Høvik (Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Høvik (Bærum)''', boligstrøk sør i Bærum, navn etter Høvik gård. Høvik omfatter området fra Solvikbukta, Høvikodden og Høvikstranden i sørvest, nordover omkring Ramst...)
 
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Høvik (Bærum)|Høvik]]''', boligstrøk sør i Bærum, navn etter Høvik gård. Høvik omfatter området fra Solvikbukta, Høvikodden og Høvikstranden i sørvest, nordover omkring Ramstad og Ballerud og avgrenset i øst langs Holtekilen mot Strand og mot Stabekk av jordene på Store Stabekk gård. Utparsellering av Høvik- og Ramstadgårdene særlig etter at jernbanen kom i 1872, men ingen samlet bebyggelse før etter 1945. Jordene ble nedbygd ca. 1955 med variert husbebyggelse, blokker på Høvikkollen fra 1960-årene. Høvik stasjon 1874, Høvik kirke 1898. Landhandleri på Helvikmyra ved den «nye» Drammensveien fra den kom i 1859, begynnende senterdannelse her fra 1906 med en rekke butikker og næringsaktivitet, Høvik kommunale bad 1911–81, postkontor i stasjonsbygningen ca. 1917–59, Høvik bibliotek fra 1923 ble revet 1961 pga. ny Drammensvei (E 18) og etablert i nytt bygg ved kirken 1972, nå ca. ti forretninger i «Høvik sentrum». Næringsvirksomhet også på Ramstadsletta med f.eks. bensinstasjon, gartneri, Scandic Hotell og, i «slottet Alabama» fra 1900, Teppeland. Ballerud gård gradvis omgjort til planteskole og deretter til Ballerud Hagesenter 1962, Ballerud golfbane 1992.
{{thumb|Høvik kirke Bærum 2015.jpg|Høvik kirke er et landmerke ved [[Europavei 18]] i Bærum.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
{{thumb|Høvik kirke - no-nb digifoto 20151117 00005 NB MIT FNR 16066.jpg|Kirken med [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]] i forkant.|L.S./[[Nasjonalbiblioteket]]|1956}}
'''[[Høvik (Bærum)|Høvik]]''', boligstrøk sør i [[Bærum kommune|Bærum]] med navn etter [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]] gård. Høvik omfatter området fra [[Solvikbukta (Bærum)|Solvikbukta]], [[Høvikodden]] og [[Høvikstranden]] i sørvest, nordover omkring [[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]] og [[Ballerud (gård i Bærum)|Ballerud gård]] og avgrenset i øst langs [[Holtekilen]] mot [[Strand restaurant (Bærum)|Strand]] og mot [[Stabekk (Bærum)|Stabekk]] av jordene på [[Store Stabekk (gård i Bærum)|Store Stabekk gård]].  


Høvik Verk ble anlagt som glassverk på Høvikstranden 1854 med glass- og lampeproduksjon og stålproduksjon frem til 1972 da Det norske Veritas overtok fabrikkbygningene og også bygde nytt. Høvik Verks skole 1873, Høvik skole 1897, Ramstad ungdomsskole 1962. Høvik Idrætsforening 1896 med idrettsplass øst for Glassverkåsen. Sarbuvollen kommunale bad 1902, nå småbåthavn. Bærum Seilforening med lokaler på Sarbuvollen 1961, Solvik båtforening i Solvikbukta. Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden 1968 med ny fløy – Sal Haaken – 2004. En rekke engineeringselskaper og småindustri etablerte seg langsmed Drammensveien fra oljeindustriens komme omkring 1970 («Engineering Valley»). Dampskipsforbindelse med Kristiania 1857–90. Rutebil (buss) til Oslo fra 1927. Høvik Vel 1902, Høvik Verk Vel 1915, Solvik og Omegn Vel 1927, Fagerstrand Vel 1935.
Utparsellering av Høvik- og Ramstadgårdene særlig etter at jernbanen kom i 1872, men ingen samlet bebyggelse før etter 1945. Jordene ble nedbygd ca. 1955 med variert husbebyggelse, blokker på [[Høvikkollen]] fra 1960-årene. [[Høvik stasjon]] 1874, [[Høvik kirke]] 1898. Landhandleri på [[Helvikmyra (Bærum)|Helvikmyra]] ved den «nye» [[Drammensveien (Asker og Bærum)|Drammensveien]] fra den kom i 1859, begynnende senterdannelse her fra 1906 med en rekke butikker og næringsaktivitet, [[Høvik kommunale bad]] 1911–81, postkontor i stasjonsbygningen ca. 1917–59, [[Høvik bibliotek]] fra 1923 ble revet 1961 pga. ny Drammensvei (E 18) og etablert i nytt bygg ved kirken 1972, nå ca. ti forretninger i «Høvik sentrum».
 
Næringsvirksomhet også på [[Ramstadsletta]] med f.eks. bensinstasjon, gartneri, Scandic Hotell og, i «[[Alabama (Bærum)|slottet Alabama]]» fra 1900, Teppeland. [[Ballerud (gård i Bærum)|Ballerud gård]] er etterhvert blitt omgjort til planteskole og deretter til [[Ballerud Hagesenter]] 1962, [[Ballerud golfbane]] 1992.
 
[[Høvik Verk]] ble anlagt som glassverk på Høvikstranden 1854 med glass- og lampeproduksjon og stålproduksjon frem til 1972 da [[Det norske Veritas]] overtok fabrikkbygningene og også bygde nytt. [[Høvik Verks skole]] 1873, [[Høvik skole]] 1897, [[Ramstad ungdomsskole]] 1962. [[Høvik Idrætsforening]] 1896 med idrettsplass øst for [[Glassverkåsen (Bærum)|Glassverkåsen]].  
 
[[Sarbuvollen kommunale bad]] 1902, nå småbåthavn. [[Bærum Seilforening]] med lokaler på [[Sarbuvollen]] 1961, [[Solvik båtforening]] i [[Solvikbukta (Bærum)|Solvikbukta]]. [[Henie Onstad Kunstsenter]] på Høvikodden 1968 med ny fløy – Sal Haaken – 2004. En rekke engineeringselskaper og småindustri etablerte seg langsmed Drammensveien fra oljeindustriens komme omkring 1970 («Engineering Valley»). Dampskipsforbindelse med [[Oslo|Kristiania]] 1857–90. Rutebil (buss) til Oslo fra 1927. [[Høvik Vel]] 1902, [[Høvik Verk Vel]] 1915, [[Solvik og Omegn Vel]] 1927, [[Fagerstrand Vel (Bærum)|Fagerstrand Vel]] 1935.
 
[[Josef Terboven]] hadde en sommerhytte oppført i heltømmer påHøvik, i Platheskogen rundt 200 meter vest for [[Sarbuvollen (Bærum)|Sarbuvollen]], sør for [[Båtstøjordet (vei i Bærum)|Båtstøjordet]] ved [[Holtekilen]]. Denne hadde blitt oppført av en general i [[Luftwaffe]] sommeren 1941, men da han ble overført til Østfronten senere samme år, ble den overtatt av Terboven som brukte denne hyppig. Fundamentene og det støpte badegulvet er fortsatt synlige i bakken. Hytta ble i 1947 kjøpt av [[Helge Ingstad]] som bolig, og han flyttet senere bygningen til [[Vettaliveien]] 24 på [[Vettakollen]] hvor den fortsatt står, påbygget en etasje.


{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{bm}}


[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Høvik| ]]

Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 13:50

Høvik kirke er et landmerke ved Europavei 18 i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Kirken med Drammensveien i forkant.
Foto: L.S./Nasjonalbiblioteket (1956).

Høvik, boligstrøk sør i Bærum med navn etter Høvik gård. Høvik omfatter området fra Solvikbukta, Høvikodden og Høvikstranden i sørvest, nordover omkring Ramstad og Ballerud gård og avgrenset i øst langs Holtekilen mot Strand og mot Stabekk av jordene på Store Stabekk gård.

Utparsellering av Høvik- og Ramstadgårdene særlig etter at jernbanen kom i 1872, men ingen samlet bebyggelse før etter 1945. Jordene ble nedbygd ca. 1955 med variert husbebyggelse, blokker på Høvikkollen fra 1960-årene. Høvik stasjon 1874, Høvik kirke 1898. Landhandleri på Helvikmyra ved den «nye» Drammensveien fra den kom i 1859, begynnende senterdannelse her fra 1906 med en rekke butikker og næringsaktivitet, Høvik kommunale bad 1911–81, postkontor i stasjonsbygningen ca. 1917–59, Høvik bibliotek fra 1923 ble revet 1961 pga. ny Drammensvei (E 18) og etablert i nytt bygg ved kirken 1972, nå ca. ti forretninger i «Høvik sentrum».

Næringsvirksomhet også på Ramstadsletta med f.eks. bensinstasjon, gartneri, Scandic Hotell og, i «slottet Alabama» fra 1900, Teppeland. Ballerud gård er etterhvert blitt omgjort til planteskole og deretter til Ballerud Hagesenter 1962, Ballerud golfbane 1992.

Høvik Verk ble anlagt som glassverk på Høvikstranden 1854 med glass- og lampeproduksjon og stålproduksjon frem til 1972 da Det norske Veritas overtok fabrikkbygningene og også bygde nytt. Høvik Verks skole 1873, Høvik skole 1897, Ramstad ungdomsskole 1962. Høvik Idrætsforening 1896 med idrettsplass øst for Glassverkåsen.

Sarbuvollen kommunale bad 1902, nå småbåthavn. Bærum Seilforening med lokaler på Sarbuvollen 1961, Solvik båtforening i Solvikbukta. Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden 1968 med ny fløy – Sal Haaken – 2004. En rekke engineeringselskaper og småindustri etablerte seg langsmed Drammensveien fra oljeindustriens komme omkring 1970 («Engineering Valley»). Dampskipsforbindelse med Kristiania 1857–90. Rutebil (buss) til Oslo fra 1927. Høvik Vel 1902, Høvik Verk Vel 1915, Solvik og Omegn Vel 1927, Fagerstrand Vel 1935.

Josef Terboven hadde en sommerhytte oppført i heltømmer påHøvik, i Platheskogen rundt 200 meter vest for Sarbuvollen, sør for Båtstøjordet ved Holtekilen. Denne hadde blitt oppført av en general i Luftwaffe sommeren 1941, men da han ble overført til Østfronten senere samme år, ble den overtatt av Terboven som brukte denne hyppig. Fundamentene og det støpte badegulvet er fortsatt synlige i bakken. Hytta ble i 1947 kjøpt av Helge Ingstad som bolig, og han flyttet senere bygningen til Vettaliveien 24 på Vettakollen hvor den fortsatt står, påbygget en etasje.


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Høvik (Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.