Gunnar Johnson: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(foreldrene)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Gunnar Johnson gravminne Oslo.jpg|Gunnar Johnson er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i  Oslo. Skriften er vanskelig å lese. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb høyre|Gunnar Johnson gravminne Oslo.jpg|Gunnar Johnson er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i  Oslo. Tittelen ''overlege'' og signaturen hans er benyttet. Skriften er noe vanskelig å lese. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
'''Gunnar Johnson''', født [[12. juli]] [[1895]] i [[Tynset kommune|Tynset]], død [[15. juni]] [[1957]] i Oslo, var overlege og offiser. Han var sønn av høyesterettsadvokat og første ''Stor Sire'' for den norske Odd Fellow-ordenen, [[Samuel Johnson]] (1861-1928) og Elisa (f. 1861).  
'''Gunnar Johnson''', født [[12. juli]] [[1895]] i [[Tynset kommune|Tynset]], død [[15. juni]] [[1957]] i Oslo, var overlege og offiser. Han var sønn av høyesterettsadvokat og første ''Stor Sire'' for den norske Odd Fellow-ordenen, [[Samuel Johnson]] (1861-1928) og Elisa (f. 1861).  



Sideversjonen fra 30. jun. 2013 kl. 16:26

Mal:Thumb høyre Gunnar Johnson, født 12. juli 1895 i Tynset, død 15. juni 1957 i Oslo, var overlege og offiser. Han var sønn av høyesterettsadvokat og første Stor Sire for den norske Odd Fellow-ordenen, Samuel Johnson (1861-1928) og Elisa (f. 1861).

Faget hans var kirurgi og i 1926 ble han  ansatt som overlege ved Harstad sykehus og satte som vilkår at sykehuset skaffet røntgenapparat og fikk egen operasjonsstue.

Han reiste fra Harstad i 1935 og ble overlege ved Oslo legevakt. I begge overlegestillingene gjorde han et stort arbeid for utbyggingen av de to institusjonene.

I 1931 ble han valgt som representant i Harstad bystyre på lista til Høyre/Frisinnede Venstre.

Da krigen kom reiste Johnson til England og sluttet seg til de norske styrkene der, og 7. juli 1941 ble han i Statsråd tilsatt som sjef for Fellessaniteten for de norske styrkene med oberstløytnants grad.

Ved frigjøringen av Finnmark ledet han en unnsetningsekspedisjon, og 1945–46 organiserte han medisinalvesenet i Finnmark.

I 1945 var han tilbake i Harstad som 17. mai-taler.

Kilder