Håkon Raud: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
Krigsfølget var nå kommet til Bodø området. Var det her Einar prest holdt til? I Bodin, eller nå Bodøhalvøya, var det gode jordbruksforhold og det er ikke usannsynlig at varbelgene dro innom her. De for så videre til Steigen der målet var å ta livet av maktmennene der.<blockquote>
Krigsfølget var nå kommet til Bodø området. Var det her Einar prest holdt til? I Bodin, eller nå Bodøhalvøya, var det gode jordbruksforhold og det er ikke usannsynlig at varbelgene dro innom her. De for så videre til Steigen der målet var å ta livet av maktmennene der.<blockquote>
''Derfra fór de nord til Leines, der bodde Bolle-sønnene, de berget livet ved det at de hadde dratt ut til Skrova den dagen. Samme kveld kom mennene til Ivar Peterson, Eirik Kvite og Tord Tann dit, de ble drept begge to. Der var også en kjøpmann som het Jon Smedra, han ble såret. De tok seg tilrette på garden til Bolle-sønnene på den måten at de satte ut byrdingen <ref> link til beskrivelse av byrding http://www.birlinn.org/</ref> deres og lastet den med alt gods de eide, untatt buskapen. De tok både lerret og klede, brent sølv, smidd og usmidd og mye sølvpenger.''</blockquote>
''Derfra fór de nord til Leines, der bodde Bolle-sønnene, de berget livet ved det at de hadde dratt ut til Skrova den dagen. Samme kveld kom mennene til Ivar Peterson, Eirik Kvite og Tord Tann dit, de ble drept begge to. Der var også en kjøpmann som het Jon Smedra, han ble såret. De tok seg tilrette på garden til Bolle-sønnene på den måten at de satte ut byrdingen <ref> link til beskrivelse av byrding http://www.birlinn.org/</ref> deres og lastet den med alt gods de eide, untatt buskapen. De tok både lerret og klede, brent sølv, smidd og usmidd og mye sølvpenger.''</blockquote>
Neste dag ville varbelgene dra videre for å drepe Håkon Raud, kongens sysselmann på Hamarøy. På veien nordover traff de en fergemann. Her fikk de greie på at Håkon Raud var varslet om faren og dermed snudde de og dro tilbake til Leines. Håkon Raud derimot hadde sendt ut budstikke (skar hærpil) og fikk samlet folk og reiste til Leines samme kveld med syv skip. De kom til Leines tidlig på morgenen, og de kom helt overraskende på Pål Fots langskip som lå rett utenfor Leines. De hadde pakket ned våpnene i en mindre båt og var helt uforberedt på kamp. Pål Fot kom seg i land og sprang tvers over Hellnesset til sjøen på sørsiden av Hellnesset der Sigurd Parten lå med sitt langskip og det beslaglagte som var tatt i bytte fra Bollesønnene. Her ropte Pål de kjente ord: ”Vi må flykte, nu kommer saltværingene og vil hevne Guttorm!” (Sysselmann i Søndre Hålogaland som de hadde drept). Pål fortalte da Sigurd at alle hans folk var blitt drept i angrepet på morgenen.  
Vi ser altså at varbelgene for hardt frem på Leines. En stor del av deres suksess var nok at de kom uforberet på gardene de angrep. Hirdmenn og småkonger hadde ikke hatt tid til å samle seg for motstand, men det skulle snart snu seg. <blockquote>
''Dagen etter fór de til Hamarøy og tenkte å drepe Håkon Raud. De møtte ei ferje, og der ble det sagt at Håkon hadde fått nyss om ufreden. Deretter drog de tilbake til Leines og var der om natta. Straks budet var kommet til Håkon, skar han opp hærpil og stevnet sammen folk, og de hadde sju skuter og var godt bemannet. Det ble fortalt at noen ransmenn hadde kommet til Leines, og de hadde plyndret hos brødrene.
Da det lysnet om morgenen, kom de til Leines. Varbelgene hadde lastet ei skute med våpnene sine. Håkon bad mennene ro så djervt de kunne. Og da varbelgene hørte det, mælte Pål Fot: "La oss fly unna. Her kommer saltværingene og vil ta hevn for Guttorm''.<ref>Guttorm av Bjarkøy. Sysselmann i Søndre Hålogaland som de hadde drept tidligere.</ref>
</blockquote>
Neste dag ville varbelgene dra videre for å drepe Håkon Raud, kongens sysselmann på Hamarøy. På veien nordover traff de en fergemann. Her fikk de greie på at Håkon Raud var varslet om faren og dermed snudde de og dro tilbake til Leines. Håkon Raud derimot hadde sendt ut budstikke (skar hærpil) og fikk samlet folk og reiste til Leines samme kveld med syv skip. De kom til Leines tidlig på morgenen, og de kom helt overraskende på Pål Fots langskip som lå rett utenfor Leines. De hadde pakket ned våpnene i en mindre båt og var helt uforberedt på kamp. Pål Fot kom seg i land og sprang tvers over Hellnesset til sjøen på sørsiden av Hellnesset der Sigurd Parten lå med sitt langskip og det beslaglagte som var tatt i bytte fra Bollesønnene. Her ropte Pål de kjente ord: ”Vi må flykte, nu kommer saltværingene og vil hevne Guttorm!” Pål fortalte da Sigurd at alle hans folk var blitt drept i angrepet på morgenen.  


Pål Fot og Sigurd Parten ble senere straffet for drapene og måtte betale bøter for ugjerningene sine.
Pål Fot og Sigurd Parten ble senere straffet for drapene og måtte betale bøter for ugjerningene sine.

Sideversjonen fra 11. nov. 2008 kl. 20:28

Håkon Raud, småkonge i Hamarøy på tidlig 1200-tall.

Dette er fortellingen om saltværingen Håkon Raud som slo tilbake varbelgene i år 1239. Denne historien er befestet i flere historiske skrifter. ”Norges land og folk” av Amund Helland er en av dem, men det er nok Håkon Håkonsons saga som er den opprinnelige kilden, også for helland. Håkon Raud hadde sitt høvdingsete på den sørlige del av Hamarøy. Sannsynligvis Ness eller Finnøy.

Det er sparsomt med historiske opplysninger fra denne tiden, men i beretningen om varbelgenes ferd til Hålogaland i 1239 er det omtalt en småkonge ved navn Håkon Raud i Hamarøy. Han er benevnt som kong Håkon Håkonsons (1217-1309) sysselmann. Han gjør en heltemodig innsats for kongen og bidrar til å styrke kongens posisjon.

For de som er kjent i Norges kongehistorie hendte dette høsten i 1239 da hertug Skule tok seg kongenavn og satte seg opp mot kong Håkon og hans menn. Et ledd i hertugens strategi var å få kontroll med utenrikshandelen (fiskeriene). For å få til dette måtte han kvitte seg med kong Håkons hirdmenn og sysselmenn. På toktet nordover sendte han høvding Pål Fot og Sigurd Parten. På turen nordover hadde de drept flere av kongens sysselmenn, og de fortsatte.

Siden fór de ut i Salten, og der drepte de sønnene til Pål Dålk, Olav Dålk og Jon Sølje, kongens hirdmenn, og tok alt med som de eide. Derfra drog de ut i Arnøy og drepte Asbjørn Nebbe i Melbu, kongens skutelsvein, og rante alt gods. Derfra fór de nordover i Salten. Der bodde det en mann som het Einar prest, han var hirdmann. Han var ikke hjemme, men de røvet mye gods der. [1]

Krigsfølget var nå kommet til Bodø området. Var det her Einar prest holdt til? I Bodin, eller nå Bodøhalvøya, var det gode jordbruksforhold og det er ikke usannsynlig at varbelgene dro innom her. De for så videre til Steigen der målet var å ta livet av maktmennene der.

Derfra fór de nord til Leines, der bodde Bolle-sønnene, de berget livet ved det at de hadde dratt ut til Skrova den dagen. Samme kveld kom mennene til Ivar Peterson, Eirik Kvite og Tord Tann dit, de ble drept begge to. Der var også en kjøpmann som het Jon Smedra, han ble såret. De tok seg tilrette på garden til Bolle-sønnene på den måten at de satte ut byrdingen [2] deres og lastet den med alt gods de eide, untatt buskapen. De tok både lerret og klede, brent sølv, smidd og usmidd og mye sølvpenger.

Vi ser altså at varbelgene for hardt frem på Leines. En stor del av deres suksess var nok at de kom uforberet på gardene de angrep. Hirdmenn og småkonger hadde ikke hatt tid til å samle seg for motstand, men det skulle snart snu seg.

Dagen etter fór de til Hamarøy og tenkte å drepe Håkon Raud. De møtte ei ferje, og der ble det sagt at Håkon hadde fått nyss om ufreden. Deretter drog de tilbake til Leines og var der om natta. Straks budet var kommet til Håkon, skar han opp hærpil og stevnet sammen folk, og de hadde sju skuter og var godt bemannet. Det ble fortalt at noen ransmenn hadde kommet til Leines, og de hadde plyndret hos brødrene. Da det lysnet om morgenen, kom de til Leines. Varbelgene hadde lastet ei skute med våpnene sine. Håkon bad mennene ro så djervt de kunne. Og da varbelgene hørte det, mælte Pål Fot: "La oss fly unna. Her kommer saltværingene og vil ta hevn for Guttorm.[3]

Neste dag ville varbelgene dra videre for å drepe Håkon Raud, kongens sysselmann på Hamarøy. På veien nordover traff de en fergemann. Her fikk de greie på at Håkon Raud var varslet om faren og dermed snudde de og dro tilbake til Leines. Håkon Raud derimot hadde sendt ut budstikke (skar hærpil) og fikk samlet folk og reiste til Leines samme kveld med syv skip. De kom til Leines tidlig på morgenen, og de kom helt overraskende på Pål Fots langskip som lå rett utenfor Leines. De hadde pakket ned våpnene i en mindre båt og var helt uforberedt på kamp. Pål Fot kom seg i land og sprang tvers over Hellnesset til sjøen på sørsiden av Hellnesset der Sigurd Parten lå med sitt langskip og det beslaglagte som var tatt i bytte fra Bollesønnene. Her ropte Pål de kjente ord: ”Vi må flykte, nu kommer saltværingene og vil hevne Guttorm!” Pål fortalte da Sigurd at alle hans folk var blitt drept i angrepet på morgenen.

Pål Fot og Sigurd Parten ble senere straffet for drapene og måtte betale bøter for ugjerningene sine.

Referanser

  1. Håkon Håkonsons saga
  2. link til beskrivelse av byrding http://www.birlinn.org/
  3. Guttorm av Bjarkøy. Sysselmann i Søndre Hålogaland som de hadde drept tidligere.

Litteratur

  • Håkon Håkonsons saga
Ukategorisert: Denne artikkelen bør kategoriseres i en egnet kategori.