Gunnar Johnson: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (liten skrivefeil)
(Total omredigering)
Linje 2: Linje 2:
'''Gunnar Johnson''', født [[12. juli]] [[1895]] i [[Tynset kommune|Tynset]], død [[15. juni]] [[1957]] i Oslo, var overlege og offiser. Han var sønn av høyesterettsadvokat og første ''Stor Sire'' for den norske Odd Fellow-ordenen, [[Samuel Johnson]] (1861-1928) og Elisa (f. 1861).  
'''Gunnar Johnson''', født [[12. juli]] [[1895]] i [[Tynset kommune|Tynset]], død [[15. juni]] [[1957]] i Oslo, var overlege og offiser. Han var sønn av høyesterettsadvokat og første ''Stor Sire'' for den norske Odd Fellow-ordenen, [[Samuel Johnson]] (1861-1928) og Elisa (f. 1861).  


Faget hans var kirurgi og i [[1926]] ble han  ansatt som overlege ved [[Harstad sykehus]] og satte som vilkår at sykehuset skaffet røntgenapparat og fikk egen operasjonsstue.
Faget hans var kirurgi og i [[1926]] ble han  ansatt som overlege ved [[Harstad sykehus]] og satte som vilkår at sykehuset skaffet røntgenapparat og fikk egen operasjonsstue.
 
I [[1931]] ble han valgt som representant i [[Kommunestyrerepresentanter i Harstad 1904-1964|Harstad bystyre]] på lista til [[Harstad Høyre|Høyre/Frisinnede Venstre]].  


Han reiste fra [[Harstad]] i [[1935]] og ble overlege ved Oslo legevakt. I begge overlegestillingene gjorde han et stort arbeid for utbyggingen av de to institusjonene.
Han reiste fra [[Harstad]] i [[1935]] og ble overlege ved Oslo legevakt. I begge overlegestillingene gjorde han et stort arbeid for utbyggingen av de to institusjonene.


I [[1931]] ble han valgt som representant i [[Kommunestyrerepresentanter i Harstad 1904-1964|Harstad bystyre]] på lista til [[Harstad Høyre|Høyre/Frisinnede Venstre]].  
Da borgerkrigen brøt ut i Spania, reiste Johnson dit som frivillig lege. Der var han sjef for det norsk/svenske felthospitalet. Og under Vinterkrigen var han i Finland som sjef for et finsk feltlasarett. Våren [[1940]] deltok han som lege i krigshandlingene sør i Nordland.
 
Etter den norske kapitulasjonen reiste Johnson til England, og deltok i de norske styrkene der. 7. juli [[1941]] ble han i Statsråd tilsatt som sjef for Fellessaniteten for de norske styrkene med oberstløytnants grad.


Da krigen kom reiste Johnson til England og sluttet seg til de norske styrkene der, og 7. juli 1941 ble han i Statsråd tilsatt som sjef for Fellessaniteten for de norske styrkene med oberstløytnants grad.
Han kom til Finnmark 10. november [[1944]] som etterretningsoffiser i Avsnittskommando Finnmark under oberst [[Arne Dagfin Dahl]]s ledelse og ledet en unnsetningsekspedisjon. Og i 1945–[[1946]] organiserte han medisinalvesenet i Finnmark.


Ved frigjøringen av Finnmark ledet han en unnsetningsekspedisjon, og 1945–46 organiserte han medisinalvesenet i Finnmark.
Som etterretningsoffiser fikk han vite om grupper av befolkning i fylket som hadde unndradd seg tyskernes evakueringsordre. Og i desember 1944 ledet han evakuering av 900 av befolkningen på Nordkinnhalvøya og organiserte i februar 1945 evakueringen av 600 personer fra Sørøya. Den siste redningsaksjonen involverte blant annet britiske flåtestyrker (tre jagere) og det var Johnson selv som la fram planen for admiralitetet i London.


Gunnar Johnson ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.
Han kom til Harstad om morgenen 12. mai 1945 (på [[Leif Bothner]]s anmodning) og ble lokal norsk militær kommandant for Harstad. Her deltok han aktivt i 17. mai-arrangementet det året.  


I 1945 var han tilbake i Harstad som 17. mai-taler.
Da han dimitterte fra Hæren høsten 1945 søkte han permisjon fra sin stilling som overlege ved Oslo legevakt (2 ganger) og stilte seg til disposisjon for Finnmarkskontoret i Harstad for gjenoppbyggingen av helsevesenet i Finnmark. Han hadde også overoppsynet med helsetilstanden til Finnmarks-flykningene i evakueringsleirene i Harstad og Tromsø. Etter at fylkeslegestillingen i Finnmark var besatt og flere leger var kommet til fylket, dro Johnson tilbake til hovedstaden og gjenopptok sitt arbeid i stilling som sjef for Oslo legevakt.


Gunnar Johnson er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.  
Gunnar Johnson ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. Han er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.  


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 22: Linje 26:
*Lokalhistoriewiki.no: [[Kommunestyrerepresentanter i Harstad 1904-1964]]
*Lokalhistoriewiki.no: [[Kommunestyrerepresentanter i Harstad 1904-1964]]
*Store Norske Lerksikon: Gunnar Johnson
*Store Norske Lerksikon: Gunnar Johnson
 
*Informasjon fra [[Harald Isachsen]].


{{DEFAULTSORT:Johnson, Gunnar}}
{{DEFAULTSORT:Johnson, Gunnar}}

Sideversjonen fra 8. mar. 2014 kl. 18:51

Mal:Thumb høyre Gunnar Johnson, født 12. juli 1895 i Tynset, død 15. juni 1957 i Oslo, var overlege og offiser. Han var sønn av høyesterettsadvokat og første Stor Sire for den norske Odd Fellow-ordenen, Samuel Johnson (1861-1928) og Elisa (f. 1861).

Faget hans var kirurgi og i 1926 ble han ansatt som overlege ved Harstad sykehus og satte som vilkår at sykehuset skaffet røntgenapparat og fikk egen operasjonsstue.

I 1931 ble han valgt som representant i Harstad bystyre på lista til Høyre/Frisinnede Venstre.

Han reiste fra Harstad i 1935 og ble overlege ved Oslo legevakt. I begge overlegestillingene gjorde han et stort arbeid for utbyggingen av de to institusjonene.

Da borgerkrigen brøt ut i Spania, reiste Johnson dit som frivillig lege. Der var han sjef for det norsk/svenske felthospitalet. Og under Vinterkrigen var han i Finland som sjef for et finsk feltlasarett. Våren 1940 deltok han som lege i krigshandlingene sør i Nordland.

Etter den norske kapitulasjonen reiste Johnson til England, og deltok i de norske styrkene der. 7. juli 1941 ble han i Statsråd tilsatt som sjef for Fellessaniteten for de norske styrkene med oberstløytnants grad.

Han kom til Finnmark 10. november 1944 som etterretningsoffiser i Avsnittskommando Finnmark under oberst Arne Dagfin Dahls ledelse og ledet en unnsetningsekspedisjon. Og i 1945–1946 organiserte han medisinalvesenet i Finnmark.

Som etterretningsoffiser fikk han vite om grupper av befolkning i fylket som hadde unndradd seg tyskernes evakueringsordre. Og i desember 1944 ledet han evakuering av 900 av befolkningen på Nordkinnhalvøya og organiserte i februar 1945 evakueringen av 600 personer fra Sørøya. Den siste redningsaksjonen involverte blant annet britiske flåtestyrker (tre jagere) og det var Johnson selv som la fram planen for admiralitetet i London.

Han kom til Harstad om morgenen 12. mai 1945 (på Leif Bothners anmodning) og ble lokal norsk militær kommandant for Harstad. Her deltok han aktivt i 17. mai-arrangementet det året.

Da han dimitterte fra Hæren høsten 1945 søkte han permisjon fra sin stilling som overlege ved Oslo legevakt (2 ganger) og stilte seg til disposisjon for Finnmarkskontoret i Harstad for gjenoppbyggingen av helsevesenet i Finnmark. Han hadde også overoppsynet med helsetilstanden til Finnmarks-flykningene i evakueringsleirene i Harstad og Tromsø. Etter at fylkeslegestillingen i Finnmark var besatt og flere leger var kommet til fylket, dro Johnson tilbake til hovedstaden og gjenopptok sitt arbeid i stilling som sjef for Oslo legevakt.

Gunnar Johnson ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. Han er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder