Høkset (Vang gnr. 59)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Høkset
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 59
Type: Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Høkset er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

59. Hokset. Udt. hø`kkset. - Hoxset 1669. 1723.1 / 4. Kan være Haugssetr, av haugr (Indl. S. 53), eller Haukssetr, av mannsnavnet Hauk (Haukr).

Sevald Skaare skriver:

Tydningen av navnet er uviss – det kan være Haugseter av haugr (haug– forhøyning), eller Haukseter av mannsnavnet Hauk (Haukr).

Skrives idag Høkset


Gardshistorie

«Hogsett» blir nevnt første gang i 1636. I 1647 hørte garden under Nonneklosters gods – og var ødegård (1/4 gard). Oslo Nonneseters gods på Hedemarken er meget gammelt. Den eldste abbedisse som kjennes, fru Gro og hennes mor Gunhild hadde gitt flere garder i dette bygdelag til klosteret

til beste for fru Gro selv og hennes søster. Gaven ble stadfestet av kong Håkon 5. Magnusson.

I 1301 medbragte en søster 2 garder på Hedemark.

I 1396 eide klosteret 16 garder på Søndre Hedemarken.

Jordegodset gikk (etter reformasjonen) over til å bli en særskilt forlening (tildeling av jord) for verdslige herrer.

Ved et makeskifte i 1649 ble stattholderen Hannibal Sehested eier av garden. Senere fulgte den Storhammer inntil assessor Grønbech lar garden selge ved auksjon 18/12 – 1723.

Skyld

Høksett var ¼ gard i 1636

I 1647 skylder garden 8 sk. (skinn)

1723 ble skylden foreslått forhøyet med to skinn.

Den gamle skyld var 6 skippund ?? 3 daler 2 ort 21 skilling

1838 4 mark 81 øre

1903 4,81 skm (skyldmark)

I dag 4,44 skm


Oppsittere

1636 – 62

Jens H. var nevnt som oppsitter i disse år.

I 1639 – 44 heter det at han var forarmet.


1645

Stephen blir nevnt (i) «husfolk med værelse i øde- eller rydningsplass».

Han hadde da 2 kvinnfolk i huset.

Bodde sannsynligvis bare der og var ikke egentlig oppsitter


1662

Gundmund blir nevnt 1. gang 1662.


1663 – 65

Lauritz Bare nevnt i denne tiden uten nærmere kommentar.


1668

Ansten Bare nevnt da


1683 – 87

Olle Anstensen

6/6 – 1687 H.tb. 20 – 8 Laugmann Bondsens bøgselseddel på 8 sk. i Høgset til Ole Anstensen dat. 13/1 – 87.


1714

Ole Olsen – soldat

Bøkselbrev dat. 26/3 tgl. 12/7 – 1714 på garden Høkset av skyld 3 dr, 1 ort, 8 skilling.

Garden ble solgt av assessor Grønbech ved auksjon 18/12 – 1723 etter at den var tilbudt Ole først.

Ole bet. krigsstyr 1718 med 2 (?) mark.


1723

Werner Andersen Frøberg

Han fikk skj. dat. 29/12 – 1723 tgl. 24/3 – 1724 mot 200 ½ rdr. Unntatt fra handelen var retten til sikt og sakefall, foring og visøre* som også for fremtiden ble forbeholdt Storhammers eier.

Werner var gift med Goro Bårdsdatter.

*https://jusleksikon.no/wiki/ Sikt og sakefall    

*) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme. Han forbeholdt seg også retten til foring og vissøre.

Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av Østlandet ble det, trolig på slutten av 1200-tallet, innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år.  

Vissøre: https://snl.no/viss%C3%B8re

Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard.

Garden ble straks transportert over til neste eier.


1723 – 35

Hermand/Hermond Christophersen - orgelmester

Fikk skj. 30/ 12 – 1723 tgl. 24/3 – 1724 mot før nevnte kjøpesum, auksjonsgebyr m.v.

Hermond Ch. Solgte igjen i 1735.


1735 – 44

Gudmund Jensen

fikk skjøte 01.04 - 1735 tinglyst. 12/7 samme år mot 306 riksdaler 2 ort. 16 skilling

Gudmund var gift med Mari Tollefsdatter

Gudmund solgte igjen i 1744.


1744 – 61

Lars Christophersen Bjørge

fikk skjøte 9/1 – 1744 tinglyst 03.04 s.å. mot 210 riksdaler.

Han var gift med Eli Larsdatter.

Lars kom senere til Lindstad i Stange og solgte Høkset.


1761 – 63

Niels Hansen Roset (fra Toten)

fikk skjøte 14/7 – 1761 tinglyst. 15/7 samme år mot 485 riksdaler.

Han var gift med Mari Pedersdatter.

Niels solgte igjen 2 år senere.


1763 – 75

Gulbrand Jacobsen Svenkerud nedre

fikk skjøte 26/3 – 1703 tinglyst 7/4 samme år mot 485 riksdaler. Han var ugift.

Gulbrand solgte igjen i 1775

H.tb. 50 f (?) 165 a Tgl. 11/10 – 1769

Vådeild: Gulbrand Jensen forklarte for retten at hans påboende gård ved vådeild er lagt

i aske hvilket med vitner er bekreftet – ved dagningen 11/1.

Brandforhør 1770: Lensmann Jocumsen har etter ordre ettersett skadens omfang.


1775 – 83

Ole Olsen

fikk skjøte 4/7 – 1775 mot 650 riksdaler.

Han var gift med Marte Syversdatter.

Tjenestepiken Marie Gudmundsdtr. druknet i en brønd 25/1 – 1780 ved en ulykkelig hendelse.


1778 - 1783

Corporal Johannes Olsen

Fikk skjøte fra Ole Olsen Hoxet på denne eiendom, skyld 8 skinn med bøxel og herlighet for sum 800 rdr.


1783 – 1810

Erich Monsen

Overtok eiendommen ved skjøte datert og tinglyst 12/12 – 1783 fra Johannes Olsen Hoxet

Til Erich Mogensen av skyld 8 skinn med bøxel og herlighet for 822 riksdaler.

(Johs. Olsen sannsynligvis sønn av Ole Olsen – forrige bruker)

I 1810 overlot han garden til en svigersønn

Formueligning: Erich Monsens Hoksets formue ble ikke forhøyet ved overligning

Erich Monsen var gift med Lovise Nielsdtr (Herset) f. 1771

Barn:

Marte f. 1781 g.m. neste bruker

Eli f. 1791

Erik Eriksen


1810 – 35

Lars Pålsen Lund vektmester f. 1772 Imerslund Vestre, d. før 1826

fikk skj. fikk skj. 10/3 – 1810 mot 1000 rdr. og føderåd til svigerforeldrene. I handelen fulgte det løsøre med.

Enken (Marte) solgte garden i 1835.

I 1809 fikk Lars bygselseddel på Vestvang som senere sønnen Mikkel fikk skjøte på i 1850.

Gift med Marte Eriksdatter

Barn:

Mikkel f. 1811

Eli f. 1807

Pernille f. 1814


1835 – 1872

Mons Mikkelsen Dystvold

Skjøte fra Marte Eriksdatter til Mons Mikkelsen for 600 spesiedaler datert 31/8 – 1835 tinglyst 3/9 samme år pluss føderåd til en årlig verdi av 10 spdr.

Han var gift med Eli Syversdatter.


1872 – 1918

Mikkel Monsen

Skjøte fra Eli Syversdatter til sønnen Mikkel Monsen for 550 spesiedaler og føderåd til årlig verdi 48 spesiedaler– 1872 tinglyst 4/5 samme år.

Han var gift med Karen Andersdatter


1918 – 1930

Halvor Jensen. Tomter

Skjøte datert 18/5 – 1918, tinglyst 21/5 samme år fra Karen Haugset med lagverge M.J.Tomter til

Halvor J. Tomter på denne eiendom for kr. 50 000,- hvorav for medfølgende løsøre kr. 3 200,- samt rett for Syverine Haugset til å bebo gården, …….. …… ved og poteter, og for Marte Gjørsli (Haugset) til i 6 år fra 14/4 – 1718 at bebo en liten bygning og til å sette opp et vedskur der ved fraflytting tilfaller gårdens eier.

Disse rettigheter takseres til en årlig verdi av 300 kr


1930 - 1952

Elias Mikkelsen Lunna

Skjøte av 13/8 – 1930, tinglyst 1/9 samme år fra Halvor J. Tomter til Elias Lunna på d.e. for kr. 13 500,-

Undset g.nr 59 b.nr 3 fradelt 1937. Skyldforretning dagbokført 18/8 – 1939 grbf. (grunnbokført)18/8 Undset fradelt og gitt en skyld av 3 øre.

Elias Mikkelsen Lunna var født 26/10 – 1898 i Furnes, Han var gift med Laura Larsddatter født 10/9 – 1903 i Kjernli i Vang av Lars Syversen f. i. Vang Ryseide og Marta Dalen fra Øvre Rendal.

Kjøpte Høkset i 1930 av Halvor Jensen Tomter som hadde garden fra ca. 1917 – 18. Tidligere var det Karen (Andersdtr) enke etter Mikkel M. H.

Halvor har nå Ingeberg nedre (Tofsrud?) som han kjøpte.


1952

Laura Lunna

enke etter Eiias Mikkelsen Lunna


Fradelte eiendommer

1 Høksett Laura Lunna 4,44
2 Rullbu Gunvor Fjestad 0,31 1
3 Undsett Sigurd Hansen 0,03 1
4 Bjørkheim Jørgen Oskarsen 0,03 1


Jord, skog og husdyr

Høkset ligger i sollien

1723 ble garden betegnet som lettbrukt. Jordarten var god.

1669 var engen ringe og skrinn.

1723 var det 12 lass høy

Skog

1669 Sameieskog med naboene til beiteland og gards nytte.

1723 Ingen skog

År 1669 1723 1934 (se s. 2)
Utsæd 1 1/2 2 3/4
Avling 7 1/2 12 1/2 50 lass høy a’ 300 kg

60 t (tønner) korn

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 1 t. bygg og ¼ t. blandkorn,

og 1,5 tønner havre.

Av lin ble det i 1723 avlet snaut 7 merker.

1934

Areal:

Dyrket jord 80 mål(Dekar)
Naturlig eng 6 – 7 mål
Havn og skog 100 mål

Avling:

50 lass høy a’ 300 kg.

800 snes? korn, 60 tønner

Potet: Utsæd 30 hl-2000 kg. Avling 280 hl på 8 mål

900 hl turnips og kålrot


Besetning

Hester Storfe Gris Høner ost
1658 1 5
1669 1 4
1723 1 7 Vel 2 bpd
1934 1 12 2 25

Have: 600 m2 , 30 gamle apaler (epletrær)

Jordsmonn: Stenfull jord, sandholdig mold, god kalkstensjord, 1/3 er myr


Bygninger

1934

Hus 1. Hovedbygning gammel med tilsatt gang

2. Føderådsbygning satt opp av Mikkel i 1880 – 90 årene.

3. Fjøs og bryggerhus 36 – 37 år gamle

4. Låve med stall gammel. Tidlig bindingsverk omkring eldre tømmerkjerne.

5. Stabbur og vognskjul.

6. Gris- og sauhus.


Brukere/eiere

Se foreløpig under gardshistorie


Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Høkset: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Husmannsplass: Muligens Nylendet 4 mål, nå (1934)under garden.


Sætrer

1665 rett på Kieltåsen seter (ikke nevnt i 1771).

1723 Måtelig seterhavn

1734 Seter på Nybu. 1 gml (gammelt) fjøs. Løkken bortleid. Mikkel hadde ku der.


Diverse

Litteratur og kilder


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder