Høyfjellskommisjonen

Sideversjon per 8. mar. 2019 kl. 12:16 av Arnfinn Kjelland (samtale | bidrag) (Oppdatering)

Høyfjellskommisjonen var en særdomstol organisert ved lov av 8. august 1908. Den ble nedlagt ved utgangen av 1953.

Faksimile fra Aftenposten 6. oktober 1928: utsnitt av artikkel om Høyfjellskommisjonens befaringer sommeren 1928.

Kommisjonen skulle ordne rettsforholdet mellom staten og andre parter når det gjaldt høyfjells- og allmenningsgrunn. Den kunne med bindende virkning fastsette grenser mellom statens grunn og tilstøtende eiendommer. Avgjørelsene i Høyfjellskommisjonen kunne påankes til Høyesterett.

Forhandlingene startet opp i 1909 og den første dommen (vedrørende eiendommen Smyttestølen i Eidfjord i Hardanger), ble avsagt 1. desember 1910. I alt avsa Høyfjellskommisjonen 78 dommer og kjennelser.

Høyfjellskommisjonen hadde fem medlemmer med tre varamedlemmer. Den første lederen (1908-1911) var sorenskriver Nils Harald Berg Gabrielsen (1856-1934). Formann 1919-1933 var senere fylkesmann Alfred Ihlen (1877-1961), som ble etterfulgt av senere høyesterettsjustitiarius Sverre Grette (1888-1959), som innehadde vervet fram til 1936. Blant ekspertene som var med på å berede grunnen for Høyfjellskommisjonen var jurist og arkivar Gunnar Tank (1878-1942), som fortsatte som rådgiver for kommisjonen fram til 1919.

Galleri

Kilder