Håkon V Magnusson: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kor)
Ingen redigeringsforklaring
(5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 15: Linje 15:
| foreldre      = [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eriksdatter]]
| foreldre      = [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eriksdatter]]
| ektefelle    = [[Eufemia av Rügen]]
| ektefelle    = [[Eufemia av Rügen]]
| barn          = [[Agnes Håkonsdatter|Agnes]]<br />[[Ingebjørg Håkonsdatter|Ingeborg]]
| barn          = [[Agnes Håkonsdatter|Agnes]]<br />[[Ingebjørg Håkonsdatter|Ingebjørg]]
}}
}}
'''[[Håkon V Magnusson]]''' (født [[1270]], død [[8. mai]] [[1319]]) var Norges konge fra [[1299]] til sin død. Før dette var han fra [[1284]] [[hertug]] over [[Oslo]], [[Oplandene]], [[Færøyene]], [[Ryfylke]] og [[Hjaltland]]. Han etterlot seg tre store festninger: [[Akershus slott og festning|Akershus]], [[Vardøhus festning|Vardøhus]] og [[Båhus festning|Båhus]]. Han regnes også som den som gjorde [[Oslo]] til landets hovedstad.  
'''[[Håkon V Magnusson]]''' (født [[1270]], død [[8. mai]] [[1319]]) var Norges konge fra [[1299]] til sin død. Før dette var han fra [[1284]] [[hertug]] over [[Oslo]], [[Oplandene]], [[Færøyene]], [[Ryfylke]] og [[Hjaltland]]. Han etterlot seg tre store festninger: [[Akershus slott og festning|Akershus]], [[Vardøhus festning|Vardøhus]] og [[Båhus festning|Båhus]]. Han regnes også som den som gjorde [[Oslo]] til landets hovedstad.  
Linje 25: Linje 25:
Håkon hadde sete i Oslo, og gjennomførte store prosjekter der i løpet av sin tid som hertug og konge. Han inviterte [[fransiskanerordenen]] som etablerte et kloster og dermed utvidet byen sørøst for [[Alna]], og han bygget Akershus festning for å forsvare byen.  
Håkon hadde sete i Oslo, og gjennomførte store prosjekter der i løpet av sin tid som hertug og konge. Han inviterte [[fransiskanerordenen]] som etablerte et kloster og dermed utvidet byen sørøst for [[Alna]], og han bygget Akershus festning for å forsvare byen.  


Da Håkon døde på [[Tunsberghus]] den 8. mai 1319 døde [[Sverre-ætten]] ut på manssiden. Hans etterfølger ble [[Magnus VII Eriksson]], som var sønn av Håkons datter Ingebjørg og hennes mann [[Erik Magnusson]]. Kongen ble gravlagt i Mariakirken. I [[1982]] ble levningene flyttet til [[Det kongelige mausoleum]] på Akershus festning.  
Da Håkon døde på [[Tunsberghus]] den 8. mai 1319 døde [[Sverre-ætten]] ut på mannssiden. Hans etterfølger ble [[Magnus VII Eriksson]], som var sønn av Håkons datter Ingebjørg og hennes mann [[Erik Magnusson]]. Kongen ble gravlagt i Mariakirken. I [[1982]] ble levningene flyttet til [[Det kongelige mausoleum]] på Akershus festning.  


==Helgen==
==Helgen==
 
{{thumb|Mariakirken i Oslo Håkon Vs grav.JPG|Minnesmerke i ruinen av [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], der Håkon og Eufemia ble gravlagt.|Chris Nyborg (2013)}}
Etter sin død fikk Håkon [[helgen|ry om hellighet]]. Bakgrunnen var blant annet at han var opptatt av at folk skulle behandles rettferdig, at han i sin livsførsel var nøktern og at han gjorde mye for [[pilegrim]]er. Hans kult ble formelt godkjent av pave Leo X i [[1520]]. Da [[reformasjonen]] kom i [[1537]] hadde hans kult ikke fått like godt fotfeste som kulten til andre norske helgener, og det ble glemt at han hadde blitt æret på denne måten. I senere år har han blitt «gjenoppdaget» av [[Den katolske kirke]], og han har blitt tatt med i liturgiske bønner under katolske messer i [[Akershus slottskirke]].
Etter sin død fikk Håkon [[helgen|ry om hellighet]]. Bakgrunnen var blant annet at han var opptatt av at folk skulle behandles rettferdig, at han i sin livsførsel var nøktern og at han gjorde mye for [[pilegrim]]er. Hans kult ble formelt godkjent av pave Leo X i [[1520]]. Da [[reformasjonen]] kom i [[1537]] hadde hans kult ikke fått like godt fotfeste som kulten til andre norske helgener, og det ble glemt at han hadde blitt æret på denne måten. I senere år har han blitt «gjenoppdaget» av [[Den katolske kirke]], og han har blitt tatt med i liturgiske bønner under katolske messer i [[Akershus slottskirke]].


Linje 47: Linje 47:
{{DEFAULTSORT:Håkon 05}}
{{DEFAULTSORT:Håkon 05}}
[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Helgener]]
[[Kategori:Helgener]]
[[Kategori:Fødsler i 1270]]
[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
[[kategori:Dødsfall i 1319]]
[[kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]

Sideversjonen fra 12. jun. 2015 kl. 12:15

Håkon V Magnusson
Personalia
Tittel: Konge av Norge
Regjeringstid: 1. november 12998. mai 1319
Fødselsnavn: Håkon Magnusson
Fødselsdato: 1270
Bortgang: 8. mai 1319
Dødssted: Tunsberghus
Foreldre: Magnus Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter
Ektefelle(r): Eufemia av Rügen
Barn: Agnes
Ingebjørg

Håkon V Magnusson (født 1270, død 8. mai 1319) var Norges konge fra 1299 til sin død. Før dette var han fra 1284 hertug over Oslo, Oplandene, Færøyene, Ryfylke og Hjaltland. Han etterlot seg tre store festninger: Akershus, Vardøhus og Båhus. Han regnes også som den som gjorde Oslo til landets hovedstad.

Håkon var den yngste av Magnus Lagabøte og Ingeborg Eriksdatters to sønner. Håkon ble i 1273, bare tre år gammel utnevnt til hertug[1]. Hans eldre bror Eirik, ble konge i 1280, og fire år senere fikk den da fjorten år gamle Håkon uinnskrenket råderett over sitt hertugdømme slik at riket i realiteten ble delt mellom de to brødrene. 1. november 1299 ble han konge. Han fortsatte å ha sete i Oslo, som dermed begynte å ta over som hovedstad etter Bjørgvin. I 1314 ga han rikets segl til prosten i Mariakirken, og med dette hadde hovedstaden offisielt blitt flyttet.

Han var gift med Eufemia av Rügen. De fikk ett barn, Ingebjørg, født i 1301. Håkon hadde også en eldre datter, Agnes, som var født utenfor ekteskap i 1290. Hun ble gift med lendmannen Havtore Jonsson, og deres sønner Jon og Sigurd spilte senere en viktig rolle i norsk politikk.

Håkon hadde sete i Oslo, og gjennomførte store prosjekter der i løpet av sin tid som hertug og konge. Han inviterte fransiskanerordenen som etablerte et kloster og dermed utvidet byen sørøst for Alna, og han bygget Akershus festning for å forsvare byen.

Da Håkon døde på Tunsberghus den 8. mai 1319 døde Sverre-ætten ut på mannssiden. Hans etterfølger ble Magnus VII Eriksson, som var sønn av Håkons datter Ingebjørg og hennes mann Erik Magnusson. Kongen ble gravlagt i Mariakirken. I 1982 ble levningene flyttet til Det kongelige mausoleum på Akershus festning.

Helgen

Minnesmerke i ruinen av Mariakirken, der Håkon og Eufemia ble gravlagt.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Etter sin død fikk Håkon ry om hellighet. Bakgrunnen var blant annet at han var opptatt av at folk skulle behandles rettferdig, at han i sin livsførsel var nøktern og at han gjorde mye for pilegrimer. Hans kult ble formelt godkjent av pave Leo X i 1520. Da reformasjonen kom i 1537 hadde hans kult ikke fått like godt fotfeste som kulten til andre norske helgener, og det ble glemt at han hadde blitt æret på denne måten. I senere år har han blitt «gjenoppdaget» av Den katolske kirke, og han har blitt tatt med i liturgiske bønner under katolske messer i Akershus slottskirke.

Referanser

Litteratur


Forgjenger:
 Eirik Magnusson 
Konge av Norge
Etterfølger:
 Magnus VII Eriksson