befolkningsregister.
  • Foss, Frithjof 1884. Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling. Cammermeyer, Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Juve, Jørgen (red.) 1952. Nordmenn i eventyr og virkelighet. Programbyrået, Oslo. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Larssen, Aksel (red.) 1938. Oslo erhvervsliv gjennem hundre år 1838-1938. Det merkantile forlag, Oslo. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Myhre, Jan Eivind: Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900. Utg. Cappelen. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sundt, Eilert. 1867. Om Husfliden i Norge: til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris. Kristiania.
  • Vårt næringsliv: industri, håndverk, banker, forsikring, handel og skibsfart i tekst og billeder. Blix forlag 1936.



Brugata.jpg Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gunerius_Pettersen_(1826–1892)&oldid=2021242»