Hakavik kraftverk

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 14. jul. 2015 kl. 07:06 av Cnyborg (samtale | bidrag) (korr)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Hakavik kraftverk er et vannkraftverk fra 1922 ved innsjøen Eikerens vestre side, i Øvre Eiker kommune i Buskerud, like ved grensen til Vestfold. Det eies og drives av Statkraft.

Begrepene kraftverk og kraftstasjon brukes ofte noe om hverandre, dette gjelder også for Hakavik, men det offisielle navnet på hele anlegget, inkludert demninger, reguleringsmagasiner, tunneler, rørgater og så videre, er Hakavik kraftverk. Hakavik kraftstasjon er selve bygningen som kraften produseres i.

Kraftverket ble satt i drift for å produsere strøm til elektrifiseringen av Drammenbanen (Kristiania – Drammen). Dette var den første statlige elektrifiseringen av jernbanen i Norge. Strøm ble levert første gang 8. mai 1922 via en ledning fra Hakavik til Asker transformatorstasjon. I 1929 ble jernbanestrekningen videre til Kongsberg også elektrifisert, og i den forbindelse ble Skollenborg transformatorstasjon bygget (fredet).

Fra Hakavik går strømmen til Sundet koblingshus ved nordenden av Eikeren. Herfra går en kraftledning til Asker, og en til Skollenborg i Kongsberg / Neslandsvatn i Drangedal. (Fra 1965 går Asker–ledningen til nye Asker omformer, da Asker transformatorstasjon hadde for liten kapasitet. I dag benyttes den gamle transformatorbygningen i Asker som kunstgalleri, Galleri Trafo).

Kraftverket utnytter et fall på 389 meter fra Øksenvannet (med betong-gravitasjonsdam) til Eikeren. Det blir også overført vann fra Hajaren i Kongsberg kommune. Nedbørsfeltet er på 38,5 km². Vannet blir ført inn til kraftstasjonen i en bratt rørgate. Normal årsproduksjon er 21 GWh.

Hakavik er ett av kun to kraftverk i landet som produserer strøm kun til jernbaneformål (med frekvens 16 2/3 Hz), det andre er Kjosfoss kraftverk i Flåmsdalen i Aurland kommune.

Hakavik omfattes av prosjektet Kraftoverføringens kulturminner. Kraftstasjonsbygningen fra 1922 er fredet (arkitekt Sigmund Brænne), og selve ledningen ut fra anlegget har fortsatt en stor andel av originale master, liner og isolatorer i full drift.

Galleri

Kilder og referanser