Gyldenløves gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre | Gyldenløves gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra Gyldenløves gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
{{thumb|Gyldenløves gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra Gyldenløves gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
 
{{thumb|1034 Kristiania Fra Gyldenløvsgate - no-nb digifoto 20151008 00456 bldsa PK00477.jpg|Gata sett østover, med nr 37–31 til venstre.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
'''[[Gyldenløves gate (Oslo)|Gyldenløves gate]]''' i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] går mellom [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] og  [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]].   
'''[[Gyldenløves gate (Oslo)|Gyldenløves gate]]''' i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] går mellom [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] og  [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]].   


Linje 7: Linje 7:
Gata fikk navn i 1879 etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] (1638-1704).  
Gata fikk navn i 1879 etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] (1638-1704).  


Opprinnelig var gata planlagt videre vestover, men Vigelandsanlegget stoppet dette. Gata var anlagt med en ridesti, som fortsatt er synlig opp til krysset ved Eckersbergs gate. I nedre del finnes leiegårder fra slutten av 1920-årene, i øvre del er det frittliggende blokker og villaer fra rundt forrige århundreskifte.  
Området var tidligere en del av den dyrkbare marken til [[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]]. Opprinnelig var gata planlagt videre vestover, men Vigelandsanlegget stoppet dette. Gata var anlagt med en ridesti, som fortsatt er synlig opp til krysset ved Eckersbergs gate. I nedre del finnes leiegårder fra slutten av 1920-årene, i øvre del er det frittliggende blokker og villaer fra rundt forrige århundreskifte.  


*Nr. 5, 7, 9, 11: Dobbelthus fra 1929, arkitekter Karlsen, Borthen, Brantzeg.  
*Nr. 5, 7, 9, 11: Dobbelthus fra 1929, arkitekter Karlsen, Borthen, Brantzeg.  
Linje 14: Linje 14:
*Nr. 16, 18, 20: Leiegårder i tre etasjer fra 1929, arkitekter [[Lilla Hansen]] og R. Dahl.  
*Nr. 16, 18, 20: Leiegårder i tre etasjer fra 1929, arkitekter [[Lilla Hansen]] og R. Dahl.  
*Nr. 24: Forfatteren, skuespilleren og teatermannen[[Claes Gill]] (1910-1973) var bosatt her i en årrekke.
*Nr. 24: Forfatteren, skuespilleren og teatermannen[[Claes Gill]] (1910-1973) var bosatt her i en årrekke.
*Nr. 26: Leiegård oppført i 1928, arkitekt R. Tønsager.  
*Nr. 26: Leiegård i fire etasjer samt underetasje, oppført i 1928, arkitekt [[Ragnvald Tønsager]].
*Nr. 37: Leiegård i tre etasjer, utført i pusset mur fra 1913.
*Nr. 28: Leiegård i fire etasjer samt underetasje, oppført i 1925, arkitekt [[Ragnvald Tønsager]].  
*Nr. 31–37: Frittliggende leiegårder i tre etasjer, utført i pusset mur fra 1912–1916, ark. [[Morten Emil Adler Wagle|Morten Wagle]].
*Nr. 38, 40: To våningshus i to etasjer med loft, oppført for murmester Edwin Petersen i 1892, arkitekt [[Bernhard Steckmest]], i sveitserstil. I nr. 40 har [[Arnulf Øverland]] bodd (fra 1906) og [[Johan Borgen]] (fra 1933).  
*Nr. 38, 40: To våningshus i to etasjer med loft, oppført for murmester Edwin Petersen i 1892, arkitekt [[Bernhard Steckmest]], i sveitserstil. I nr. 40 har [[Arnulf Øverland]] bodd (fra 1906) og [[Johan Borgen]] (fra 1933).  
*Nr. 39: Juristen [[Hans Bang (1863-1945)|Hans Bang]] (1863-1945) bodde her fra 1911 og livet ut. Bang var blant annet ligningssjef i Kristiania og senere høyesterettsdommer.
*Nr. 39: Juristen [[Hans Bang (1863-1945)|Hans Bang]] (1863-1945) bodde her fra 1911 og livet ut. Bang var blant annet ligningssjef i Kristiania og senere høyesterettsdommer.
*Nr. 41: Murvilla fra 1910, arkitekt M. Vagle, ombygd av [[Arnstein Arneberg]]. Advokat og Kristiania-ordfører [[Hieronymus Heyerdahl (1867–1959)|Hieronymus Heyerdahl]] og skipsreder [[Odd Godager]] er blant de som har bodd her.  
*Nr. 41: Murvilla fra 1910, arkitekt [[Morten Emil Adler Wagle|Morten Wagle]], ombygd av [[Arnstein Arneberg]]. Advokat og Kristiania-ordfører [[Hieronymus Heyerdahl (1867–1959)|Hieronymus Heyerdahl]] og skipsreder [[Odd Godager]] er blant de som har bodd her.  
*Nr. 44: Høyesterettsdommer [[Arne Vogt (1848–1935)|Arne Vogt]] (1848–1935) bodde her fra rundt 1910 til sin død.  
*Nr. 44: Villaleiegård i to etasjer, oppført 1903, ark. [[Karl Høie]]. Høyesterettsdommer [[Arne Vogt (1848–1935)|Arne Vogt]] (1848–1935) bodde her fra rundt 1910 til sin død.
*Nr. 46: Villaleiegård i to etasjer, oppført 1904, ark. [[Karl Høie]].
*Nr. 47: Villaleiegård fra 1891 på en tomt utskilt fra [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 19b for eiendomsspekulanten Martin Olsen, etter tegninger av arkitekt [[Carl Michalsen]].  
*Nr. 47: Villaleiegård fra 1891 på en tomt utskilt fra [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 19b for eiendomsspekulanten Martin Olsen, etter tegninger av arkitekt [[Carl Michalsen]].  
*Nr. 48: Villaleiegård i to etasjer, oppført 1905, ark. [[Karl Høie]].
*Nr. 49: Villa i [[Jugendstil|jugend]], oppført i 1905, ark. [[Christian Reuter]].
*Nr. 49: Villa i [[Jugendstil|jugend]], oppført i 1905, ark. [[Christian Reuter]].
*Nr. 51: Herskapelig murvilla ved hjørnet av [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]], oppført 1907, ark. [[Karl Høie]]. I dag Nederlands ambassade. Kulturminister [[Rolf Jørgen Fuglesang]] bodde her mot slutten av krigen.


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==

Nåværende revisjon fra 28. jun. 2023 kl. 14:06

Motiv fra Gyldenløves gate i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Gata sett østover, med nr 37–31 til venstre.

Gyldenløves gate i Bydel Frogner i Oslo går mellom Niels Juels gate og Kirkeveien.

Den krysser, eller er tilstøtende til, følgende gater: Haxthausens gate, Lille Frogner allé, Schives gate, Eilert Sundts gate, Løvenskiolds gate, Odins gate, Eckersbergs gate, Tidemands gate og Nordraaks gate.

Gata fikk navn i 1879 etter stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704).

Området var tidligere en del av den dyrkbare marken til Lille Frogner. Opprinnelig var gata planlagt videre vestover, men Vigelandsanlegget stoppet dette. Gata var anlagt med en ridesti, som fortsatt er synlig opp til krysset ved Eckersbergs gate. I nedre del finnes leiegårder fra slutten av 1920-årene, i øvre del er det frittliggende blokker og villaer fra rundt forrige århundreskifte.

  • Nr. 5, 7, 9, 11: Dobbelthus fra 1929, arkitekter Karlsen, Borthen, Brantzeg.
  • Nr. 6, 8: Oppført i 1896, arkitekt Carl Aaman. Her har fabrikken til Baker Hansson holdt til siden 1911.
  • Nr. 13: Kjemi-professor Endre Qvie Berner (1893–1983) bodde her mot slutten av livet.
  • Nr. 16, 18, 20: Leiegårder i tre etasjer fra 1929, arkitekter Lilla Hansen og R. Dahl.
  • Nr. 24: Forfatteren, skuespilleren og teatermannenClaes Gill (1910-1973) var bosatt her i en årrekke.
  • Nr. 26: Leiegård i fire etasjer samt underetasje, oppført i 1928, arkitekt Ragnvald Tønsager.
  • Nr. 28: Leiegård i fire etasjer samt underetasje, oppført i 1925, arkitekt Ragnvald Tønsager.
  • Nr. 31–37: Frittliggende leiegårder i tre etasjer, utført i pusset mur fra 1912–1916, ark. Morten Wagle.
  • Nr. 38, 40: To våningshus i to etasjer med loft, oppført for murmester Edwin Petersen i 1892, arkitekt Bernhard Steckmest, i sveitserstil. I nr. 40 har Arnulf Øverland bodd (fra 1906) og Johan Borgen (fra 1933).
  • Nr. 39: Juristen Hans Bang (1863-1945) bodde her fra 1911 og livet ut. Bang var blant annet ligningssjef i Kristiania og senere høyesterettsdommer.
  • Nr. 41: Murvilla fra 1910, arkitekt Morten Wagle, ombygd av Arnstein Arneberg. Advokat og Kristiania-ordfører Hieronymus Heyerdahl og skipsreder Odd Godager er blant de som har bodd her.
  • Nr. 44: Villaleiegård i to etasjer, oppført 1903, ark. Karl Høie. Høyesterettsdommer Arne Vogt (1848–1935) bodde her fra rundt 1910 til sin død.
  • Nr. 46: Villaleiegård i to etasjer, oppført 1904, ark. Karl Høie.
  • Nr. 47: Villaleiegård fra 1891 på en tomt utskilt fra Kirkeveien 19b for eiendomsspekulanten Martin Olsen, etter tegninger av arkitekt Carl Michalsen.
  • Nr. 48: Villaleiegård i to etasjer, oppført 1905, ark. Karl Høie.
  • Nr. 49: Villa i jugend, oppført i 1905, ark. Christian Reuter.
  • Nr. 51: Herskapelig murvilla ved hjørnet av Kirkeveien, oppført 1907, ark. Karl Høie. I dag Nederlands ambassade. Kulturminister Rolf Jørgen Fuglesang bodde her mot slutten av krigen.

Kilder og referanser


Koordinater: 59.9213604° N 10.7104579° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gyldenløves_gate_(Oslo)&oldid=1901640»