Gunnar Isachsen
Gunnerius Ingvald (Gunnar) Isachsen ble født i Drøbak 3.10 1868 og døde på Borgen i Asker 19.12. 1939. Han er bl.a. kjent for sitt topografiske arbeid på Otto Sverdrups annen Fram-ferd i Nordøst-Canada 1898–1902, for sine forskningsekspedisjoner til Svalbard 1906–10 og som direktør for Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo. Karriere Isachsen tok Krigsskolen i 1891 og ble rittmester i 1898. I årene fra 1903 til 1905 tjenestegjorde han i franske militæravdelinger i Algerie og Paris. Han var fastlønnet offiser fram til 1917 og ble major i landvernet i 1924.
Ekspedisjoner
Fra 1898 til 1902 var Isachsen som topograf med Otto Sverdrup på ekspedisjon med «Fram» til den nordvestlige kysten av Grønland og de nordlige øyene i Canada. I dette området kartla Isachsen hele 150000 kvadratkilometer ved hjelp av lange sledereiser. I 1906 og 1907 samarbeidet han med prins Albert av Monaco som foretok forskningsekspedisjoner til Svalbard og områdene rundt. Isachsen ledet en norsk gruppe som drev topografiske og geologiske kartlegginger. I 1909 og1910 ledet han egne ekspedisjoner til Svalbard. I 1911 var han på oppdrag i Japan og Russland. Under forhandlingene om Svalbardtraktaten var han med som ekspertdelegat. Isachsen var norsk hvalfangstinspektør i Sørishavet i 1929-1930 og leder av Norvegia-ekspedisjonen rundt Sydpolen 1930-1931. Fra 1923 til sin død i 1939 var Gunnar Isachsen direktør for Norsk Sjøfartsmuseum .
Til Borgen i Asker
Isachsen giftet seg første gang med Signe Amalie Eide født i 1876. Hun døde i Kristiania i 1911, og han satt igjen med tre barn fra 1 til 5 år. Samme år kjøpte han en del av Søndre Borgen og kalte eiendommen Vardeborg. Februar 1914 var svært kald i Asker. Isachsen selv var dratt ut på en skitur i Vestmarka. Det store huset var kaldt, og tjenestepiken måtte fyre kraftig i alle ovnene. Det ble for varmt bak en av ovnene, og treverket tok fyr. De tre barna Fritjof på 7 år, Nils på 5 år og Gerd på 3 år ble reddet ut av den brennende bygningen av tjenestefolket. De få naboene kom til og fikk reddet ut det de mente var mest verdifullt – et piano. Alle Isachsens papirer med uvurderlige vitenskapelige arbeider ble flammenes rov. Det smeltede metallet fra alle medaljene oppbevares fremdeles som klumper på Vardeborg. Tilfeldigvis var en av naboeiendommene, Kitty Wentzels Vesleborgen ledig, og Isachsen fikk skjøte på denne eiendommen høsten 1914. Da bygningene på jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 skulle rives, kjøpte Isachsen materialer herfra og fikk satt opp et stort arkitekttegnet hus som sto ferdig i 1916- det nye Vardeborg. Vesleborgen ble solgt samme år.
Familie
I 1916 giftet han seg med Marie Sofie Fredrikke Steenstrup (1884-1958), og de flyttet inn i det nye huset. Her vokste en stor barneflokk opp, Fridtjof (1906-1979), Nils (1908-1971) og Gerd (1910-1992)fra første ekteskap, Kjell (1917-1988), Inger Louise(1919-2005), Karen(1920-1980), Odd (1922) og Finn (1923-1988).
Vardeborg ble samlingsstedet for ungene i Borgenområdet, noe gamle bilder forteller klart om.
Offiseren, polfareren, vitenskapsmannen og familiefaren Gunnar Isachsen døde av hjerteslag 19. desember 1939 og er begravet på Asker kirkegård.
Æresbevisninger
• Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden • Kommandørkorset av 2. klasse • Kongens fortjenstmedalje i gull • En rekke utenlandske ordener og medaljer. • Avbildet på norsk frimerke i 2006 ved 100-årsmarkeringen av utforskningen på Svalbard.
Bibliografi
• Expédition Isachsen au Spitsberg 1909–1910. Résultats scientifiques, 3 bd., 1911–16 • Exploration du nord-oust du Spitzberg, entreprise sous les auspices S.A.S. le Prince de Monaco par la Mission Isachsen, 5 bd., Monaco 1912–14 • Fra Ishavet, 1919 (ny utg. Ishavsfolk og ferder, Skien 1997) • Spitsbergen – Norge, 1921 • Norske fangstmænds færder til Grønland, 1922 • Grønland og Grønlandsisen, 1925 • Jorden rundt efter blåhvalen, 1927 • En ishavsskippers saga, 1928 • Ishavsfangsten fra Sandefjord, 1932 • Norvegia rundt Sydpollandet. Norvegia-ekspedisjonen 1930–31, 1934 • Norsk skibsfart på Brasil i feberårene 1891–1893, 1937