Gunnar Knudsens andre regjering: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(14 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg||Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen|1937}}
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg||Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen|1937}}
'''[[Gunnar Knudsens andre regjering]]''' ble utnevnt etter at stortingsvalget som ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. [[Jens Bratlis regjering]] søkte avskjed og Knudsens andre regjering ble utnevnt 31. januar 1913.  
'''[[Gunnar Knudsens andre regjering]]''' ble utnevnt etter at [[Stortingsvalget 1912|stortingsvalget]] som ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. [[Jens Bratlies regjering]] søkte avskjed og Knudsens andre regjering ble utnevnt 31. januar 1913.  


Denne regjeringen opprettet [[Sosialdepartementet]] gjennom en reorganisering av Handelsdepartementet ved en kgl res av 3. juni 1913. Handelsdepartementets saker ble delt mellom det nye Sosialdepartementet og Utenriksdepartementet. Etter sterkt press fra handelsnæringen ble det imidlertid igjen opprettet et nytt handelsdepartement under navnet Handels- og Sjøfartsdepartementet, fra 1. oktober 1916.
Denne regjeringen opprettet [[Sosialdepartementet]] gjennom en reorganisering av Handelsdepartementet ved en kgl res av 3. juni 1913. Handelsdepartementets saker ble delt mellom det nye Sosialdepartementet og Utenriksdepartementet. Etter sterkt press fra handelsnæringen ble det imidlertid igjen opprettet et nytt handelsdepartement under navnet Handels- og Sjøfartsdepartementet, fra 1. oktober 1916.
Linje 6: Linje 6:
Denne regjeringen fikk også igjennom den første barnevernslovgivningen, kalt [[De castbergske barnelover]], som særlig var viktigste blant annet fordi ga en rettslig likestilling mellom barn født i og utafor ekteskap.  
Denne regjeringen fikk også igjennom den første barnevernslovgivningen, kalt [[De castbergske barnelover]], som særlig var viktigste blant annet fordi ga en rettslig likestilling mellom barn født i og utafor ekteskap.  


Knudsen, som også var finansminster, ønsket en stram finanspolitikk, men [[første verdenskrig]] hadde brakt de offenlige finansene i uorden med kostbare subsidie- og reguleringer. I sin siste tid som statsminister insisterte han streng sparsomhet. 4. februar 1919 søkte regjeringen avskjed, da den ikke fikk tilstrekkelig oppslutning i Stortinget om en stram økonomisk politikk. I statsråd 20. februar 1919 anmodet kong [[Haakon VII]] regjeringen likevel om å fortseette. Med unntak av statsrådene Lars Kr. Abrahamsen, Kristian Friis Petersen og Christian Holtfodt, trakk regjeringsmedlemmene avskjedssøknadene tilbake.
Selv om Venstre gikk noe tilbake både i [[Stortingsvalget 1915|stortingsvalget høsten 1915]] beholdt regjeringen flertallet i Stortinget, og ble slik gjenvalgt. Ved [[Stortingsvalget 1918|stortingsvalget høsten 1918]] mistet imidlertid Venstre sitt rene flertall Stortinget, men hadde fortsatt den største partigruppen og fortsatte i regjering. Knudsen ønsket et parlamentarisk samarbeid til venstre, og uttalte at en måtte «vogte sig for at gaa til høire». Samtidig advarte han mot den kommunistinspirerte venstresiden i [[Arbeiderpartiet]].  


Men det var til slutt en strid om en mindre bevilgning, den såkalte «veimillionen», som førte til at regjeringen igjen søkte avskjed 16. juni 1920. Denne ble innvilget i statsråd 19. juni 1920, med virkning fra 21. juni 1920 kl. 12.00. [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]] dannet en mindretallregjering under ledelse av [[Otto Bahr Halvorsen]], som overlevde et år, før Venstre igjen dannet ny regjering under den 74 år gamle [[Otto Blehr]].
[[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]], som også var finansminster, ønsket en stram finanspolitikk, men [[første verdenskrig]] hadde brakt de offenlige finansene i uorden med kostbare subsidie- og reguleringer. I sin siste tid som statsminister insisterte han på streng sparsomhet. 4. februar 1919 søkte regjeringen avskjed, da den ikke fikk tilstrekkelig oppslutning i Stortinget om en stram økonomisk politikk. I statsråd 20. februar 1919 anmodet kong [[Haakon VII]] regjeringen likevel om å fortsette. Med unntak av statsrådene Lars Kr. Abrahamsen, Kristian Friis Petersen og Christian Holtfodt, trakk regjeringsmedlemmene avskjedssøknadene tilbake.
 
Men det var til slutt en strid om en mindre bevilgning, den såkalte «veimillionen», som førte til at regjeringen igjen søkte avskjed 16. juni 1920. Denne ble innvilget i statsråd 19. juni 1920, med virkning fra 21. juni 1920 kl. 12.00. [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]] [[Otto B. Halvorsens første regjering|dannet en mindretallregjering]] under ledelse av [[Otto Bahr Halvorsen]], som overlevde et år, før Venstre igjen dannet ny regjering under den 74 år gamle [[Otto Blehr]].


== Statsrådene ==
== Statsrådene ==
Linje 19: Linje 21:
!Til
!Til
|-
|-
|rowspan=4 align=left|[[Gunnar Knudsen]]
|rowspan=4 align=left|[[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]
|Statsminister
|[[Statsminister]]
|Venstre
|Venstre
|Skipsreder, industribygger
|Skipsreder, industribygger
Linje 45: Linje 47:
|-
|-
|rowspan=2 align=left|[[Nils Claus Ihlen]]
|rowspan=2 align=left|[[Nils Claus Ihlen]]
|Utenriksminister
|[[Utenriksdepartementet|Utenriksminister]]
|Venstre
|Venstre
|Bedriftseier
|Bedriftseier
Linje 64: Linje 66:
|3. juni 1913
|3. juni 1913
|-
|-
|[[Sosialdepartementet]]
|rowspan=4 align=left|[[Sosialdepartementet]]
|Arbeiderdemokratene
|Arbeiderdemokratene
|Sorenskriver
|Sorenskriver
Linje 71: Linje 73:
|-
|-
|[[Kristian Friis Petersen]]
|[[Kristian Friis Petersen]]
|Sosialdepartementet
|Venstre
|Venstre
|Overrettssakfører
|Overrettssakfører
Linje 78: Linje 79:
|-
|-
|[[Lars Kristian Abrahamsen]]
|[[Lars Kristian Abrahamsen]]
|Sosialdepartementet
|Venstre
|Venstre
|Overrettssakfører
|Overrettssakfører
Linje 85: Linje 85:
|-
|-
|[[Paal Berg]]
|[[Paal Berg]]
|Sosialdepartementet
|Venstre
|Venstre
|[[Høyesterettsassessor]]
|[[Høyesterettsassessor]]
Linje 92: Linje 91:
|-
|-
|[[Kristian Friis Petersen]]
|[[Kristian Friis Petersen]]
|Handels- og sjøfartsdepartementet
|rowspan=2 align=left|Departementet for handel, sjøfart og industri
|Venstre
|Venstre
|Overrettssakfører
|Overrettssakfører
Linje 99: Linje 98:
|-
|-
|[[Birger Stuevold-Hansen]]
|[[Birger Stuevold-Hansen]]
|Handels- og sjøfartsdepartementet
|Venstre
|Venstre
|Høyesterettsadvokat
|Høyesterettsadvokat
Linje 106: Linje 104:
|-
|-
|[[Lars Kristian Abrahamsen]]
|[[Lars Kristian Abrahamsen]]
|[[Justisdepartementet]]
|rowspan=3 align=left|[[Justisdepartementet]]
|Venstre
|Venstre
|Overrettssakfører
|Overrettssakfører
Linje 113: Linje 111:
|-
|-
|[[Andreas Urbye]]
|[[Andreas Urbye]]
|Justisdepartementet
|Venstre
|Venstre
|[[Sorenskriver]]
|[[Sorenskriver]]
Linje 120: Linje 117:
|-
|-
|[[Otto Blehr]]
|[[Otto Blehr]]
|Justisdepartementet
|Venstre
|Venstre
|Advokat
|Advokat
|1. mai 1917
|1. mai 1917
|
|-
|[[Oddmund Vik]]
|rowspan=3 align=left|[[Provianteringsdepartementet]]
|Venstre
|[[Amtmann]]
|26. juli 1916<sup><small>(opprettet)</small></sup>
|28. november 1917
|-
|[[Birger Stuevold-Hansen]]
|Venstre
|Høyesterettsadvokat
|28. november 1917
|20. februar 1919
|-
|[[Haakon Martin Five]]
|Venstre
|Rasjoneringsdirektør
|20. februar 1919
|
|
|-
|-
|[[Aasulv Bryggesaa]]
|[[Aasulv Bryggesaa]]
|Kirkedepartementet
|rowspan=2 align=left|Kirkedepartementet
|Venstre
|Venstre
|Gårdbruker
|Gårdbruker
Linje 134: Linje 149:
|-
|-
|[[Jørgen Løvland]]
|[[Jørgen Løvland]]
|Kirkedepartementet
|Venstre
|Venstre
|Lærer, redaktør
|Lærer, redaktør
Linje 141: Linje 155:
|-
|-
|[[Hans Vilhelm Keilhau]]
|[[Hans Vilhelm Keilhau]]
|[[Forsvarsdepartementet]]
|rowspan=4 align=left|[[Forsvarsdepartementet]]
|Venstre
|Venstre
|Generalmajor
|Generalmajor
Linje 148: Linje 162:
|-
|-
|[[Christian Theodor Holtfodt]]
|[[Christian Theodor Holtfodt]]
|Forsvarsdepartementet
|Venstre
|Venstre
|Generalmajor
|Generalmajor
Linje 155: Linje 168:
|-
|-
|[[Rudolf Peersen]]
|[[Rudolf Peersen]]
|Forsvarsdepartementet
|Venstre
|Venstre
|Høyesterettsadvokat
|Høyesterettsadvokat
Linje 162: Linje 174:
|-
|-
|[[Ivar Aavatsmark (1864-1947)|Ivar Aavatsmark]]
|[[Ivar Aavatsmark (1864-1947)|Ivar Aavatsmark]]
|Forsvarsdepartementet
|Venstre
|Venstre
|Offiser
|Offiser
Linje 169: Linje 180:
|-
|-
|[[Andreas Urbye]]
|[[Andreas Urbye]]
|Arbeidsdepartementet
|rowspan=3 align=left|Arbeidsdepartementet
|Venstre
|Venstre
|Sorenskriver
|Sorenskriver
Linje 176: Linje 187:
|-
|-
|[[Martin Olsen Nalum]]
|[[Martin Olsen Nalum]]
|Arbeidsdepartementet
|Venstre
|Venstre
|Lærer
|Lærer
Linje 183: Linje 193:
|-
|-
|[[Ole Monsen Mjelde]]
|[[Ole Monsen Mjelde]]
|Arbeidsdepartementet
|Venstre
|Venstre
|Bonde
|Bonde
Linje 201: Linje 210:
[[Kategori:Etableringer i 1913]]
[[Kategori:Etableringer i 1913]]
[[Kategori:Opphør i 1920]]
[[Kategori:Opphør i 1920]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 07:01

Foto: Fra boka Ljos over Telemark av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen (1937).

Gunnar Knudsens andre regjering ble utnevnt etter at stortingsvalget som ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. Jens Bratlies regjering søkte avskjed og Knudsens andre regjering ble utnevnt 31. januar 1913.

Denne regjeringen opprettet Sosialdepartementet gjennom en reorganisering av Handelsdepartementet ved en kgl res av 3. juni 1913. Handelsdepartementets saker ble delt mellom det nye Sosialdepartementet og Utenriksdepartementet. Etter sterkt press fra handelsnæringen ble det imidlertid igjen opprettet et nytt handelsdepartement under navnet Handels- og Sjøfartsdepartementet, fra 1. oktober 1916.

Denne regjeringen fikk også igjennom den første barnevernslovgivningen, kalt De castbergske barnelover, som særlig var viktigste blant annet fordi ga en rettslig likestilling mellom barn født i og utafor ekteskap.

Selv om Venstre gikk noe tilbake både i stortingsvalget høsten 1915 beholdt regjeringen flertallet i Stortinget, og ble slik gjenvalgt. Ved stortingsvalget høsten 1918 mistet imidlertid Venstre sitt rene flertall på Stortinget, men hadde fortsatt den største partigruppen og fortsatte i regjering. Knudsen ønsket et parlamentarisk samarbeid til venstre, og uttalte at en måtte «vogte sig for at gaa til høire». Samtidig advarte han mot den kommunistinspirerte venstresiden i Arbeiderpartiet.

Gunnar Knudsen, som også var finansminster, ønsket en stram finanspolitikk, men første verdenskrig hadde brakt de offenlige finansene i uorden med kostbare subsidie- og reguleringer. I sin siste tid som statsminister insisterte han på streng sparsomhet. 4. februar 1919 søkte regjeringen avskjed, da den ikke fikk tilstrekkelig oppslutning i Stortinget om en stram økonomisk politikk. I statsråd 20. februar 1919 anmodet kong Haakon VII regjeringen likevel om å fortsette. Med unntak av statsrådene Lars Kr. Abrahamsen, Kristian Friis Petersen og Christian Holtfodt, trakk regjeringsmedlemmene avskjedssøknadene tilbake.

Men det var til slutt en strid om en mindre bevilgning, den såkalte «veimillionen», som førte til at regjeringen igjen søkte avskjed 16. juni 1920. Denne ble innvilget i statsråd 19. juni 1920, med virkning fra 21. juni 1920 kl. 12.00. Høyre og Frisinnede Venstre dannet en mindretallregjering under ledelse av Otto Bahr Halvorsen, som overlevde et år, før Venstre igjen dannet ny regjering under den 74 år gamle Otto Blehr.

Statsrådene

Navn Ansvarsområde Tilhørighet Yrke Fra Til
Gunnar Knudsen Statsminister Venstre Skipsreder, industribygger
Finansdepartementet Venstre Skipsreder, industribygger 12. desember 1919
Revisjonsdepartementet Venstre Skipsreder, industribygger
Landbruksdepartementet Venstre Skipsreder, industribygger 1. juli 1918
Nils Claus Ihlen Utenriksminister Venstre Bedriftseier
Industriforsyningsdepartementet Venstre Bedriftseier 5. juli 1918 12. juli 1918
Johan Castberg Handelsdepartementet Arbeiderdemokratene Sorenskriver 3. juni 1913
Sosialdepartementet Arbeiderdemokratene Sorenskriver 3. juni 1913 21. april 1914
Kristian Friis Petersen Venstre Overrettssakfører 22. april 1914 1. oktober 1916
Lars Kristian Abrahamsen Venstre Overrettssakfører 1. oktober 1916 20. februar 1919
Paal Berg Venstre Høyesterettsassessor 20. februar 1919
Kristian Friis Petersen Departementet for handel, sjøfart og industri Venstre Overrettssakfører 1. oktober 1916 20. februar 1919
Birger Stuevold-Hansen Venstre Høyesterettsadvokat 20. februar 1919
Lars Kristian Abrahamsen Justisdepartementet Venstre Overrettssakfører 26. juli 1916
Andreas Urbye Venstre Sorenskriver 26. juli 1916 1. mai 1917
Otto Blehr Venstre Advokat 1. mai 1917
Oddmund Vik Provianteringsdepartementet Venstre Amtmann 26. juli 1916(opprettet) 28. november 1917
Birger Stuevold-Hansen Venstre Høyesterettsadvokat 28. november 1917 20. februar 1919
Haakon Martin Five Venstre Rasjoneringsdirektør 20. februar 1919
Aasulv Bryggesaa Kirkedepartementet Venstre Gårdbruker 26. oktober 1915
Jørgen Løvland Venstre Lærer, redaktør 26. oktober 1915
Hans Vilhelm Keilhau Forsvarsdepartementet Venstre Generalmajor 8. august 1914
Christian Theodor Holtfodt Venstre Generalmajor 8.august 1914 20. februar 1919
Rudolf Peersen Venstre Høyesterettsadvokat 20. februar 1919 17. juni 1919
Ivar Aavatsmark Venstre Offiser 17. juni 1919
Andreas Urbye Arbeidsdepartementet Venstre Sorenskriver 26. juli 1916
Martin Olsen Nalum Venstre Lærer 26.juli 1916 7. mai 1920
Ole Monsen Mjelde Venstre Bonde 10. mai 1920

Se også

Kilder