Gunnar Knudsen (1848–1928)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Foto: Fra boka Ljos over Telemark av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen (1937).

Gunnar Knudsen, egentlig Aanon Gunerius Knudsen (født 19. september 1848 i Moland, død 1. desember 1928 i Gjerpen) var en norsk politiker (V), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på Stortinget i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv statsminister i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under første verdenskrig. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv.

Bakgrunn

Borgestad var Knudsen base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.
Foto: Gjerpen bygdebok bind 1 (1921).

Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder Christen Knudsen (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Fra 1855 drev faren sin virksomhet fra eiendommen Frednes ved Porsgrunn. Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra Skiens lærde skole i 1866 og tok den såkalte anneneksamen ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stdet til Göteborg og tok ingeniørutdanning ved Chalmers tekniska högskola i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved Akers mekaniske verksted i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i Skottland.

I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Gunnar og Jørgen, som drev dette videre i kompaniskap.

1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom Borgestad i Gjerpen på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.

Reder og industrileder

Knudsen var med på å starte Porsgrunds Porselænsfabrik i 1885, fabrikkbygningen ferdigstilt året etter, ark: Waldemar Hansteen.
Foto: Mahlum (2007).

På sin egen eiendom Borgestad startet han både et tresliperi og chamottefabrikk (brent ildfast leire). Han deltok også i annen industrireisning, blant annet var han i 1874 en av grunnleggerne av Laugstol bruk i Skien, hvor han også i 1885 bygget et elektrisitetsverk som utnyttet det rundt fem metter høye fallet mellom Hjellevannet og ned til Bryggevannet/havnebassenget i Skien. Dette kraftverket skulle primært sørge for bedre og mindre brannfarlig lys i bedriften, men ble som det første i Skandinavia som leverte kraftverket på Laugstol Bruk og strøm også til private husholdninger.

Han var også senere en pioner når det gjaldt kraftutbygging og industriell utnyttelse av fossekraften. I 1885 deltok han også i dannelsen av Porsgrunds Porselænsfabrik.

I 1889 ble kompaniskapet med broren oppløst og verdiene fordelt mellom dem. Gunnar Knudsen drev fra nå av sitt eget rederi, fra 1904 under firmanavnet Aktieselskabet Borgestad. Under Knudsens lederskap ble rederiet bygd opp til å bli et av landets største og mest moderne. Som det første rederi i landet gikk det 1912 inn i moderne tankfart.

Organisasjonsmann

Knudsen var en allsidig organisasjonsleder, bl.a. var han en tid president i Rederforbundet og formann for Norsk Landmandsforbund (1905 - 1906).

Da Johan Sverdrups Venstre-regjering i 1885 nedsatte en arbeiderkommisjon for å legge grunnlaget for den første arbeidervernlovgivning i Norge ble Knudsen også med i denne, hvor han tok initiativ til flere viktige forslag. Han hadde fra ungdommen av vært opptatt av de sosiale problemene i det nye industrisamfunnet, et engasjement som ble styrket gjennom hans egen tilknytning til moderne arbeidsliv. Det var, fortalte han selv, de sosiale spørsmål som hadde brakt ham inn i det politiske liv.

Politisk virke

Medlemmene av Christian Michelsens koalisjonsregjering av 11. mars 1905. Knudsen sittende som nr to fra høyre.
Foto: Severin Worm-Petersen (1905).

Knudsen kom opprinnelig fra et høyremiljø, men utviklet seg snart til radikal venstremann. I 1886 ble Knudsen ordfører i Gjerpen kommune og ble i 1891 valgt til Stortinget og representerte Bratsbergs amt 1892–1894, 1895–1897 og 1900–1903. I periodene 1906–1909 og 1913–1918 var han representant for Gjerpen krets og 1919–1924 for Telemark. Han var stortingspresident 1906–1908, samt i kortere perioder i 1913 og 1920–1921.

På Stortinget ble Knudsen umiddelbart en sentral sosialpolitisk pioner. I 1894 ble Stortingets siosialkomite opprettet på Knudsens initiativ, og han ble komiteens første leder. Han engasjerte seg også i konsulatsaken, hvor han mente at noen av hans partifeller gikk for raskt fram. Han stemte i 1895 for nye forhandlinger med Sverige, men uttalte også i en stortingsdebatt samme år: «Jeg hater unionen med et oppriktig hat.» Av prinsipp var han antimilitarist, men Sveriges militære overmakt gjorde også ham til en tilhenger av norsk opprustning.

Første statsrådsperiode 1901-1903

Hans første statsrådspost var i perioden 1901-1903, i venstreregjeringen ledet av Johannes Steen i Kristiania og Otto Blehr i Stockholm. Knudsen gjorde først tjeneste i statsrådsavdelingen i Stockholm, fra 30. mars 1903 var han landbruksminister og deretter også revisjonsminister, samt fra 9. juni finansminister. I mellomtiden hadde Blehr dannet en ny regjering 21. april 1902, med Ole Anton Qvam som norsk statsminister i Stockholm, uten at dette medførte endringer for Knudsen. Denne regjeringen gikk av 22. oktober 1903.

Andre statsrådsperiode 1905

Da Michelsen i mars 1905 dannet sin samlingsregjering bestående av Venstre, Høyre, Moderate Venstre og Samlingspartiet, var Knudsen den første han henvendte seg til. Michelsen ønsket ham som statsminister i Stockholm, men Knudsen ville heller ha vervet som finansminister. Knudsen hørte imidlertid i 1905 til de ledende talsmenn for innføring av republikk, og dette førte til hans avgang i oktober 1905. Knudsen mente at en måtte ha en folkeavstemning om statsformen før det kunne gis tilbud til prins Carl av Danmark, mens hans regjeringskolleger insisterte på motsatt rekkefølge. Han søkte avskjed 31. oktober 1905 da han ble nektet å legge fram sitt syn for Stortinget og partifellene Sofus Arctander og Jørgen Løvland stilte kabinettspørsmål på utfallet av folkeavstemningen.

Første regjering 1908-1910

Andre regjering 1913-1920

Kilder