Hærens musikkorps

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 29. mai 2019 kl. 18:03 av Event (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Divisjonsmusikken desember 1924
Foto: Ukjent. Eier: FMKN
Dirigenten Alfred Evensen foran Divisjonsmusikken, Harstad på 1920-tallet.
Foto: Ukjent fotograf.
Divisjonsmusikken har i alle år deltatt aktivt i byens kulturliv og spesielt ved militære arrangementer. Ett av de faste oppdragene har vært å spille i forbindelse med blomsternedlegging ved bautaen over falne befalingsmenn utdannet ved Befalsskolen i Harstad. Dette foregår tidlig om morgenen hver 17. mai.
Foto: Gunnar Reppen 2011.

Hærens musikkorps – eller 6. brigades musikkorps som den opprinnelig het og senere byttet navn til 6. divisjons musikkorps, deretter Forsvarets Distriktsmusikkorps Nord-Norge, så Forsvarets musikkorps Nord-Norge før det i 2018 skiftet navn til Hærens musikkorps. For folk flest er korpset best kjent under kjælenavnet Divisjonsmusikken. Korpset ble stiftet 1911 og har i alle sine år vært en viktig kulturfaktor, ikke bare for Harstad, men for hele landsdelen gjennom med turnévirksomhet. Men det er særlig i Harstad, som i alle år har vært korpsets hjemby, at korpset har betydd mye for byens musikkliv. Hver enkelt av de profesjonelle musikerne har deltatt som dirigenter, støttespillere og instruktører i det lokale og regionale sang- og musikkliv.

Korpset ble etablert som ledd i Hærordningen av 1909 som trådte i kraft 1. januar 1911. Den tidligere distriktkommandoen ble da utvidet og fikk navnet 6. brigade. Korpset fikk da følgelig navnet 6. brigades musikkorps. Utgangspunktet for korpset var en ny militær musikkskole som ble etablert i Harstad i 1899 under ledelse av furér Peter O. Jøsvold fra StordalSunnmøre. Han kom fra jobben som musiker i 5. brigades musikkorps i Trøndelag. Opprinnelig var musikkskolen opprettet primært for å utdanne hornblåsere til kompaniene og bataljonene. Den ble etter hvert treårig og ga bred musikalsk opplæring.

Peter Jøsvold ble utnevnt til sekondløytnant og ble korpsets sjef og dirigent, mens de åtte elevene hans utgjorde stammen i det første orkesteret som besto av 20 mann. En av dem, Alfred Evensen, ble utnevnt til furér og korpsets nestkommanderende. De øvrige elevene fra skolen ble sersjanter. Bland dem var Hjalmar Rubach og Peder Magne Lande, som senere skulle gjøre seg særlig bemerket i byens sang- og musikkliv i mange år. Kun én musiker, Theodor Jørgensen, kom utenfra. Han hadde vært ansatt i 3. brigades musikkorps i Kristiansand fram til harstadkorpset ble opprettet. De første årene var det nødvendig for musikerne å ha jobb ved siden av for å spe på inntekten fra korpset.

Under Harstadutstillingen 1911 deltok korpset ved åpningen med «Festmarsj» av Jøsvold, i tillegg til at de spilte opp til dans på utstillingsområdet hver kveld og ellers deltok ved festmiddager etc. Allerede i 1911 holdt korpset konsert i Tromsø og i 1912 i Bodø. I 1914 ble det holdt konsert i Christiania der korpset fikk meget positiv omtale av Nationaltheatrets kapellmester, Johan Halvorsen.

I 1918, etter 20 år i Harstad, takket Jøsvold for seg, og Alfred Evensen overtok som korpsets leder. Han ledet korpset på en strålende måte til han i 1930 ble utnevnt til sjef for 4. brigades musikkorps i Bergen.

Faste øvingslokaler og spillesteder

De første årene foregikk øvelsene i et trangt og smalt lokale. Etter hvert ble «Tonehuset» i Asbjørn Selsbanes gate et fast lokale for korpset. Det passet ikke særlig godt til formålet, og i 1979 fikk man benytte det gamle «Folkebadet» i Erlings gate etter at Statens Veterinære Laboratorium flyttet til nye lokaler. Etter hvert disponerte korpset hele huset. Øvelsene foregikk i Samfunnssalen, og fra 1991 til 1992 i Harstad Kino. Da Harstad fikk sitt nye 12 000 kvm store kulturhus i Havnegata 16. juni 1992, fikk korpset faste øvings- og kontorlokaler her.

I hele korpsets levetid har Harstad hatt musikkpaviljonger i området som i senere år har gått under navnet Generalhagen. Innen dette området har paviljongen vært flyttet fire ganger. I tillegg fikk korpset en paviljong i «Parken» ved Harstad Stadion i 1953. Det var støtteforeningen Tonica bestående av korpsmedlemmenes fruer som sto bak denne gaven til korpset, og den fikk følgelig navnet «Tonica-paviljongen».

Korpsets sjefer

  • Løytnant Peter O. Jøsvold 1911-1918
  • Løytnant Alfred Evensen 1918-1930
  • Løytnant Karl Helgesen 1930-1946
  • Løytnant Peder Magne Lande 1946-1952
  • Kaptein Harald Grøttem 1952-1966
  • Kaptein Jan Berg 1966-1971
  • Kaptein Arne Spaun (fungerende) 1971-1973
  • Major Knut Aasvik 1973-1988
  • Kaptein Arne Kvalø (fungerende) 1978
  • Major Kjell Christoffersen (fungerende) 1988-1993
  • Major Kjell Christoffersen 1993-1995
  • Major Knut Nordgaard (fungerende) 1995-1998
  • Major Per Martin Iversen (fungerende) 1998
  • Major Per Martin Iversen 1998-2007
  • Major Ståle Hortmann (fungerende) 2007
  • Major Ståle Hortmann 2008-2011
  • Major Geir Nordeng 2011-2013 (fungerende)
  • Major Geir Nordeng 2013-

Fram til og med Knut Aasvik var alle sjefer både dirigent og administrativ leder. Fra og med Kjell Christoffersen hadde de kun administrativt ansvar.

Kilder

  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
  • Berg-Olsen, Jarl Ivar (red): Forsvarets Distriktsmusikkorps Nord-Norge – Divisjonsmusikken – 75 år. Harstad 1985.
  • Bruun, Ola: Alfred Evensen, en pioner i nordnorsk musikkliv. Harstad 1983.
  • Forlaget utenfor Allfarvei AS: Vel Blåst - Forsvarets Musikkorps Nord-Norge 100 år - ett av dem i bilder.