Gyldenløve fort

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 2. feb. 2010 kl. 20:20 av Dagstr (samtale | bidrag) (Ny side: '''Gyldenløve fort''' ved Fredriksten festning er et av festningens detasjerte verker. Fortet har sitt navn etter stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, som i 1683 selv be…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Gyldenløve fort ved Fredriksten festning er et av festningens detasjerte verker. Fortet har sitt navn etter stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, som i 1683 selv bestemte at det skulle bygges et kanontårn på den lille fjellhøyden nord for Fredriksten.

Historikk

I et brev til kongen fra 22. juni 1683 forteller Gyldenløve at han har inspisert forholdene ved Fredriksten, og gitt ordre til at det skal bygges et kanontårn på et lite berg nord for festningen. I en arbeidsrapport for det samme år står det ”Det lille tårn på berget mot Tistedalen som hans høye Eksellense forleden sommer anordnet, er helt ferdig, med unntakelse av det lille utenverk som skal bli hengt til det, og som bare skal bli oppført av løse sten.” Fortet ble angrepet og skutt i stykker under Karl XIIs angrep i 1718, men ble bygget opp igjen og sto ferdig på nytt i 1723. Utover på 1700-tallet var det flere forslag om å demolere fortet, fordi de var uenighet om dets stridsverdi. I stedet ble det gjort mindre utbedringer av anlegget. Utover på 1800-tallet ble anlegget brukt som kruttmagasin. Etter flere forslag om nedleggelse ble det i 1899 bestemt at Fredriksten skulle opprustes til en moderne festning, og Gyldenløve fikk i årene 1902-1903 montert en moderne hurtigskytende 12 cm tårnkanon. Ved Karlstadforliket i 1905 ble det bestemt at alle de moderne forsvarsanleggene skulle demoleres, og den moderne tårnkanonen ble fjernet og kanongruvene fylt igjen.

Anleggets utforming

Gyldenløve fort ble bygget som en liten tårnfestning, med et lite kanontårn med plass for skyts, mannskapsforlegning og magasin. Tårnet var omgitt av åpne batteristillinger, østre og vestre tenalje. Senere ble det tilføyet to små utenverk mot nordøst. I dag står tårnfoten tydelig igjen, og en kan lett se hvor tårnkanonen har stått. Murene som vender bort fra festningen er tykke og solide, men mot festningen var det tynne murer som lett kunne skytes i stykker. Dette var for at de lettere skulle kunne skytes i stykker fra festningen dersom fienden skulle innta fortet.

Litteratur og referanser

  • Verneplan for Fredriksten festning, Forsvarsbygg 2006[1]
  • C. O. Munthe: Fredrikshalds historie til 1720
  • Norske minnesmerker, Halden, festningen og byen, Riksantikvaren 1963