Gunnar Johnson: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny artikkel) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(24 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Gunnar Johnson''', født [[12. juli]] [[1895]] i [[Tynset kommune|Tynset]], død [[15. juni]] [[1957]] i Oslo, var overlege og offiser. Faget hans var kirurgi og i [[1926]] | {{thumb|Gunnar Johnson.jpg|Oberstløytnant Gunnar Johnson i samtale med tyske offiserer mai 1945 i Harstad sentrum.|[[Bernhard Slagstad]]|1945. Fotoet er eid av [[Sør-Troms museum]]}} | ||
{{Thumb|Gunnar Johnson gravminne Oslo.jpg|Gunnar Johnson er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''overlege'' og signaturen hans er benyttet. Skriften er noe vanskelig å lese. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
{{Thumb| Gunnar Johnsons vei Oslo 2014.jpg |Motiv fra [[Gunnar Johnsons vei]] i Oslo, som ble navngitt i 1962. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | |||
'''[[Gunnar Johnson]]''', født [[12. juli]] [[1895]] i [[Tynset kommune|Tynset]], død [[15. juni]] [[1957]] i Oslo, var overlege og offiser. Han var sønn av høyesterettsadvokat og første ''Stor Sire'' for den norske [[Odd Fellow Ordenen]], [[Samuel Johnson]] (1861-1928) og Elisa (f. 1861). | |||
Faget hans var kirurgi og i [[1926]] ble han ansatt som overlege ved [[Harstad sykehus]] og satte som vilkår at sykehuset skaffet røntgenapparat og fikk egen operasjonsstue. Før det hadde han vært distriktslege i Gildeskål fra 1920 til 1924. | |||
I [[1931]] ble han valgt som representant i [[Kommunestyrerepresentanter i Harstad 1904-1964|Harstad bystyre]] på lista til [[Harstad Høyre|Høyre/Frisinnede Venstre]]. | |||
Han reiste fra [[Harstad]] i [[1935]] og ble overlege ved Oslo legevakt. I begge overlegestillingene gjorde han et stort arbeid for utbyggingen av de to institusjonene. | Han reiste fra [[Harstad]] i [[1935]] og ble overlege ved Oslo legevakt. I begge overlegestillingene gjorde han et stort arbeid for utbyggingen av de to institusjonene. | ||
Da borgerkrigen brøt ut i Spania, reiste Johnson dit som frivillig lege. Der var han sjef for det norsk/svenske felthospitalet. Og under Vinterkrigen var han i Finland som sjef for et finsk feltlasarett i Hangö. Våren [[1940]] deltok han som lege i krigshandlingene sør i Nordland. | |||
Etter den norske kapitulasjonen reiste Johnson til England, og deltok i de norske styrkene der. 7. juli [[1941]] ble han i Statsråd tilsatt som sjef for Fellessaniteten for de norske styrkene med oberstløytnants grad. | |||
Han kom til Finnmark 10. november [[1944]] som etterretningsoffiser i Avsnittskommando [[Finnmark fylke|Finnmark]] under oberst [[Arne Dagfin Dahl]]s ledelse. Og i [[1945]]–[[1946]] organiserte han medisinalvesenet i Finnmark. | |||
Som etterretningsoffiser fikk han vite om grupper av befolkning i fylket som hadde unndradd seg tyskernes evakueringsordre. Og i desember 1944 ledet han evakuering av 900 av befolkningen på Nordkinnhalvøya og organiserte i februar [[1945]] evakueringen av 600 personer fra Sørøya. Den siste redningsaksjonen involverte blant annet britiske flåtestyrker (tre jagere) og det var Johnson selv som la fram planen for admiralitetet i London. | |||
Han kom til Harstad om morgenen 12. mai 1945 (på [[Leif Bothner]]s anmodning) og ble lokal norsk militær kommandant for Harstad. Her deltok han aktivt i 17. mai-arrangementet det året. | |||
Da han dimitterte fra Hæren høsten [[1945]] søkte han permisjon fra sin stilling som overlege ved Oslo legevakt (2 ganger) og stilte seg til disposisjon for Finnmarkskontoret i Harstad for gjenoppbyggingen av helsevesenet i Finnmark. Han hadde også overoppsynet med helsetilstanden til Finnmarks-flykningene i evakueringsleirene i Harstad og Tromsø. Etter at fylkeslegestillingen i Finnmark var besatt og flere leger var kommet til fylket, dro Johnson tilbake til hovedstaden og gjenopptok sitt arbeid i stilling som sjef for Oslo legevakt. | |||
Johnson gjorde et stort arbeid for utbyggingen av fylkessykehuset i Harstad og legevakten i Oslo, og var en av pådriverne for utbygging og offentlig støtte til ambulanseflyging i [[Nord-Norge]]. | |||
Gunnar Johnson ble tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]]. I tillegg ble han tildelt [[Deltagermedaljen]], Kong Haakon den 7's 70-årsmedalje, Order of the British Empire og den britiske King's Medal for Courage. | |||
Johnson er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | |||
På Nordberg i Oslo ble [[Gunnar Johnsons vei]] navngitt i 1962. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Lokalhistoriewiki.no: [[Harstad | *Lokalhistoriewiki.no: [[Harstad sykehus]] | ||
*Lokalhistoriewiki.no: [[Kommunestyrerepresentanter i Harstad]] | *Lokalhistoriewiki.no: [[Kommunestyrerepresentanter i Harstad 1904-1964]] | ||
*Store Norske | *Store Norske Leksikon: Gunnar Johnson | ||
*Informasjon fra [[Harald Isachsen]]. | |||
*Tidsskriftet Ottar nr. 255 - 2005. | |||
* {{hbr1-1|pf01036392120369|Gunnar Johnson}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Johnson, Gunnar}} | {{DEFAULTSORT:Johnson, Gunnar}} | ||
Linje 23: | Linje 43: | ||
[[Kategori:Leger]] | [[Kategori:Leger]] | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Deltakermedaljen]] | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Harstad kommune]] | |||
[[Kategori:Tynset kommune]] | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:07
Gunnar Johnson, født 12. juli 1895 i Tynset, død 15. juni 1957 i Oslo, var overlege og offiser. Han var sønn av høyesterettsadvokat og første Stor Sire for den norske Odd Fellow Ordenen, Samuel Johnson (1861-1928) og Elisa (f. 1861).
Faget hans var kirurgi og i 1926 ble han ansatt som overlege ved Harstad sykehus og satte som vilkår at sykehuset skaffet røntgenapparat og fikk egen operasjonsstue. Før det hadde han vært distriktslege i Gildeskål fra 1920 til 1924.
I 1931 ble han valgt som representant i Harstad bystyre på lista til Høyre/Frisinnede Venstre.
Han reiste fra Harstad i 1935 og ble overlege ved Oslo legevakt. I begge overlegestillingene gjorde han et stort arbeid for utbyggingen av de to institusjonene.
Da borgerkrigen brøt ut i Spania, reiste Johnson dit som frivillig lege. Der var han sjef for det norsk/svenske felthospitalet. Og under Vinterkrigen var han i Finland som sjef for et finsk feltlasarett i Hangö. Våren 1940 deltok han som lege i krigshandlingene sør i Nordland.
Etter den norske kapitulasjonen reiste Johnson til England, og deltok i de norske styrkene der. 7. juli 1941 ble han i Statsråd tilsatt som sjef for Fellessaniteten for de norske styrkene med oberstløytnants grad.
Han kom til Finnmark 10. november 1944 som etterretningsoffiser i Avsnittskommando Finnmark under oberst Arne Dagfin Dahls ledelse. Og i 1945–1946 organiserte han medisinalvesenet i Finnmark.
Som etterretningsoffiser fikk han vite om grupper av befolkning i fylket som hadde unndradd seg tyskernes evakueringsordre. Og i desember 1944 ledet han evakuering av 900 av befolkningen på Nordkinnhalvøya og organiserte i februar 1945 evakueringen av 600 personer fra Sørøya. Den siste redningsaksjonen involverte blant annet britiske flåtestyrker (tre jagere) og det var Johnson selv som la fram planen for admiralitetet i London.
Han kom til Harstad om morgenen 12. mai 1945 (på Leif Bothners anmodning) og ble lokal norsk militær kommandant for Harstad. Her deltok han aktivt i 17. mai-arrangementet det året.
Da han dimitterte fra Hæren høsten 1945 søkte han permisjon fra sin stilling som overlege ved Oslo legevakt (2 ganger) og stilte seg til disposisjon for Finnmarkskontoret i Harstad for gjenoppbyggingen av helsevesenet i Finnmark. Han hadde også overoppsynet med helsetilstanden til Finnmarks-flykningene i evakueringsleirene i Harstad og Tromsø. Etter at fylkeslegestillingen i Finnmark var besatt og flere leger var kommet til fylket, dro Johnson tilbake til hovedstaden og gjenopptok sitt arbeid i stilling som sjef for Oslo legevakt. Johnson gjorde et stort arbeid for utbyggingen av fylkessykehuset i Harstad og legevakten i Oslo, og var en av pådriverne for utbygging og offentlig støtte til ambulanseflyging i Nord-Norge.
Gunnar Johnson ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. I tillegg ble han tildelt Deltagermedaljen, Kong Haakon den 7's 70-årsmedalje, Order of the British Empire og den britiske King's Medal for Courage.
Johnson er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
På Nordberg i Oslo ble Gunnar Johnsons vei navngitt i 1962.
Kilder
- Lokalhistoriewiki.no: Harstad sykehus
- Lokalhistoriewiki.no: Kommunestyrerepresentanter i Harstad 1904-1964
- Store Norske Leksikon: Gunnar Johnson
- Informasjon fra Harald Isachsen.
- Tidsskriftet Ottar nr. 255 - 2005.
- Gunnar Johnson i Historisk befolkningsregister.