Gunnar Johnson: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(20 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Gunnar Johnson''', født [[12. juli]] [[1895]] i [[Tynset kommune|Tynset]], død [[15. juni]] [[1957]] i Oslo, var overlege og offiser. Faget hans var kirurgi og i [[1926]] ble han  ansatt som overlege ved [[Harstad sykehus]] og satte som vilkår at sykehuset skaffet røntgenapparat og fikk egen operasjonsstue.
{{thumb høyre|Gunnar Johnson.jpg|Oberstløytnant Gunnar Johnson i samtale med tyske offiserer mai 1945 i Harstad sentrum.|[[Bernhard Slagstad]]|1945. Fotoet er eid av [[Sør-Troms museum]]}}
{{thumb høyre|Gunnar Johnson gravminne Oslo.jpg|Gunnar Johnson er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i  Oslo. Tittelen ''overlege'' og signaturen hans er benyttet. Skriften er noe vanskelig å lese. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb høyre| Gunnar Johnsons vei Oslo 2014.jpg |Motiv fra [[Gunnar Johnsons vei]] i Oslo, som ble navngitt i 1962. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
'''Gunnar Johnson''', født [[12. juli]] [[1895]] i [[Tynset kommune|Tynset]], død [[15. juni]] [[1957]] i Oslo, var overlege og offiser. Han var sønn av høyesterettsadvokat og første ''Stor Sire'' for den norske Odd Fellow-ordenen, [[Samuel Johnson]] (1861-1928) og Elisa (f. 1861).
 
Faget hans var kirurgi og i [[1926]] ble han  ansatt som overlege ved [[Harstad sykehus]] og satte som vilkår at sykehuset skaffet røntgenapparat og fikk egen operasjonsstue. Før det hadde han vært distriktslege i Gildeskål fra 1920 til 1924.
 
I [[1931]] ble han valgt som representant i [[Kommunestyrerepresentanter i Harstad 1904-1964|Harstad bystyre]] på lista til [[Harstad Høyre|Høyre/Frisinnede Venstre]].  


Han reiste fra [[Harstad]] i [[1935]] og ble overlege ved Oslo legevakt. I begge overlegestillingene gjorde han et stort arbeid for utbyggingen av de to institusjonene.
Han reiste fra [[Harstad]] i [[1935]] og ble overlege ved Oslo legevakt. I begge overlegestillingene gjorde han et stort arbeid for utbyggingen av de to institusjonene.


I [[1931]] ble han valgt som representant i [[Kommunestyrerepresentanter i Harstad|Harstad bystyre]] på lista til [[Harstad Høyre|Høyre/Frisinnede Venstre]].  
Da borgerkrigen brøt ut i Spania, reiste Johnson dit som frivillig lege. Der var han sjef for det norsk/svenske felthospitalet. Og under Vinterkrigen var han i Finland som sjef for et finsk feltlasarett i Hangö. Våren [[1940]] deltok han som lege i krigshandlingene sør i Nordland.
 
Etter den norske kapitulasjonen reiste Johnson til England, og deltok i de norske styrkene der. 7. juli [[1941]] ble han i Statsråd tilsatt som sjef for Fellessaniteten for de norske styrkene med oberstløytnants grad.
 
Han kom til Finnmark 10. november [[1944]] som etterretningsoffiser i Avsnittskommando [[Finnmark fylke|Finnmark]] under oberst [[Arne Dagfin Dahl]]s ledelse. Og i [[1945]]–[[1946]] organiserte han medisinalvesenet i Finnmark.
 
Som etterretningsoffiser fikk han vite om grupper av befolkning i fylket som hadde unndradd seg tyskernes evakueringsordre. Og i desember 1944 ledet han evakuering av 900 av befolkningen på Nordkinnhalvøya og organiserte i februar [[1945]] evakueringen av 600 personer fra Sørøya. Den siste redningsaksjonen involverte blant annet britiske flåtestyrker (tre jagere) og det var Johnson selv som la fram planen for admiralitetet i London.
 
Han kom til Harstad om morgenen 12. mai 1945 (på [[Leif Bothner]]s anmodning) og ble lokal norsk militær kommandant for Harstad. Her deltok han aktivt i 17. mai-arrangementet det året.
 
Da han dimitterte fra Hæren høsten [[1945]] søkte han permisjon fra sin stilling som overlege ved Oslo legevakt (2 ganger) og stilte seg til disposisjon for Finnmarkskontoret i Harstad for gjenoppbyggingen av helsevesenet i Finnmark. Han hadde også overoppsynet med helsetilstanden til Finnmarks-flykningene i evakueringsleirene i Harstad og Tromsø. Etter at fylkeslegestillingen i Finnmark var besatt og flere leger var kommet til fylket, dro Johnson tilbake til hovedstaden og gjenopptok sitt arbeid i stilling som sjef for Oslo legevakt.
Johnson gjorde et stort arbeid for utbyggingen av fylkessykehuset i Harstad og legevakten i Oslo, og var en av pådriverne for utbygging og offentlig støtte til ambulanseflyging i [[Nord-Norge]].  


Da krigen kom reiste Johnson til England og sluttet seg til de norske styrkene der, og 7. juli 1941 ble han i Statsråd tilsatt som sjef for Fellessaniteten for de norske styrkene med oberstløytnants grad.
Gunnar Johnson ble tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]]. I tillegg ble han tildelt [[Deltagermedaljen]], Kong Haakon den 7's 70-årsmedalje, Order of the British Empire og den britiske King's Medal for Courage.


Ved frigjøringen av Finnmark ledet han en unnsetningsekspedisjon, og 1945–46 organiserte han medisinalvesenet i Finnmark.  
Johnson er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.  


I 1945 var han tilbake i Harstad som 17. mai-taler.
På Nordberg i Oslo ble [[Gunnar Johnsons vei]] navngitt i 1962.


== Kilder ==
== Kilder ==
*Lokalhistoriewiki.no: [[Harstad sykehus]]
*Lokalhistoriewiki.no: [[Harstad sykehus]]
*Lokalhistoriewiki.no: [[Kommunestyrerepresentanter i Harstad]]
*Lokalhistoriewiki.no: [[Kommunestyrerepresentanter i Harstad 1904-1964]]
*Store Norske Lerksikon: Gunnar Johnson
*Store Norske Leksikon: Gunnar Johnson
 
*Informasjon fra [[Harald Isachsen]].
*Tidsskriftet Ottar nr. 255 - 2005.
* {{hbr1-1|pf01036392120369|Gunnar Johnson}}.


{{DEFAULTSORT:Johnson, Gunnar}}
{{DEFAULTSORT:Johnson, Gunnar}}
Linje 23: Linje 43:
[[Kategori:Leger]]
[[Kategori:Leger]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
[[Kategori:Personer fra Tynset kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Tynset kommune]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 10:49

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Gunnar Johnson, født 12. juli 1895 i Tynset, død 15. juni 1957 i Oslo, var overlege og offiser. Han var sønn av høyesterettsadvokat og første Stor Sire for den norske Odd Fellow-ordenen, Samuel Johnson (1861-1928) og Elisa (f. 1861).

Faget hans var kirurgi og i 1926 ble han ansatt som overlege ved Harstad sykehus og satte som vilkår at sykehuset skaffet røntgenapparat og fikk egen operasjonsstue. Før det hadde han vært distriktslege i Gildeskål fra 1920 til 1924.

I 1931 ble han valgt som representant i Harstad bystyre på lista til Høyre/Frisinnede Venstre.

Han reiste fra Harstad i 1935 og ble overlege ved Oslo legevakt. I begge overlegestillingene gjorde han et stort arbeid for utbyggingen av de to institusjonene.

Da borgerkrigen brøt ut i Spania, reiste Johnson dit som frivillig lege. Der var han sjef for det norsk/svenske felthospitalet. Og under Vinterkrigen var han i Finland som sjef for et finsk feltlasarett i Hangö. Våren 1940 deltok han som lege i krigshandlingene sør i Nordland.

Etter den norske kapitulasjonen reiste Johnson til England, og deltok i de norske styrkene der. 7. juli 1941 ble han i Statsråd tilsatt som sjef for Fellessaniteten for de norske styrkene med oberstløytnants grad.

Han kom til Finnmark 10. november 1944 som etterretningsoffiser i Avsnittskommando Finnmark under oberst Arne Dagfin Dahls ledelse. Og i 19451946 organiserte han medisinalvesenet i Finnmark.

Som etterretningsoffiser fikk han vite om grupper av befolkning i fylket som hadde unndradd seg tyskernes evakueringsordre. Og i desember 1944 ledet han evakuering av 900 av befolkningen på Nordkinnhalvøya og organiserte i februar 1945 evakueringen av 600 personer fra Sørøya. Den siste redningsaksjonen involverte blant annet britiske flåtestyrker (tre jagere) og det var Johnson selv som la fram planen for admiralitetet i London.

Han kom til Harstad om morgenen 12. mai 1945 (på Leif Bothners anmodning) og ble lokal norsk militær kommandant for Harstad. Her deltok han aktivt i 17. mai-arrangementet det året.

Da han dimitterte fra Hæren høsten 1945 søkte han permisjon fra sin stilling som overlege ved Oslo legevakt (2 ganger) og stilte seg til disposisjon for Finnmarkskontoret i Harstad for gjenoppbyggingen av helsevesenet i Finnmark. Han hadde også overoppsynet med helsetilstanden til Finnmarks-flykningene i evakueringsleirene i Harstad og Tromsø. Etter at fylkeslegestillingen i Finnmark var besatt og flere leger var kommet til fylket, dro Johnson tilbake til hovedstaden og gjenopptok sitt arbeid i stilling som sjef for Oslo legevakt. Johnson gjorde et stort arbeid for utbyggingen av fylkessykehuset i Harstad og legevakten i Oslo, og var en av pådriverne for utbygging og offentlig støtte til ambulanseflyging i Nord-Norge.

Gunnar Johnson ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. I tillegg ble han tildelt Deltagermedaljen, Kong Haakon den 7's 70-årsmedalje, Order of the British Empire og den britiske King's Medal for Courage.

Johnson er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

På Nordberg i Oslo ble Gunnar Johnsons vei navngitt i 1962.

Kilder