Hærens flyvåpen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
En foranledning for etableringen var [[Norsk Luftseiladsforening]] fra 1909. | En foranledning for etableringen var [[Norsk Luftseiladsforening]] fra 1909. | ||
{{thumb|FF 1 Longhorn på Kjeller i 1915.jpg|To FF 1 Maurice Farman Longhorn på Kjeller i 1915}} | |||
Norsk Luftseiladsforening satte i 1912 i gang en landsomfattende pengeinnsamling for å etablere en egen norsk flyflåte. Foreningen kjøpte to Maurice Farman militæraeroplan av typen MF 7 Longhorn med 70 HK motor. Det hadde en hastighet på 95 km/t og en rekkevidde på 240 km. | |||
[[Henrik Thaulow]] og [[Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)|Fredrik Christian Sejersted]] fikk i oppgave å finne et egnet sted for å anlegge en flyplass. De syklet rundt på Romerike i to dager for å finne et passende sted, og [[Kjellermyra]] ved [[Kjeller gård]] like nord for [[Lillestrøm]] ble foreslått som Norges første flyplass. | |||
Thaulow og Sejersted | Sommeren 1912 fikk de fire første norske offiserene flyutdannelse i Frankrike, tre av disse var fra Hæren: [[Einar Sem-Jacobsen]], [[Henrik Thaulow]] og [[Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)|Fredrik Christian Sejersted]], samt H. Gyth Dehli fra Marinen. De tre hæroffiserene deltok allerede samme sommer på Hærens store feltmanøver i traktene mellom [[Hamar]] og [[Elverum]]. 1. september 1912 fløy Sem-Jacobsen det første av hærens gavefly under øvelsen, og fløy det deretter til [[Kjeller flyplass]]. | ||
Sentralt i virksomheten ble også opplæringen av nye flyvere fra 1914, organisert som [[Hærens flyveskole]] fra 1916. På det første kullet i 1914 var det fire elever. Hovedinstruktør var kaptein [[Einar Sem-Jacobsen]]. Det siste kullet som ble opptatt ved skolen var i 1939, og skulle bli uteksaminsert i april 1940, men ble avbrudt av den tyske invasjonen. | Sentralt i virksomheten ble også opplæringen av nye flyvere fra 1914, organisert som [[Hærens flyveskole]] fra 1916. På det første kullet i 1914 var det fire elever. Hovedinstruktør var kaptein [[Einar Sem-Jacobsen]]. Det siste kullet som ble opptatt ved skolen var i 1939, og skulle bli uteksaminsert i april 1940, men ble avbrudt av den tyske invasjonen. | ||
Sideversjonen fra 12. jul. 2019 kl. 08:43
Hærens flyvåpen ble opprettet i 1912 som Hærens Flyvevæsen med Kjeller flyplass som hovedbase, hvor også Hærens Flyvemaskinfabrik ble etablert i 1914.
En foranledning for etableringen var Norsk Luftseiladsforening fra 1909.
Norsk Luftseiladsforening satte i 1912 i gang en landsomfattende pengeinnsamling for å etablere en egen norsk flyflåte. Foreningen kjøpte to Maurice Farman militæraeroplan av typen MF 7 Longhorn med 70 HK motor. Det hadde en hastighet på 95 km/t og en rekkevidde på 240 km.
Henrik Thaulow og Fredrik Christian Sejersted fikk i oppgave å finne et egnet sted for å anlegge en flyplass. De syklet rundt på Romerike i to dager for å finne et passende sted, og Kjellermyra ved Kjeller gård like nord for Lillestrøm ble foreslått som Norges første flyplass.
Sommeren 1912 fikk de fire første norske offiserene flyutdannelse i Frankrike, tre av disse var fra Hæren: Einar Sem-Jacobsen, Henrik Thaulow og Fredrik Christian Sejersted, samt H. Gyth Dehli fra Marinen. De tre hæroffiserene deltok allerede samme sommer på Hærens store feltmanøver i traktene mellom Hamar og Elverum. 1. september 1912 fløy Sem-Jacobsen det første av hærens gavefly under øvelsen, og fløy det deretter til Kjeller flyplass.
Sentralt i virksomheten ble også opplæringen av nye flyvere fra 1914, organisert som Hærens flyveskole fra 1916. På det første kullet i 1914 var det fire elever. Hovedinstruktør var kaptein Einar Sem-Jacobsen. Det siste kullet som ble opptatt ved skolen var i 1939, og skulle bli uteksaminsert i april 1940, men ble avbrudt av den tyske invasjonen.
De fleste elevene ved kullet kom seg til Little Norway i Toronto og fullførte utdanningen der. I alt ble 362 elever utdannet mellom 1914 og 1939/1940.
Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som Luftforsvaret under ledelse av Hjalmar Riiser-Larsen.
Kilder
- Fredrik Meyer: Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945, Gyldendal, 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket